En sniktitt i Livsvitenskapsbygningen

I april flytter de første UiO-ansatte inn i Livsvitenskapsbygningen. Uniforum har fått en omvisning i lokalene som snart er innflyttingsklare.

NATUR OG KULTUR: Tre trær skal få vokse seg store inne i Livsvitenskapsbygningen. Trappepyramiden som omkranser dette treet er av den newzealandske kunstneren Jess Johnson.

Foto: Ola Gamst Sæther

Mandag 2. mars skal håndverkerne ha lagt siste hånd på verket i byggetrinn én i Livsvitenskapsbygningen, Norges største frittstående universitetsbygning.

– Bygningen er 70 meter bred, og lengden på bygningen tilsvarer to ganger Slottet i Oslo, bemerker prosjektdirektør Sven Wertebach.

Han har sammen med kommunikasjonsleder for byggeprosjektet Eva Kvandal og prosjektleder for overlevering og brukermedvirkning Anders Kalstad tilbudt Uniforum en omvisning i de snart ferdigstilte lokalene i byggetrinn én.

Fargepaletten på Blindern

Byggetrinn én ligger i motsetning til det man kanskje kunne tro, midt i bygningen og omfatter felt fire, fem og seks av i alt 8 felt. Vi starter omvisningen i felt fire hvor Farmasøytisk institutt om alt går etter planen, skal flytte inn i april.

– Legg merke til grønnfargen på veggen, bemerker kommunikasjonsleder Eva Kvandal.

FRAKKESTASJON: De to hullene er til skitne laboratoriefrakker. Stasjonen har også et skap med rene frakker. Grønnfargen på veggen indikerer at vi er i felt fire i lokalene til Farmasøytisk institutt.

– I midten av hvert felt finner du en teknisk kjerne med sjakter og tekniske rom. Hvert felt har en hovedfarge som går igjen i midtveggene og i fellesarealer som pause- og møterom, påpeker hun.

Kvandal forteller at fargene som er brukt, er de samme som arkitektene brukte på Blindern på 1960-tallet.

– Folk kjenner igjen fargene, kommenterer hun.

De tre tar oss med for å se på laboratorier, arbeidsplasser og fellesrom.

Som tidligere omtalt i Uniforum er samtlige toaletter i bygningen fellestoaletter.

Les mer i Uniforum: ∗ Livsvitenskapsbygningen: Statsbygg snur i toalettsak

HVITE LABORATORIER: De fleste laboratoriene har en lys innredning.

Når vi blir usikre på hvor i bygningen vi er, gir fargen på midtveggen oss en pekepinn. Er det en lys blåfarge, har vi beveget oss inn i felt fem, og er fargen brun er vi i felt seks.

Inne på laboratoriene er det meste hvitt, men benkeplatene har etter ønske fra brukerne fått en lysegrå farge som er litt lettere å jobbe mot, blir vi fortalt.

– Vi har også noen svarte laboratorium, påpeker Anders Kalstad.

Dette er laboratorier som kan brukes når strengt kontrollerte lysforhold er et poeng.

SVARTE LABORATORIER: Skiltet med "Mørkerom Suntest" på døra indikerer at dette er et rom som brukes til å teste hvordan materialer og organismer reagerer på UV-stråling.

Alle kontorarbeidsplassene har heve-senkebord. I Livsvitenskapsbygningen skal de fleste ansatte sitte i åpne landskap, mange steder sammen med master- og phd.-studenter.

Når mange sitter sammen blir god akustikk ekstra viktig. Prosjektdirektør Sven Wertebach beskriver tiltakene som er gjort for å sikre god akustikk, som vellykkede.

– Alle innvendige tak har fått lydisolerende plater, forteller han.

Vi observerer dessuten at det er akustiske plater på veggene i de fleste av rommene vi er innom.

AKUSTISKE SKILLEVEGGER: Lyddempende skillevegger skal bidra til å redusere støy i kontorlandskapene.

Men det er også noen cellekontorer i bygningen. Og sitter du i landskap, og trenger å jobbe uforstyrret en stund, kan du bruke et av de små stillerommene i lokalene,

Dessuten finner du mange steder i korridorene små sittegrupper, Kvandal kaller dem sosiale soner.

SOSIAL SONE: Sitteplassene i denne korridoren får lys inn fra en av de mange utendørs lysgårdene i Livsvitenskapsbygningen.

Trenger du å ta en telefon, og ikke vil forstyrre de andre i landskapet, kan du sette deg her. Tanken er også at de sosiale sonene skal være møteplasser hvor folk kan sette seg ned og slå av en prat.

– For arkitektene har konvergens vært en grunnidé. Tanken er at de mange uformelle møteplassene skal bidra til økt tverrfaglig samarbeid, sier Kvandal.

KJØKKEN I ULIKE STØRRELSER: I dette kjøkkenet skal det komme to store bord under lampene. Dette er et rom som skal brukes både som pause- og som møterom.

Vi passerer et av de mange kjøkkenene i bygningen, 26 totalt, blir vi fortalt. Rommene er av ulik størrelse, men kjøkkeninnredningen er den samme: vask, oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, kjøleskap, avfallsbeholdere og skap til diverse kjøkkenutstyr.

BAK BARDISKEN: I studentpuben står fra venstre prosjektdirektør Sven Wertebach, prosjektleder Anders Kalstad og kommunikasjonsleder Eva Kvandal.

Neste rom på programmet er Studentpuben i andre etasje, med Faculty-klubben for de ansatte, vegg i vegg. Den store studentpuben har fått en lang bardisk. Vi merker oss trespilene på kortveggen mot Faculty-klubben og får opplyst at disse i tillegg til å være dekorative, virker lyddempende.

De tre øverste etasjene er forbeholdt ansatte og høyeregradsstudenter, mens bachelorstudentene har fått arbeidsplassser og undervisningsrom i de to nederste etasjene, får vi vite.

I første og andre etasje i byggetrinn én ligger også lokalene våre tre omvisere omtaler som allmenningen. Det vil si de lokalene som er åpne for publikum. I allmenningen finner du blant annet biblioteket, kantina og hovedinngangen.

BIBLIOTEKET I ALLMENNINGEN: Nederst på bildet skimtes et av de tre trærne som skal få vokse seg store inne i Livsvitenskapsbygningen.

Biblioteket er neste stopp på runden vår. En massiv trapp fra andre etasje og ned i biblioteket, danner et amfiteater som skal kunne brukes til konserter og andre arrangementer. Scenen vil kunne skilles fra resten av biblioteket av et teppe i taket som kan dras ut fra veggen ved behov.

– Langs mesaninen over biblioteket har studentene fått ca. 200 arbeidsplasser, opplyser Kvandal.

Også i de røde mursteinsveggene i allmennningen er det lyddemping. Når vi stikker fingeren inn mellom mursteinene, kjenner vi at det ligger akustisk polstring mellom steinene. Akustisk muring, kaller Kalstad det.

I LYSGÅRDEN: Livsvitenskapsbygningen har elleve kalde og fem varme lysgårder. Tre av de varme, det vil si innendørs lysgårdene, får hvert sitt tropiske tre.

Inne i biblioteket er det plantet to trær. Tilsammen skal allmenningen få tre slike trær. Trærne har ikke noe norsk navn. På latin er navnet Bucida buceras, ifølge Kalstad. Kvandal forteller at planten på engelsk omtales som black olive eller shady lady.

– Dette er en tropisk tresort som vi har valgt fordi den trives godt innendørs og er kjent for å ikke ha allergener, sier hun og opplyser at de samme trærne vokser i Østbanehallen i Oslo.

UNIVERSELL UTFORMING: Metallrundingene i betonggulvet forteller blinde og svaksynte at trappen nærmer seg.

Hele første etasje har slipt betong på gulvet. Dette er offentlige lokaler hvor det er gunstig med et gulv som tåler litt røffere bruk.

De tre publikumsheisene i bygningen er lett gjenkjennelige. Betongen er forskalet på en måte som gir overflaten en bølgestruktur.

Vi tar en rask titt inn i kantina som vil få plass til mange hundre mennesker.

– Fra både kantina og biblioteket vil det være utgang til terrasser, opplyse Kvandal.

En sømløs overgang mellom inne og ute er også noe arkitektene har vært opptatt av, får vi vite.

– Dette blir en velutstyrt kantine, sier Kvandal og røper at mange brukere har uttrykt glede over å høre at kantina skal ha egen pizzaovn.

ROM FOR TRO OG TANKE: – Dette er et rom som skal kunne brukes av folk med ulike livssyn, poengterer Anders Kalstad, prosjektleder for overlevering og brukermedvirkning.

I første etasje er det i tillegg et rom for tro og tanke, med et forværelse for rituell vask. Retningen til Mekka er markert på gulvet, men bortsett fra dette er det ingen religiøse symboler i rommet.

– Dette er et rom som skal kunne brukes av folk med ulike livssyn, sier Kalstad.

HARVARD: Et av auditoriene innenfor allmenningen har fått det foreløbige navnet Harvard fordi formen er lik den til auditoriene på Harvard.

Fra allmenningen er det også dører inn til et innovasjonsrom for studentene og til auditoriene.

– I auditoriene er det valgt litt sterkere farger, påpeker Kvandal.

Arkitektenes tanke, forteller hun, er at dette er farger som gir energi, og som passer i rom hvor du ikke skal oppholde deg veldig lenge.

Det fineste auditoriet har fått det foreløpige navnet Harvard, fordi formen ligner et typisk Harvard-auditorium. Dette er et auditorium som ifølge Kvandal, skal brukes til spesielle anledninger som for eksempel disputaser, men dette laboratoriet vil også bli brukt til vanlige forelesninger

ET AV FLERE KUNSTVERK: Betongkunstneren Benedikte Thallaug Wedset arbeider på Ann Lislegaards verk Teleport. Dette er et av flere kunstverk som skal pryde Livsvitenskapsbygningen.

Vi avslutter omvisningen foran hovedinngangen. Her møter vi betongkunstner Benedikte Thallaug Wedset som sammen med en assistent, er i gang med å fjerne isoporrester fra smale sirkler i betonggulvet.

Sirkelene er en del av kunstneren Ann Lislegaards verk Teleport. Thallaug Wedset forteller at isoporen ble brukt til å lage sirklene i gulvet da betonggulvet ble ferdigstøpt. Når isoporrestene er fjernet, skal hele gulvet poleres, og så skal det plasseres lys nede i ringene. Oppe under taket skal det henges opp ringer med samme diameter som ringene på gulvet.

Tilsammen skal rundt 1500 UiO-studenter og rundt 1000 UiO-ansatte flytte inn i Livsvitenskapsbygningen. Velger de å bruke hovedinngangen, vil kunstverket Teleport være det første de ser når de kommer inn.

Farmasi og kjemi flytter inn først

Fra Gunnar Dick, som har tittel underdirektør mottaksprosjekt Livsvitenskapsbygget på UiOs ansatteside, får vi den foreløbige innflyttingsplanen for Livsvitenskapsbygningen:

I mars vil driftsteamet fra UiOs Eiendomsavdeling starte opp drift og renhold og legge til rette for innflyttingen. I midten av april begynner Farmasøytisk institutt og Kjemisk institutt å flytte inn. Flyttingen skal skje gradvis fra 15. april med et tyngdepunkt ved semesterslutt i mai-juni. Universitetsbiblioteket flytter inn i juni 2026.

Innflyttingen i byggetrinn to skal starte i i juli, mens byggetrinn tre først vil være klar for innflytting etter årskiftet i 2027. Detaljerte innflyttingsplaner for de to siste byggetrinnene kommer ifølge Dick, på nyåret i 2026.