De to får midler fra EUs støtteordning Consolidator Grant.
Professor i statsvitenskap Tore Wig har fått penger fra EU i fem år framover til et forskningsprosjekt om hvordan autoritære regimer truer vitenskapelig kunnskap.
– Jeg vil finne ut hvordan autoritære regimer og ledere påvirker vitenskapen, det vil si om det at regimer er autoritære har noe å si for hva forskningen finner ut på ulike områder, sier Wig i en pressemelding fra SV-fakultetet ved UiO.
Mer spesifikt vil han blant annet se på dette:
– Har det noe å si for samfunnsforskningen i USA at landet går i autoritær retning? Kina produserer mye forskning, men ville landet gjort det enda bedre hvis det var et demokrati? Vil vitenskapelig fremskritt gå saktere hvis flere land i verden blir autokratiske? Prosjektet vil bruke store data, kunstig intelligens og nye statistiske metoder for å forstå disse tingene, forteller han.
Wig understreker at denne forskingen er viktig fordi stadig mer vitenskap foregår i autoritære land. Blant annet går vitenskapens «supermakt», USA, i autoritær retning.
– Kina, som et etablert ettpartidiktatur, satser tungt på forskning i ulike fag. Vi må forstå hvilken innvirkning det har på kunnskapen vår om verden at stadig flere land går i autoritær retning, sier han.
Dilemmaer i klimapolitikken
Den andre mottakeren av EU-stipendet er forsker Manjana Milkoreit ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. I et femårig prosjekt skal hun se på misforholdet mellom at klimaendringer krever langsiktig planlegging, mens offentlige institusjoner ofte har kortsiktige handlingsrom, og hvordan dette gjør det vanskelig å få til effektiv global styring.
Ifølge Milkoreit kan dette ha store konsekvenser for menneskelig velferd på en klode i endring, og hun er svært fornøyd med å bli tildelt denne støtten til forskningen sin.
– Det er en stor ære og en klar tillitserklæring og motivasjon til å tenke nytt om hvordan vi som samfunn kan styre langsiktige farer forbundet med klima- og jordsystemer. Forskningsmidlene gir meg friheten til å undersøke spørsmål som både er vitenskapelig utfordrende og samfunnsmessig presserende, sier Manjana Milkoreit i en pressemelding.
Milkoreit forklarer også hvorfor hun mener denne forskningen er svært viktig.
– Mange av de farligste klimarisikoene, som terskelverdier (tipping points), utspiller seg over tiår eller århundrer, mens våre politiske og institusjonelle systemer er innrettet mot kortsiktighet. Dette misforholdet skaper reelle blindsoner og alvorlige trusler mot vår velferd, utvikling og sikkerhet. Hvis vi skal beskytte nåværende og kommende generasjoner, trenger vi styringsformer som kan forutse og respondere på langsiktige, ikke-lineære endringer, sier Milkoreit.
Suksessrate på 25 prosent
ERC Consolidator Grant er på to millioner euro og prosjektene varer i fem år. SV-fakultetet hadde åtte søkere i denne runden, som hadde søknadsfrist i januar 2025. Fire av disse var til intervju, og nå får to finansiering. Det gir en suksessrate på 25 prosent. Suksessraten for ERC ved UiO som helhet og i Norge har tidligere år vært på rundt 13 prosent, går det fram av pressemeldingen fra SV-fakultetet.
Logg inn for å kommentere