Forsiktig løfter Melissa Martin opp en liten maur med en pinsett. Hun setter den ned på en tynn film strukket over et lite prøveglass. På filmen begynner mauren å stikke og slippe ut gift.
– Fra en maur kan du få opptil 20 dråper med gift, forteller hun.
Innen dagen er omme har hun og fem andre førsteklassinger ved Lambertseter videregående skole i Oslo, samlet gift fra 75 maur og noen edderkopper.
– Dere har gjort en imponerende innsats, konstaterer Marius Filomeno Maurstad på Institutt for biovitenskap på UiO. Sammen med Robin Aasegg Araya, har han dette skoleåret gitt de seks elevene et innblikk i hvordan det er å forske på giftige insekter og edderkopper. Begge er stipendiater på Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.
Elevene møtte de to stipendiatene første gang på en introduksjonsdag på UiO i september. Siden den gang har elvene lest en bok om giftige dyr, deltatt i tre undervisningsøkter og tilbrakt fire hele skoledager sammen med forskerne. Den første av disse dagene fikk de være med ut i felten for å samle giftige insekter og edderkopper. Og en dag er blitt brukt til å lære å analysere giften og separere de ulike toksinene.
Hvor mange er i live etter fem minutter?
På den siste heldagssamlingen på Blindern, skal elevene finne ut hvordan to av toksinene i maurgiften virker.
Forsøket går ut på å se hvordan bananfluer reagerer på giften. Hvor mange har våknet til live etter fem minutter, og hvor mange av disse er i full vigør, eller tydelig ute av form. Hvordan står det til med fluene etter 30 minutter, og hvordan er tilstanden deres etter to timer?
En kontrollgruppe skal kun injiseres med vann, resten av bananfluene skal injiseres med en blanding av vann og gift.
Nael Hashari får prøve først. Bananfluene er for små til å kunne holdes fast med en pinsett, men de tåler å bli bedøvet med is. De bedøvde fluene ligger helt stille på en kald metallplate under mikroskopet.
Her dreier det seg om ørsmå størrelser. Til å injisere en mikroskopisk mengde gift i bananfluen, skal Hasari bruke et såkalt nanoinjekt med en nålespiss av glass som er så tynn at den er vanskelig å se med det blotte øye. Nålen skal stikkes inn under vingen i brystpartiet til den bittelille fluen.
– Dette er faktisk ganske vanskelig, innrømmer Hasari. Men etter et par forsøk lykkes han, og kan skyve fluen forsiktig ned fra nålen med en pensel.
– Du klarer ikke å kjenne at nålen går inn. Du må bare stole på at du stikker på riktig sted, konstaterer han.
De første fluene blir injisert kun med vann. Etter fem minutter har de fått tilbake varmen, og elevene konstaterer at samtlige er i full vigør igjen.
Bananfluene som får gift injisert i kroppen, går det ikke fult så bra med:
Etter fem minutter er mange av fluene paralysert, etter en halvtime enda flere. Men to timer etter at giften ble injisert virker det som om fluene kvikner til igjen.
– Resultatet tilsier at dette toksinet fungerer, men at fluene kommer seg igjen etter en noen timer, konkluderer Marius Filomeno Maurstad.
De tre elevene som har testet et annet toksin sammen med Robin Aasegg Araya, har fått et annet resultat. Her var nesten alle bananfluene i live og i full vigør allerede etter fem minutter.
Økt kreftrisiko etter hjertetransplantasjon
– Dette har vært veldig stas for elvene, konkluderer realfagslærer Kim Granholt. Han beskriver de to stipendiatene som har undervist elevene som superflinke, både som fagpersoner og pedagoger.
I tillegg de seks elevene som har fått undervisning på Institutt for biovitenskap, har fire av elevene hans fått undervisning på Rikshospitalet og fem på Hylleraas-senteret på Kjemisk institutt.
På hjerteavdelingen på Rikshospitalet har elevene fått møte forskere som prøver å finne ut hvorfor hjertetranplanterte har større risiko for å utvikle kreft, mens elevene på Hylleraas-senteret har jobbet med forskere som utvikler et KI-program for analyse av blodprøver
14 av 15 vil fordype seg i realfag
De femten elevene deltar i et pilotprosjekt hvor målet er å få flere elever i videregående skole til å fordype seg i realfag. At prosjektet fungerer etter hensikten, er realfagslæreren ikke i tvil om.
På Lambertseter videregående skole har 28 prosent av førsteklassingene valgt å gå videre med fordypning i realfag. Blant de femten som har deltatt i pilotprosjektet er det kun én som ikke har valgt fordypning i realfag i andre klasse, forteller han.
Granholt håper at dette kan bli et varig tilbud på skolen.
– Det avhenger selvfølgelig av at man finner forskere som er villige til å bruke tid på elevene. Det er også et økonomisk spørsmål, sier han og viser til at skolen har brukt en vikar til å dekke den ordinære undervisningen hans.
Også de to stipendiatene er positive. De beskriver elevene som gira og interesserte.
– Som ph.d.-stipendiater har vi 1600 timers undervisningsplikt. Å få jobbe med denne gjengen har vært strålende, sier Robin Aasegg Araya.
Ikke bare for nerder
Prosjektet administreres av Naturfagssenteret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Leder Merethe Frøyland forteller at Naturfagssenteret lenge har syslet med en idé om å gi undervisning på UiO til spesielt interesserte skoleelever.
At pilotprosjektet ble et tilbud til elever på Lambertsenter skole, skyldes at Frøyland fikk nyss om at realfagslærer på skolen Kim Granholt og kjemiprofessor Steven Wilson på UiO hadde en lignende ídé.
– Dette er et prosjekt for elever som er spesielt interesserte i et fag. Målet er å vise dem hva UiO kan tilby og inspirere dem til å gå videre med realfag, sier hun og legger til:
– Kanskje vil de også oppdage at alle typer mennesker jobber med realfag på universitetet, ikke bare de nerdene noen har assosiasjoner til.
Frøyland forteller at prosjektet vil bli videreført til høsten. Målet på sikt er å få med samtlige institutter på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og enda flere videregående skoler.
At dette vil være vel anvendte penger for UiO, er Frøyland ikke i tvil om.
– Som forsker skal du også kunne formidle til allmenheten. Å øve på å formidle til elever i videregående skole er ikke så dumt. Og ikke minst tror vi jo at dette prosjektet vil bidra til at flere får lyst til å studere realfag på UiO.
Logg inn for å kommentere