Mye har bedret seg for studenter siden forrige undersøkelse for fire år siden. Generelt er studentene mer fornøyd med flere sider av studiet enn ved forrige undersøkelse. I dag ble SHoT 2026 lagt fram av studentsamskipnadene og Folkehelseinstituttet. Forsker Børge Sivertsen fra Folkehelseinstituttet pekte på at endringen fra første undersøkelse i 2010 viste en økning i psykiske plager. Men betydelige psykiske plager er på den annen side gått noe ned fra 2022 som var et toppunkt.
Hvert fjerde år legges SHoT, Norges største undersøkelse om studentenes helse og trivsel fram. Oppdragsgivere er studentsamskipnadene Sammen, (Vestlandet), SiO (Oslo) og SiT i Norge, (Trondheim). Folkehelseinstituttet gjennomfører undersøkelsen. 13 samskipnadsrapporter og 32 institusjonsrapporter på lokalt nivå bygger opp om den nasjonale rapporten.
Nyutnevnt statsråd Eileen Fugelsnes var ikke til stede på presentasjonen idag, som foregikk på Høyskolen Kristiania i Oslo sentrum. Den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren sendte en videohilsen der hun uttrykte at hun ser fram til å lese rapporten.
– Studietiden består både av oppturer og nedturer. Målet er ikke at studietiden skal være helt uten utfordringer. Både dere og jeg har et ansvar for at studentene skal ha en best mulig studietid, sa statsråden, idet hun takket samskipnadene for undersøkelsen.
Fra helsemyndighetene stilte statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Usman Ahmad Mushtaq. Han omtalte undersøkelsen som en temperaturmåler, og la vekt på at den måler trivselen hos dem som var unge under pandemien. I tillegg la han vekt på at gode rammer i studietiden gir grunnlag for helse og trivsel som man tar med seg videre.
Her er kort fortalt resultatene på plussiden:
Studentene er mer fornøyde med flere sider av studiet i 2026 enn i 2022. Tilfredsheten med undervisningen, det fysiske læringsmiljøet og egen arbeidsinnsats har økt i denne perioden, og flere av nivåene ligger også høyere enn i tidligere målinger. Sett i et lengre tidsperspektiv viser utviklingen at tilfredsheten med undervisningen har økt fra 59,5 prosent i 2018 til 68,4 prosent i 2026, med det fysiske læringsmiljøet fra 51,0 til 62,3 prosent og med egen arbeidsinnsats fra 47,3 til 61,6 prosent. Tilfredsheten med tilbakemeldinger har også økt, men er fortsatt lavere enn for de øvrige områdene.
De aller fleste føler seg godt mottatt som nye studenter. 91,2 prosent oppgir at de følte seg godt mottatt på studieprogrammet, opp fra 86,5 prosent i 2022.
Undersøkelsen viser også økt tilfredshet med flere sider av studiehverdagen. Studentene rapporterer høyere tilfredshet med undervisning, læringsmiljø og studiested enn tidligere. De fleste opplever å bli godt mottatt ved studiestart og å være del av et sosialt og faglig fellesskap.
På minussiden:
Omtrent én av fire rapporterer fortsatt dårlig livskvalitet, omtrent én av fem ligger over grenseverdien for psykiske plager, og rundt én av fire oppfyller kriteriene for insomni.
Kvinner rapporterer gjennomgående om høyere belastning på flere områder. Dette gjelder blant annet psykiske og somatiske plager, insomni, eksamensangst, spisevansker, diskriminering og seksuell trakassering. Menn rapporterer oftere blant annet om høyt alkoholinntak, snusbruk, narkotikabruk, pengespill og bruk av prestasjonsfremmende midler. Samlede gjennomsnitt skjuler derfor ulike utfordringsbilder og behov.
Seksuell trakassering og seksuelle overgrep utgjør fortsatt et alvorlig problem. Resultatene understreker behovet for fortsatt forebyggende arbeid og systematisk oppfølging. Selv om enkelte indikatorer viser en stabil eller svak bedring siden 2022, er nivåene fortsatt høye. Andelen som noen gang har opplevd seksuell trakassering, fortsetter å øke.
Ganske fornøyd med undervisningen
De fleste studentene var ganske eller svært fornøyd med undervisningen, 68,4 prosent. I 2026 mottok 10,4 prosent av studentene tilrettelegging på studiet, med en større andel blant kvinner enn menn. 10,2 prosent av studentene ønsket tilrettelegging på studiet uten å motta det.
Flere er litt redd for muntlige fremlegg eller for å ta ordet i faglige sammenhenger, over årene det har blitt målt i undersøkelsen. Andelen økte fra 39,3 prosent i 2010 til 49,4 prosent i 2022, før den falt til 41,9 prosent i 2026. Gjennom hele perioden var det en større andel kvinner enn menn som oppga slik selvrapportert studierelatert belastning.
29,2 prosent oppga å ha fått minst én psykisk diagnose, og andelen økte med alder og var større blant kvinner enn menn. I 2026 oppga 13,5 prosent angstlidelse og 11,7 prosent depressiv lidelse, med høyere andeler blant kvinner enn menn.
Angstlidelse var den hyppigst rapporterte diagnosen (13,5 %) etterfulgt av depressiv lidelse (11,7) og ADHD (7,0).
Føler seg isolert
I 2026 oppga 18,5 prosent at de ofte eller svært ofte savnet noen å være med. Andelen som ofte eller svært ofte opplevde ensomhet økte markant i 2021, før den falt til et lavere nivå i 2026 enn i 2022 og 2018. I 2026 oppga de fleste studentene at de har en del venner på studiestedet, mens 8,5 prosent oppga at de ikke har noen venner. Ensomheten er lavere enn under pandemien, men 12 til 19 prosent oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med, føler seg utenfor eller føler seg isolert. En betydelig andel har få eller ingen fortrolige venner på studiestedet. Sosial tilhørighet er relevant både som et mål på livskvalitet og som en mulig ressurs for læring, å søke hjelp og gjennomføring.
Svak nedgang i trakassering
Andelen som rapporterte seksuell trakassering siste tolv måneder, gikk fra 16,7 prosent i 2018 til 15,9 prosent i 2026, med klart høyere nivå blant kvinner enn menn. I årets undersøkelse mente 65,8 prosent at det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud, mens 54,1 prosent mente at det drikkes for mye i studentmiljøet. Støtten til flere alkoholfrie studenttilbud økte fra 2010 til 2026, mens oppfatningen om at det drikkes for mye i studentmiljøet falt fram til 2022 og deretter økte den noe.
Rapporten viser en studenttilværelse i endring, ifølge forsker Børge Sivertsen. Færre flytter til studiestedet, mange arbeider mye ved siden av studiene, digital undervisning og kunstig intelligens er blitt en integrert del av studiehverdagen, og studentmassen er mer sammensatt. For første gang er også studenters bruk av kunstig intelligens, KI, målt. Over halvparten (56 prosent) bruker KI minst flere ganger i uken for å forstå fagstoff. Rundt halvparten (47 prosent) mener at andre studenter går over grensen for bruk av KI innenfor reglene.
Få som svarte fra UiO
SHoT 2026 bygger på et nasjonalt utvalg, der 191 693 studenter ble invitert gjennom Helsenorge og 54 194 deltok. Antall som svarte fra Universitetet i Oslo, var 3841 av unversitetets 26 000 registrerte studenter.
Rektor ved Universitetet i Oslo Ragnhild Hennum kommenterer i en epost at det er viktig at Studentsamskipnadene i Norge gjennomfører SHoT-undersøkelsen. Samskipnadene skal levere gode velferdstjenester til studentene våre, og det krever kunnskap om studentenes helse og livserfaringer.
Videre skriver Hennum:
– For UiO er denne kunnskapen også viktig. Kvaliteten ved læringsmiljøet handler om hvor godt vi klarer å skape trygghet og felleskap for studentene våre. Vi har ekstra fokus på trivsel blant førsteårsstudentene gjennom en omfattende fadderordning ved studiestart, faglige og sosiale programseminarer, mentorordninger, og lavterskel studenttilbud og studiemestringskurs i regi av fakultetene og SiO. Det er gledelig å se at studentene sier de føler seg godt mottatt hos oss og at de er fornøyde med Oslo som studieby. Studentene våre er også mer fornøyde med undervisning, arbeidsmengde og fysisk læringsmiljø enn landsgjennomsnittet.
På spørsmål om ensomhet og mangel på venner blant studenter, svarer Hennum:
– Flere UiO-studenter enn nasjonalt engasjerer seg i studentfrivillighet og faglige foreninger, men UiO ønsker at enda flere skal engasjere seg, og jobber for å legge til rette for det i godt samarbeid med SiO. Det er registrert 300 foreninger ved UiO, og de bidrar sterkt til å lage møteplasser, vennskap og tilhørighet til studentmiljøet.
Hennum viser til det livssynsåpne samtalesenteret som ett lavterskeltilbud for studentene. UiO samarbeider også med SiO Helse, som er et tilbud for studenter som sliter med angst, bekymring og relasjoner.
- Jeg er glad for å se positiv utvikling på områder det har vært satset på de siste årene, knyttet til blant annet mottak ved studiestart og tilfredshet med studiet. Vi ligger også under landsgjennomsnittet for stryk til eksamen. Samtidig understreker funnene behovet for fortsatt målrettet arbeid for å styrke studentenes helse, trivsel og læringsvilkår. Utviklingen gir grunnlag for forsiktig optimisme, men ikke redusert innsats.
Studentlederen: Ikke i mål
Eva Franko Aas, leder av Norsk studentorganisasjon kommenterte tallene med at vi er på riktig vei, men ikke i mål.
– Mye blir bedre, men det er viktig at man ikke ser seg blind på bedring. Mange tall gir grunn til bekymring. Samtidig er det bra å se at de tiltakene som er gjort fungerer, bedringen har ikke kommet av seg selv, sier Aas. Hun holdt også fram hvordan dårlig økonomi går ut over hverdagen for studenter, og forverrer andre problemer.
Hun mente at institusjonene også kan bidra mer med å legge til rette for å henge med andre studenter.
Les mer i Uniforum:
Kronikk: Fra kritisk sans til etisk beredskap: Klare til statstjeneste?
Logg inn for å kommentere