Direktør for UiO:Demokrati Katrine Fangen sier at mange har vist interesse for de utlyste midlene.
– Jeg er svært glad for at vi fikk inn så mange sterke søknader også til denne utlysningen. Det viser at UiO:Demokrati stimulerer til kreativitet og nye samarbeid, sier hun i en pressemdling om tildelingene.
Hun mener det er veldig gode prosjekter som har fått støtte.
– Prosjektene som mottar finansiering i år, har et stort potensial for å hjelpe oss å forstå og forsterke demokratiske prosesser. Vi ser frem til å følge utviklingen av disse prosjektene og deres innvirkning på demokrati-studier, sier Fangen.
Til sammen har prosjektene blitt tildelt cirka 10 millioner i tillegg til at UiO:Demokrati finansierer en PhD-stilling i hvert prosjekt.
Megastiftelser og makt
Prosjektet Philos undersøker hvordan store filantropiske stiftelser påvirker demokratisk styring.
– Vi skal forske på hvordan de største private stiftelene som Gates Foundation påvirker global helse- og utviklingspolitikk. Vi skal se på hvordan de bygger koalisjoner og nettverk i ulike land og i internasjonale organisasjoner, og hvorvidt de omgår demokratiske beslutningsprosesser. Dette finnes det lite empirisk forskning på, forteller prosjektleder Katerini Storeng som er professor ved Senter for utvikling og miljø til Uniforum.
Ifølge Storeng har private stiftelser fått betydelig mer makt de siste årene.
– Vi skal se på hvordan private stiftelser finansierer og påvirker Verdens helseorganisasjon og hvordan de bidrar til utforming og implementering av global helsepolitikk i Norge og Kenya, forklarer hun.
For å finne ut av relasjonene som dannes mellom organisasjonene og myndigheter, skal forskerne kombinere metoder fra statsvitenskap, historie og antropologi.
Bak prosjektet står SUM, Institutt for arkeologi, konservering og historie og Institutt for helse og samfunn ved UiO. Forskerne knytter også til seg en internasjonal ekspertgruppe.
Prosjektet vil være forankret i SUMs forskergruppe for global helsepolitikk og være en del av UiOs nye Senter for global bærekraft som opprettes i 2025.
Så langt er det klart at forskerne Jacinta Victoria Muinde, Sunniva Engh og Antioine de Bengy Puyvallée skal delta.
Skal bidra til mer demokratisk forskning
Prosjektet Rethinking the Democratisation of Knowledge Production (ReDemOS) undersøker hvordan Open Science, elller åpen forskning, kan ha udemokratiske konsekvenser til tross for målene om å demokratisere kunnskapsproduksjon.
For eksempel mener forskerne at slik forskning kan idealisere noen typer prosjekter, forskere og metodologier på bekostning av andre.
– Det stilles stadig nye krav til Open Science-praksiser ved utlysning om forskningsmidler, akademiske stillinger og tidsskrifters publiseringspolicyer. Denne utfordringen må tas på alvor for å sikre at Open Science virkelig bidrar til et mer demokratisk og inkluderende forskningslandskap - både for kunnskapsprodusenter og kunnskapsbrukere, prosjektleder Åshild Lappegård Hauge som er professor ved Psykologisk institutt i pressemeldingen.
Målet er å bidra til demokratisering av kunnskapsproduksjon innen rammen av åpen forskning. Dette skal de oppnå gjennom en tverrfaglig tilnærming som involverer kriminologi, psykologi og utdanning.
Prosjektet ledes av Åshild Lappegaard Hauge ved Psykologisk Institutt.
Stillhetens demokrati
I prosjektet The Democracy of Silence skal forskerne undersøke hvordan stillhet kan ha en demokratisk verdi.
– Stillhet har tradisjonelt blitt sett på som en form for ikke-deltakelse, og dermed en trussel mot demokratiske verdier. I vestlige liberale demokratier har det vært en sterk vektlegging av tale og ytring som grunnlaget for borgerdeltakelse og deliberasjon, sier prosjektleder Taina Bucher som er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon i pressemeldingen.
Hun påpeker at stillhet er helt grunnleggende for menneskelig kommunikasjon og viser til flere eksempler.
– Pauser, nøling, stillstand og tomrom er alle former for stillhet som skaper forutsetningene for hvordan samtaler kan finne sted og utvikle seg. Derfor betrakter vi stillhet som en strukturell betingelse for deliberasjon og medborgerskap, sier Bucher.
Som en del av studien, skal forskerne arrangere workshops med personer fra ulike deler av samfunnet. De skal blant annet involvere teknologer, kunstnere og akademikere. Forskerne i prosjektet kommer fra Institutt for medier og kommunikasjon, Institutt for musikkvitenskap, Institutt for informatikk og Det teologiske fakultet.
Mangfold av metoder
UiO:Demokrati er en av UiOs tre tverrfaglige satsinger. De to andre er UiO:Energi og miljø og UiO:Livsvitenskap.
I en oppsummering av begrunnelsen skriver UiO:Demokrati at prosjektene både holder en høy faglig standard og originalitet. De framhever dessuten mangfoldet i prosjektene, både når det gjelder temaer og metoder.
Tildelingene ble vedtatt i UiO:Demokratis styremøte på fredag.
Prosjektene er valgt ut av en uavhengig, internasjonal komité av forskere. De har vurdert prosjektene etter blant annet kriteriene originalitet, tverrfaglighet og hvordan de påvirker samfunnet.
Logg inn for å kommentere