Akademikerne og Unio mener at høy utdanning må gi større uttelling, og at fordelingen av hele den økonomiske rammen må skje lokalt på arbeidsplassene. Staten har gitt alle organisasjonene det samme tilbudet, som innebærer både et lokalt og et sentralt tillegg.
Begge organisasjonene har gjort det klart at de ikke er villige til å fire på kravet om at hele rammen for oppgjøret må fordeles lokalt på arbeidsplassene, og dermed kan det gå mot streik i år som i fjor.
LO mener tvert imot at alle pengene må fordeles sentralt, mens YS ønsker både en sentral pott og en lokal pott.
Akademikerne: – Gir for liten uttelling med høyere utdanning
Når Akademikerne vil at hele lønnspotten må fordeles lokalt på arbeidsplassene, er grunnen at de mener det er nødvendig for å holde på dyktige ansatte.
– Utdanning må i større grad lønne seg i staten. I dag gir det for liten uttelling med høy utdannelse. Lønnsgapet mellom staten og privat sektor er for mange grupper rundt 2-300 000 kroner, sier leder for Akademikerne Stat Aud Tønnessen Nordli i en pressemelding.
Fjorårets oppgjør endte med streik fordi staten ville ha LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat over i like avtaler.
Fram til da hadde Unio og Akademikerne hatt en felles tariffavtale med staten. Avtalen innebar at fordelingen mellom lokale og sentrale tillegg skulle bestemmes for ett år av gangen i forhandlinger mellom staten og organisasjonene. De to organisasjonene ønsket å beholde avtalen, men som i år ønsket de gjennomslag for at hele medlemmenes pott fordeles lokalt hvert år.
Både Akademikerne og Unio gikk til streik. Begge streikene ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, som betyr at Rikslønnsnemnda pålegger de streikende å gå tilbake i jobb og dikterer lønnsoppgjøret uten forhandlinger. Organisasjonene fikk beholde sin egen tariffavtale. De fikk også gjennomslag for at hele deres lønnspott skulle fordeles lokalt i fjorårets lønnsoppgjør.
Akademikerne forhandler blant annet for Tekna, Samfunnsviterne og Den norske legeforening.
UNIO: – Lokale utfordringer
Som Akademikerne, mener Unio at lokale lønnsforhandlinger er avgjørende for statlige virksomheters mulighet til å holde på dyktige ansatte.
De mener også det har vist seg at lokale forhandlinger gir en rettferdig fordeling.
– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, sier leder av Unio Stat Steinar A. Sæther i deres pressemelding.
Ifølge ham er det dokumentert at ansatte med universitets- og høgskoleutdanning har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten, og organsisasjonen krever at spesielt disse gruppene skal få høyere lønn.
Unio omfatter forbund som Forskerforbundet og Akademikerforbundet.
LO sier nei til større lønnsforskjeller
LO Stat mener derimot at hvis mer av pengene skal fordeles på arbeidsplassene, vil konsekvensen fort bli en mindre rettferdig fordeling.
– All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den mest rettferdige fordelingen, sier leder i LO Stat Elisabeth Steen i en pressemelding.
Hun påpeker at LO Stat representerer hele bredden av statsansatte, og ikke bare de med høy utdanning. Noen er høytlønte, og noen er lavtlønte.
– Det tar vi hensyn til i våre prioriteringer. Vi mener staten også må tenke helhetlig og ikke legge opp til økende lønnsforskjeller, sier hun.
LO Stat forhandler blant annet på vegne av Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Handel og Kontor.
YS: – Viktig at man ser staten som helhet
YS Stat har inntatt en mellomposisjon og krever penger til fordeling både sentralt og lokalt.
Som LO, er de imidlertid opptatt av at ikke lønnsforskjellene må bli for store.
– Det er viktig for oss at man ser staten som en helhet. Alle grupper må oppleve en god lønnsutvikling, fordi alle er like viktige for å løse oppdraget. Det ansvaret tar vi i YS Stat ved hvert oppgjør. For store ulikheter i lønn bygger ikke oppunder gode leveranser i virksomhetene, sier YS Stats leder Jens B. Jahren.
YS består blant annet av forbundene Delta og Stafo.
Fare for streik
Unio og Akademikerne gjør det klart at de ikke vil godta tilbudet staten har gitt.
Til Khrono sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne Stat, at de ikke vil fire på kravet om at alle pengene skal fordeles lokalt.
– Vi ble møtt med dette kravet i 2022 og 2023 også, så vi håper selvsagt å finne en løsning. Men fra vårt ståsted er dette et helt absolutt krav.
Leder av Unio Stat Steinar A. Sæther, som også leder forskerforbundet, sier det kan gå mot streik hvis ikke staten bøyer av.
– Hvis alle står på sitt, så blir man ikke enige. Så det er jo en reell fare for at vi havner i mekling, og at det blir konflikt hvis ingen firer, sier han.
Leder av LO Stat Elisabeth Steen venter krevende forhandlinger, og hun poengterer at partene står langt fra hverandre. Hun vil imidlertid ikke svare på hvor sterkt kravet om at alle penger skal fordeles sentralt er.
– Nå skal vi forhandle, og det har jeg ikke tenkt å gjøre via media, sier Steen til Khrono.
Forhandler bare om penger i år
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, mens fjorårets lønnsoppgjør var et hovedoppgjør.
Ved hovedoppgjørene blir tariffavtalene revidert, mens mellomoppgjørene bare handler om lønn.
Forhandlingsfristen for dette oppgjøret er ved midnatt 30. april. Oppnås ikke enighet, går oppgjøret til mekling.
Logg inn for å kommentere