– Jeg er egentlig ikke helt sikker, men jeg har ikke funnet noen andre fra Universitetet i Oslo siden Arne Næss, sier Anders Winroth.
The British Academy, Storbritannias nasjonale akademi for humaniora og samfunnsvitenskap, teller ca 1800 medlemmer og har tatt inn 92 nye i 2026. I tillegg til Winroth fra Norge er Anthony Brown, forskningsprofessor ved Norges arktiske universitetsmuseum tatt opp som medlem i år.
– Først og fremst er jeg beæret, og jeg er glad for at arbeidet jeg gjør blir verdsatt, sier Winroth.
Winroth foreleser i middelalder- og vikingtidshistorie, spesielt rettshistorie, lærdomshistorie og kirkehistorie.
– Hva betyr et slikt medlemskap rent praktisk?
– Ikke så mye egentlig, men det gir en mulighet til å skape nettverk. Akademiet har et hus i London hvor jeg kan dra og drikke te.
The British Academy er Storbritannias nasjonale akademi for humaniora og samfunnsvitenskap. Dette er det akademiet sier om seg selv:
«Fra kunstig intelligens til klimaendringer, fra å skape velstand til å forbedre livskvalitet – dagens komplekse utfordringer kan bare løses ved å utdype vår forståelse av mennesker, kulturer og samfunn.
Vi investerer i forskere og prosjekter i hele Storbritannia og internasjonalt, engasjerer offentligheten med nye perspektiver og debatter, og samler akademikere, myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn for å påvirke politikkutforming til beste for alle.
Vi er en registrert veldedig organisasjon. Vårt arbeid og våre forskningsstipender finansieres av den britiske regjeringen, store bidragsytere og individuelle donasjoner.»
Kilde The British Academy
Bedre forståelse av verden
British Academy sier i en pressemelding om nyopptaket, at kunnskapen de representerer er spesielt viktig i vår tid.
«På et tidspunkt hvor samfunnet strever med radikal usikkerhet i møte med teknologiske, økonomiske og miljømessige endringer, har humaniora og samfunnsvitenskap aldri vært viktigere. Innsikter fra økonomi, geografi og statsvitenskap hjelper oss å navigere geopolitiske spenninger, mens litteratur, historie og filosofi – for å nevne noen av disiplinene Akademiet representerer – gir næring til våre kreative næringer og hjelper mennesker til å forstå seg selv og hverandre bedre.»
Akademiet holder konferanser og distribuerer en del midler til forskning, særlig til yngre forskere. Også norske phd.-studenter kan søke disse midlene. Winroth vil ventelig få en rolle i vurderingen av tildelinger, men da ikke i søknader fra UiO hvor han vil være partisk. Han er glad for å kunne bidra i slike prosesser.
– Organisasjonen er ikke partipolitisk, men den har noe påvirkningskraft fordi den i stor grad styrer hvilken forskning som gjøres, sier Winroth. Han trekker en parallell til Forskningsrådet i Norge.
– Ingen av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning er innenfor ren humaniora, tildelingene fra humanistisk og samfunnsvitenskapelig panel gikk alle til samfunnsvitenskapene. Det er en form for styring.
– Så det blir den største effekten du får av medlemskapet?
– Jeg er allerede med i en del andre juryer for forskningssøknader, men ja. De fleste av oss som underviser eller forsker vil jo at det skal gjøres god forskning.
Les mer i Uniforum:
Regjeringen vil ha mer innovasjon i norsk forskning
Lyndal Roper fikk utdelt Holbergprisen av Sigrun Aasland
Universitetet i Oslo har flest med i finalerunden for nye forskingssentre
Logg inn for å kommentere