Benkeradene var nesten fullsette, då rektor Ragnhild Hennum stilte opp på allmøte om utdanning saman med viserektor Berit Karseth på Scene HumSam i formiddag. Med i panelet var også leiaren for Studentparlamentet Milad Rezvan og prodekan Knut Mørken ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet. Kommunikasjonsrådgjevar Arild Blomqvist på UiO losa heile panelet gjennom spørsmål som hadde mest med utdanning å gjera.
Rektor Ragnhild Hennum tok utgangspunkt i dei to store byggjesakene på UiO for tida Livsvitskapsbygningen i Gaustadbekkdalen og Vikingtidsmuseet på Bygdøy.
– De har sikkert registrert i media at me har vore ueinige med Statsbygg om husleiga. I statsbudsjettet for 2026 fekk me kompensert for husleiga, og i dag har me skrive under på kontrakten med Statsbygg, opplyste ho. Og i april skal folk frå Farmasibygningen flytta inn. Eg har snakka med to stipendiatar som er veldig fornøgde, fortalde ho.
Også når det gjeld bygginga av Vikingtidsmuseet, meinte ho at alt går på skinner.
– Alt går etter planen når det gjeld vikingskipa, sa ho.
Samtidig var ho opptatt av å få fram at UiO også er i gang med å leggja ein plan for kva som skal skje med lokala på Nedre Blindern når mange i løpet av året flyttar inn i Livsvitskapsbygningen.
– No er masterplanen for bygg og eigedom på UiO i ferd med å bli revidert.
For Ragnhild Hennum var det også viktig å få fram korleis den økonomiske situasjonen til Universitetet i Oslo er for tida.
– I heile sektoren merkar dei at det er stram økonomi. Alle einingane hos oss jobbar hardt med dette, og alle har budsjetta sine i balanse. Det er nødvendig å stabilisera økonomien. Hos oss er økonomien godt kontrollert og organisert. Det er ingen dramatikk i det, roa ho ned med.
Det var utdanning som var hovudtemaet på allmøtet. Og det tok også leiaren for Studentparlamentet Milad Rezvan tak i. Han peika først på forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aaslands utsegn om at dei unge måtte tenkja med hovudet og ikkje berre med hjartet når dei bestemmer seg for kva utdanning dei skal ta.
– Eg trur alle studentar tenkjer med både hovudet og hjartet sitt. Det kjem an på kva klasse du kjem frå, kva kjønn du har og kva etnisk bakgrunn du har. Fleire av dei tenkjer at dei må ha ei veldig god utdanning for å få ein relevant jobb, sidan dei har ein annan hudfarge, trekte han fram. Milad Rezvan peika på at det same arbeidslivet som universitetet gjennom stortingsmeldingar og tildelingsbrev blir bedne om å samarbeida tettare med, er også det arbeidslivet der studentar med innvandrarbakgrunn blir diskriminerte, sjølv når dei har same utdanning og kvalifikasjonar.
– Når me skal forma utdanningsløp, er det arbeidslivet sine behov som skal styra – eller universitetet si særlege rolle som kritisk og uavhengig institusjon?, spurte han.
– Kunnskap er berebjelken vår
For viserektor for utdanning Berit Karseth var det viktig å visa fram UiO som ein kunnskapsinstitusjon.
– UiO gir forskingsbasert utdanning, Derfor må me gi dei tilgang til gyldig kunnskap. Slik får dei nødvendig kompetanse. I dag er det eit stort kunnskapstilfang. Me må vera ein institusjon som det kan stolast på. Kunnskap er berebjelken vår, understreka ho.
Kvalitet bør telja meir enn i dag
Ragnhild Hennum la vekt på at utdanning er ein sentral del av verksemda til Universitetet i Oslo. Men ho er ikkje nøgd med det nye systemet som Kunnskapsdepartementet ber dei styra utdanninga etter.
– Den nye modellen legg mykje vekt på studiepoeng. Me meiner at kvalitet bør telja meir enn i dag. Økonomi tel også. Når det gjeld fag må me tenkja meir kvalitet og mindre pengar. Systemet tvingar oss i ei bestemt retning, vedgjekk ho lett resignert.
– Me kan ikkje leggja det ned
Prodekan Knut Mørken ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet var open om at heller ikkje alle fag var like populære blant studentane på fakultetet hans.
– Hos oss er det kjemi som slit. Men me kan ikkje leggja det ned. Det er eit for viktig studium for det, slo han fast.
Samtidig peika han på andre realfag som har stor suksess ved å tilpassa faget til studentar som ikkje er vande med å læra seg realfag for å nå breiare ut.
– Astrofysikk har 600 studentar på det studiet. Poenget til initiativtakaren Øystein Ellgarøy er å visa naturvitskapleg tankegang og få alle til å forstå det, fortalde han.
For Berit Karseth var det ein ting som tel aller mest.
– Det er viktig å oppretthalda eit breiddeuniversitet med kapasitet til tverrfaglege studium.
– Alle studentar skal ha eit tilbod
Studentleiar Milad Rezvan meinte at medverknad frå studentane var essensielt.
– Det er viktig at me får eit ord med i laget på korleis tilbodet skal vera. Heilt sidan 1902 har studentane hadde rett til medverknad. Det er kjempeviktig at dei ser rolla som breiddeuniversitet. Alle studentar skal ha eit tilbod, understreka han.
Ragnhild Hennum tok opp spørsmålet om Chat GPT og kunstig intelligens og kva plass den skal ha i undervisninga.
– De må bruka UiO GPT. Den er ikkje basert på tjuveri, la ho vekt på.
– Universitetsbiblioteket og IT-avdelinga byggjer opp introduksjonskurs for tilsette om KI, om kva dette er og korleis det kan brukast, fortalde ho. Hennum kunne også visa til eigne erfaringar frå Det juridiske fakultetet.
– Eg kjem frå juss, og mange av studentane våre får klubba som dommarfullmektig etter studia. Nokre fag utforskar bruk av KI på eksamen og får det til. Det er dit me vil. Men ein partnar i Advokatforum har sagt til meg: De skal læra studentane metode og kritisk tenking. Så kan me læra dei alt det tekniske med KI, fortalde ho.
Vil auka rekrutteringa
Berit Karseth ville gjerne ha fleire studentar på ulike fag.
– Me skal prøva å gjera noko for å auka rekrutteringa. Det er viktig å sjå at det kan gjerast. Samtidig må me prioritera.
Ragnhild Hennum fylgte opp
– Den økonomiske situasjonen på fakulteta er slik at dei ikkje kan seia ja til alt. Det er viktig at fakulteta må få drifta sjølve.
– Studentane brukar mindre tid på studia
Det var også ein annan ting på Universitetet i Oslo som studentleiar Milad Rezvan gjerne ville slå eit slag for.
– Studentane brukar i dag mindre tid på studia. 65 prosent av dei jobbar ved sida av. Å høyra til på eit fag på eit universitet eller fakultet er svært viktig. Då er det viktig å engasjera seg i eit studentfellesskap, som til dømes studentorganiasjonar og studentkjellarar. Felleskulturar på tvers av universitetet får studentane til å forstå at dei burde møtast oftare, syntest han.
Vil ha kutt nedbetalt over fleire år
Allmøtet enda med ein kort spørjerunde. Ein av dei som fekk stilla spørsmål var Bjørnar Sæther, professor i samfunnsøkonomi ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet.
– Me har opplevd massive kutt i lauslønn og i undervisninga. Eg vil be om at Universitetet vurderer om det er mogleg å gjera kutt over to år og ikkje berre frå eitt år til eit anna, var rådet hans.
Der måtte rektor Ragnhild Hennum skuffa han og andre som strir med dårlege budsjett på UiO.
– Pengane er bundne opp til lønn eller lauslønn til folk. I tillegg til intern husleige. UiOs budsjett er eit generert budsjett. Me kan ikkje gjera noko anna enn det Kunnskapsdepartementet instruerer oss om å gjera. Elles blir me sett under administrasjon, svarte ho.
Les meir i Uniforum:
Feiret 100 nye studieplasser i kvanteteknologi
Sigrun Aasland: – Velg utdanning med hodet, ikke med hjertet
Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen
(Oppdatert 13.02.2026 kl. 18.52)
Logg inn for å kommentere