Det er tre av spørsmålene Uniforum har stilt i et felles intervju med rektorkandidatene ved Universitetet i Oslo.
Mandag 24. mars ble det åpnet for å avgi stemme digitalt i rektorvalget, og valget varer fram til fredag 4. april. Valget står mellom jussdekan Ragnhild Hennum, medisindekan Hanne Flinstad Harbo og direktør ved Kreftregisteret Giske Ursin.
Alle ansatte og studenter har stemmerett, og stemmene kan endres fram til fristen for å stemme går ut fredag klokken 8.00.
I et felles intervju har kandidatene fått oppsummere hvordan de selv mener at de skiller seg fra hverandre på noen viktige områder.
Uenige om grensene for ledelse
Som Hanne Flinstad Harboes rektorteam har gjort klart i kronikker og rektordebatter, går de til valg på å styrke samhandlingen ved Universitetet i Oslo.
Hun mener at dette er noe som skiller henne tydelig fra begge de to andre teamene i rektorvalgkampen.
– Vi ønsker å jobbe enda mer sammen med dekanene, universitetsdirektøren og senterlederne for å få innspill. I tillegg vil vi involvere ansatte bedre før det blir tatt beslutninger, sier hun.
I valgplattformen lover Harbos rektorteam nye møteplasser hvor både ansatte og studenter kan kommunisere med ledelsen. Konkret skriver de at det vil bli etablert «en ny møteplass mellom rektor og leder av studentparlamentet, UiODoc». Dette forumet skal få tittelen rektors dialogmøte.
Harbos team lover også å invitere studenter og andre grupper til dekanmøter når det som diskuteres angår dem.
Tidligere har Harbo gjort et poeng av at hennes plattform er mer detaljert enn Hennum sin, mens Hennum har argumentert for at rektoratet bør styre etter overordnede verdier.
I et debattinnlegg i Aftenposten 24. mars skrev Harbo dette:
«Å promotere verdiene er rektoratets viktigste oppgave, er rektorkandidat Ragnhild Hennums mantra. Verdier er uten tvil et viktig fundament, men en universitetsledelse kan ikke kun styre etter verdier».
Hennum svarte med et kort innlegg hos Aftenposten, publisert i en litt lengre versjon i Uniforum. «Vi i Team Hennum vil hevde at jo mer fremoverlent man er, jo viktigere blir verdigrunnlaget. Uten tilstrekkelig verdigrunnlag risikerer rektor å bli en værhane hvis retning styres av omgivelsenes vinder», skrev Hennum.
– Det er en annen ledelsesform
Hennum har ikke noen planer om å etablere nye møteplasser. Hun går imidlertid ikke med på at hun er mindre opptatt av å samhandle og involvere de som jobber eller studerer ved universitetet.
– Det er ingen som stiller til valg på at vi ikke skal samarbeide med organisasjonen. Vi skriver jo svært mye om universitetsdemokrati, sier Hennum.
Hun er også opptatt av at ledelsen skal la være å blande seg i spørsmål som blir best behandlet rundt i enhetene.
– Man må akseptere at veldig mange av de som er ansatt i en organisasjon som UiO, er både smartere og klokere enn de som er i ledelsen. Det skal man ha respekt for, og man skal ha respekt for at det ikke er vanlig linjeledelse man driver med ved UiO. Det er en annen ledelsesform, sier Hennum.
Hun utdyper:
– Det ser man også hvis man ser på lovverket som styrer virksomheten. Da ser man at rektors rolle, er en helt annen enn rollen til en linjeleder for eksempel i et departement, som driver mye mer direkte linjestyring.
– Fremdeles oss og dem
I motsetning til de to andre har Ursin fått med seg en ansatt fra administrasjonen.
– Det som er litt rart på UiO, er at man har fortsatt har et skille mellom de vitenskapelige ansatte og de teknisk-administrative ansatte. Det er fremdeles litt sånn oss og dem, og dette er annerledes utenfor universitetet. Derfor har vi med en administrativt ansatt i vårt team. Vi vil ha den stemmen inn i rektoratet, sier hun.
Det er Beate Rygg Johnsen, seksjonssjef ved Veksthuset for verdiskapning, som skal representere de administrativt ansatte i Ursins team.
Hun påpeker også at i motsetning til de to andre teamene, vil hennes rektorteam ha en student med som «studentassisterende viserektor for undervisning», slik Uniforum har omtalt i tidligere artikler.
Hennum protesterer på at UiO er preget av oss og dem-tenkning.
– Det å samarbeide, det gjør vi i praksis. Jeg sitter i åpent landskap sammen med administrasjonen og samarbeider med dem hver dag, sier hun.
– Vi har en todelt ledelse
Harbo er kritisk til å innlemme en student i rektoratet.
– Det er helt imot dagens organisering med en demokratisk valgt studentparlamentsleder. Jeg mener at når man har en demokratisk valgt studentparlamentsleder, er det den personen rektoratet skal forholde seg til.
Hennum har tidligere uttalt seg på lignende vis, og hun er også kritisk til å ha med noen fra administrasjonen i et rektorat.
– Vi har en todelt ledelse med en faglig linje som er valgt, og en administrativ linje som er ansatt.
Harbo påpeker at den administrative ledelsen er likestilt med den faglige og har like mye innflytelse.
– De administrativt ansatte har jo Arne Benjaminsen som sin sjef, og han er likestilt med rektor, sier hun.
Hennum mener det å involvere en administrativt ansatt i den faglige linja fort kan by på noen problemer.
– Jeg vil si at organisatorisk blir det en ganske kompleks situasjon, ikke minst for den personen som skal tilbake i den administrative linja. Kan vedkommende overprøve universitetsdirektøren mens man sitter i rektoratet?
– Det er organisasjonen som må gjøre jobben
Som Uniforum har omtalt i flere saker, går Ursin til valg på å skaffe langt mer penger fra næringslivet til universitetet.
Ursin peker på at hele sektoren er i en vanskelig økonomisk situasjon blant annet på grunn av kutt i bevilgningene fra sentrale myndigheter. Denne situasjonen mener hun vil bli verre, med mindre man lykkes i å hente mer penger fra næringsliv og folk med mye penger.
– De økonomiske reservene UiO har hatt, brukes raskt opp. På flere fakulteter har man planer for å få ned akvititeten de neste fem årene og holde stillingshjemler åpne. Situasjonen er bekymringsfull. Derfor vil vi gjøre som regjeringen ber om og arbeide for å få økt finansiering fra næringslivet, sier hun.
I tillegg til mer støtte direkte til spesifikke formål, mener hun at det er realistisk å få inn langt mer penger fra næringslivet som kan brukes fritt.
– Det krever en enorm jobb og er en langsiktig affære, fordi det ikke har vært en kultur for dette i Norge. Vi må samarbeide med næringslivsaktører eller kapitalsterke mennesker for å få dem til å støtte Universitetet i Oslo og ikke Oxford eller Berkeley, sier hun.
Både Harbo og Hennum støtter intensjonen om at universitetet skal knytte seg tettere til næringslivet, men de tviler på at potensialet er så stort som Ursin forespeiler.
Harbo er dessuten bekymret for hvor mye krefter det vil kreve av rektoratet, dersom de skal satse så sterkt på nettopp det å innhente privat finansiering som Ursin lover.
– Det som er veldig bekymringsfullt, er at Ursin sier hun skal bruke veldig masse krefter på dette. Hva gjør man med kjerneoppgavene?, spør Harbo.
Ursin mener hennes rektorteam er rustet til å håndtere den situasjonen, og hun påpeker at hennes rektorteam består av syv personer mens Harbos team er fire og Hennums team er fem.
– Vi er bemannet for å håndtere arbeidet med å øke investeringer fra næringslivet, kommenterer Ursin.
– Det er organisasjonen som må gjøre jobben, repliserer Harbo.
Ursin sier løsningen er å bygge ut organisasjonen gradvis etter hvert som man får inn mer penger fra private.
– Innhenting av institusjonsgaver tar tid, og hva som skal til av ressurser til de som skal arbeide med det må bygges opp etter hvert som man innhenter finansiering. Det var slik professor Ole Petter Ottersen gjorde det som rektor på KI, svarer Ursin.
– Jeg snakker ikke sånn som Ursin snakker
Når Uniforum spør om hvordan hver av kandidatene tror universitetets økonomi kommer til å være om tre år, hvis de får styre, er alle ganske optimistiske.
Hennum starter med et lite spark til Ursin.
– Økonomien kommer til å være kontrollert, og det er den nå og. Men vi snakker ikke sånn som Ursin snakker om økonomien til Universitetet i Oslo. Vi følger den nøye opp, men vi snakker ikke med drama om det, sier hun.
Hun påpeker at budsjettene kommer an på rammevilkår som det ikke er lett å forutsi.
– Hvis regjeringen velger å følge opp sitt eget mål om å bruke én prosent av BNP til forskning, vil økonomien være noe bedre. Hvis vi får til å jobbe med studiene slik at vi øker inntektene, vil også økonomien være noe bedre, men først og fremst tror jeg det er viktig å dimensjonere driften ut fra inntektene sånn at vi driver godt.
Harbo peker igjen på prosjektet om å gjøre driften bedre gjennom samhandling.
– Vi må samhandle med folka våre slik at de har mulighet til å holde budsjettene, sier hun.
Ellers svarer hun omtrent som Hennum.
– Jeg tror vi kommer til å ha en balansert økonomi, og så må vi jobbe knallhardt for at det tilflyter universitetet mer midler. Jeg er optimist basert på det.
Ursin tror det er realistisk å forbedre økonomien betydelig gjennom kontakt med private givere.
– Vi kommer til å jobbe med økonomien vi har, men samtidig vil vi jobbe veldig hardt for å øke inntektene. Det tror vi er viktig for at universitetet skal vokse.
Hun mener at med dagens økonomiske utvikling, er det fare for at universitetet blant annet må kutte budsjettene til vedlikehold av bygninger.
– UiO må sørge for adekvat ivaretakelse av de eksisterende bygningene. Derfor er det viktig at vi fortsetter å avsette midler til slikt vedlikehold.
Hennum forsikrer at det blir satt av nok penger til vedlikehold.
– Det gjør universitetet. Vi har veldig god kontroll på vedlikehold, og vi har en veldig variabel bygningsmasse, kommenterer hun.
Mål om større mangfold
Alle kandidatene har satt seg mål om å bidra til større mangfold på UiO, både blant studentene og ansatte.
Ursin mener det er forskjellige grep som må til.
– Det er en rekke faktorer i samfunnet som avgjør om studenter søker seg til UiO. Vi må arbeide for at studenter har adekvat økonomi, og slipper å jobbe mye ved siden av studiene. Vi må også klare å formidle hvorfor det er vesentlig å få seg en universitetsutdannelse, sier hun.
– Det er også klart at vi må tiltrekke oss en mangfoldig gruppe av ansatte, og vi må rekruttere både innenlands og utenlands fra. Da må vi legge forholdene til rette, og særlig hvis de kommer utenlands fra, må vi sørge for å ivareta dem på en god måte, sier Ursin.
Harbo mener det er viktig å nå tidlig ut til potensielle studenter.
– Jeg mener at Universitetet i Oslo kan bidra til at mangfoldsrekruttering begynner allerede i skolealder, og da snakker vi både om bakgrunn og interesseområder, sier hun.
UiO gjør mye bra allerede, ifølge Harbo.
– Jeg støtter veldig initiativet om å prøve å bygge opp en videregående skole på campus, nettopp for å rekruttere inn der. Og så må jo dette forplante seg inn i rekruttering til studiene og til PhD-ene.
Mindre mangfold på PhD-nivå
Hennum peker på at i noen grupper som er sterkt representert på bachelor- og masternivå, er det svært få som går videre og tar en PhD.
– Etterkommere etter innvandrere er overrepresentert blant studentene, og så er de helt marginale blant de ansatte. Der har vi en rekrutteringsjobb å gjøre. Vi må få til overgangen fra å være student til å bli ansatt hos oss, og vi må begynne tidlig med rekruttering, sier Hennum.
Hun viser til forskning fra UiO.
– Det vi vet fra forskning på SV, er at hvis du først tar doktorgrad, er sjansen for å bli professor ganske lik uavhengig av sosial bakgrunn. Men hvis moren og faren din har doktorgrad, er sjansen 20 ganger større enn ellers for at du selv tar doktorgrad. Vi må jobbe med rekruttering tidlig i studiet.
Ursin mener utfordringene når det gjelder kjønn er annerledes nå enn tidligere.
– Andel kvinner øker raskt på alle nivåer, også i ledelsen. Nå er vi tre kvinner som stiller til valg som rektor. Vi må holde øye med kjønnsbalansen, og andelen menn på universitetet må ikke bli for lav, sier hun, og Harbo kommenterer:
– Både på MatNat-fagene, medisin og psykologi har vi hatt egne kampanjer i videregående skole. Her er vi aktive, og vi har fått til en del.
Uenige om KI-regulering
Kandidatene har ganske forskjellige syn på hvordan universitetet skal forholde seg til studentenes bruk av kunstig intelligens.
Harbo mener det trengs både opplæring og retningslinjer. Hun er imidlertid opptatt av at ikke retningslinjene må bli for strenge.
– Jeg vet ikke om vi skal bruke ordet regulere, men vi må fasilitere slik at studentene får hjelp med hvordan det skal brukes. Det var jo en undersøkelse blant studentene som viste at 70 prosent ønsker kursing, og det må vi få til. Vi trenger opplæring og retningslinjer, sier Harbo.
Harbos kandidat til vervet som viserektor for utdanning, Bjørn Stensaker, som også har rollen i dagens rektorat, har tidligere tatt til orde for at studentene må få anledning til å bruke kunstig intelligens i hjemmeeksamener. Han mener at debatten om fusk har tatt for mye oppmerksomhet.
– Vi skal selvfølgelig passe på sertifiseringsansvaret vårt, men hvis vi ikke tar ansvar for å tenke nytt rundt hvordan vi tester studenter, gjør vi ikke jobben vår, sa han i rektorvalgdebatten ved Institutt for pedagogikk.
Både Hennum og Ursin mener at det er behov for regulering fra UiO på sentralt nivå.
– Opplæringsdelen er vi enige om, men mange av fakultetene har vært uenige med Bjørn Stensaker om behovet for regulering, sier Hennum.
Tidligere har Stensaker tatt til orde for at det må være opp til fakultetene og fagmiljøene å vurdere hva slags retningslinjer det eventuelt er behov for, og dette har vært politikken til dagens rektorat. I 2023 uttalte han seg om dette til Uniforum.
Dette er Hennum uenig i.
– Mange har spurt etter regulering, og det har man ikke villet gjøre fra sentralt hold. Jeg syns det er veldig uhensiktsmessig at man skal ha åtte forskjellige metoder for å regulere dette. Det er nok egnet for en type fellesregulering, sier hun.
Ursin sier seg enig.
– Opplæring og retningslinjer fra sentralt hold er essensielt. Vi må også bidra med råd og veiledning om hvordan KI kan brukes og hvilke KI-verktøy man skal bruke. Det er bare utrolig viktig at vi gir god veiledning og at den oppdateres ofte. KI er vår nye kalkulator, sier hun.
– Vi kan ikke bare utdanne teknikere
Alle rektorkandidatene forsikrer at de vil stå på for å få tak i penger til de fagene som sliter økonomisk, og som ikke næringslivet står i kø for å gi penger til.
Harbo påpeker at særlig mange av de små språkfagene sliter.
– For å bevare de små språkfagene, må vi begynne å samarbeide nasjonalt. Man må kanskje også tenke seg et nordisk samarbeid på noe plan, sier hun.
Ursin ønsker flere tverrfaglige utdanninger som inkluderer humanistiske fag.
– Vi kan ikke bare utdanne teknikere. Vi har behov for at studentene også har et bredere perspektiv og er opptrent i kritisk tenkning, og det blir viktigere framover. Det er derfor vi har snakket om bildung og det å kunne ha enda flere studieprogrammer på tvers, sier hun.
Hennum mener også at det er viktig å ta vare på små fag.
– Bredden er UiOs største styrke, sier hun.
– Det er imidlertid fag som rekrutterer få studenter, og der det er vanskelig å bygge fagmiljøer som er robuste nok til at man tåler en pensjonering. Disse fagene er sårbare og trenger særlig oppmerksomhet fra ledelsen.
Nekter å betale husleie på 200 millioner
Alle kandidatene er enige om at hvis ikke staten kutter husleie for Livsvitenskapsbygget, kan ikke UiO flytte inn.
Avtalen som foreløpig ligger på bordet, innebærer en husleie på 200 millioner i året, men den summen er det ikke noen av kandidatene som godtar å betale.
– På forskjellige fakulteter er de redd for at husleia skal påvirke deres egen forskning. Og jeg tenker at som rektor så må man stå helt steilt på det. Vi har et faglig samfunnsoppdrag, og det skal vi opprettholde, sier Harbo.
Hennum føler seg trygg på at regjeringen blir med på en løsning som kan aksepteres.
– Det er en politisk umulighet at vi ikke flytter inn der. Grunnen til at det har blitt som det har blitt, er noen politiske beslutninger som er tatt, og derfor må løsningen finnes politisk. Det er vi enige om alle sammen.
Ursin setter også sin lit til regjeringen.
– Her får vi håpe at avtroppende rektor og hans team har jobbet iherdig og sørger for at de 200 millionene UiO trenger kommer på statsbudsjettet for 2026 og fremover. Det er ikke rom for en ekstra utgift på 200 millioner fra UiOs budsjett, sier Ursin.
Etter store kostnadsoverskridelser, ble prosjektet stoppet i 2020. Og før byggingen ble gjenopptatt vedtok Stortinget en refinansiering av prosjektet som felles anlegg for Oslo universitetssykehus (OUS) og UiO. Prosjektet ble også lagt inn under Statens husleieordning mot UiOs vilje.
Uniforum har tidligere omtalt bakgrunnen for uenigheten mellom UiO og Statsbygg.
Uenige om rangeringer
Et av de sentrale løftene til Giske Ursins team, er at de skal arbeide for å gjøre UiO til ett av verdens høyest rangerte universiteter på internasjonale lister innen 30 år.
Ursin mener målet i seg selv vil gjøre det lettere å få fingerene i de private velgjørernes millioner.
– Når vi sier at vi skal bli blant de 30 beste, er det for å ha et ambisiøst mål, sier Ursin.
– De som ligger øverst på Times-rangeringene, som Oxford, tiltrekker seg mer institusjonsgaver, utdyper hun.
Harbo mener Ursin er for opptatt av rangeringer.
– Vi er veldig uenige i dette sterke fokuset på rangering, fordi rangeringene er veldig forskjellige og vi må være klar over hva dette betyr. UiO er allerede Norges ledende universitet, og vi er ett av Europas ledende universiteter. For å holde oss der og gjerne bli enda bedre, må vi satse på utdanning, forskning og god rekruttering, også internasjonalt, sier hun.
Hennum bryr seg også lite om rangeringer.
– Mitt fakultet er nummer 36 på Times rangering, som Ursin har trukket fram i valgprogrammet. Det kan ha noen fordeler fordi det for eksempel kan tiltrekke seg studenter, men ellers er jeg ganske enig med Hanne. Vi snakker nesten aldri om det, for det er ikke det vi er opptatt av. Vi er opptatt av å drive forskning og utdanning av høy kvalitet.
– Er de rangeringene man forholder seg til, gode mål på kvalitet?
– Nei, svarer Harbo og Hennum kontant.
Ursin mener at bildet er sammensatt.
– De kan selvsagt kritiseres. Men hvis du ser på hva som inngår i Times-rangeringene, ser du at det er en del mål på forskning og undervisning som vi bruker når vi vurderer hva som kjennetegner er et godt universitet.
Hennum erkjenner at rangeringenene kan si noe av verdi.
– Jeg tror ikke man skal blande kvalitet så mye inn i de rangeringene, men med det sagt, er det jo de samme som kommer på toppen hele tida. Så noe forteller det oss, sier hun, og Ursin kommenterer:
– Om du ligger i de topp 30 eller er blant de topp 150, det utgjør en stor forskjell. Vi ligger på delt 116.-plass på denne rangeringen.
Hvor mye skal Harald Eia jobbe?
Mens Hanne Flinstad Harbo kun har fire i sitt rektorteam, og Ragnhild Hennum har fem, består Ursins team av syv personer. Ursin vil blant annet ha med Harald Eia i den nye rollen som viserektor for kommunikasjon og en student oppnevnt av Studentparlamentet i rollen som «studentassisterende viserektor for utdanning».
Det vanlige i tidligere rektorat har vært å ha en relativt liten gruppe hvor alle jobber fulltid.
Det er imidlertid uklart hvor mange som kommer til å jobbe fulltid i Ursins team, og Eias stilling kan bli liten.
Som Uniforum tidligere har omtalt, er det meningen at studentrepresentanten skal ha en 50 prosent stilling i Ursins rektorat, og jobbe 50 prosent i Studentparlamentet.
Når Uniforum spør hvor mye det er meningen at Eia skal jobbe, svarer Ursin at det gjenstår å avklare.
– Det avhenger av en del, men det blir en redusert stilling, sier Ursin.
– Blir stillingen minst 50 prosent?
– Det vet jeg ikke enda, sier Ursin, men hun forsikrer at det blir en stillingsprosent.
På spørsmål om hvorvidt de resterende fem skal jobbe fulltid, sier hun at de fleste i rektoratet skal ha fulle stillinger.
Hennum og Harbos rektorteam skal bestå av kun fulltidsstillinger.
To dager igjen
Valget avsluttes kl. 8.00 fredag 4. april, og vinneren blir kunngjort i en sermoni i HumSam-biblioteket på Blindern fredag 16.15-17.
Plattformene til Ursin, Harbo og Hennum kan leses på nettsiden til UiO.
På kandidatsidene kan du også se den fulle oversikten over hvem hver kandidat har fått med i sitt rektorteam.
Logg inn for å kommentere