– Nasjonalgalleriet bør bli en del av Kulturhistorisk museum

– Statsbygg har foreslått at Nasjonalgalleriet skal bli en del av Nationaltheatret og at det skal bygges scener under og over bakken på Tullinløkka. Universitetet i Oslo ønsker en helt annen løsning. 

VIL OVERTA NASJONALGALLERIET:  – Å la Nasjonalgalleriet stå tomt, er dårlig bygningsvern. Vi kan ta bygningen i bruk i løpet av få år, og vi vil bruke den til det den er bygget for, poengterer Aud Tønnessen, direktør ved Kulturhistorisk museum på UiO.

Foto: Ola Gamst Sæther

Mer enn fem år etter at Nasjonalgalleriet stengte dørene i 2019, er det fortsatt ikke bestemt hva som skal skje med bygningen. Statsbygg gjennomførte i vår en utredning på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet om rehabilitering av Nationaltheatret. Ett av alternativene i utredningen som ble presentert i juni, innebærer at teateret skal ta i bruk Nasjonalgalleriet samt at det skal bygges scener under og over bakken på Tullinløkka. Dette alternativet støttes av representantene for de ansatte ved teateret.

Men dette er ikke et forslag som får støtte ved Universitetet i Oslo. I et notat til Kultur- og likestillingsdepartementet datert 25. januar i år minnet universitetsdirektør Arne Benjaminsen og eiendomsdomsdirektør John Skogen ved UiO om tidligere utredninger som anbefaler at  Nasjonalgalleriet og Tullinløkka bør brukes til å dekke arealbehovene til Historisk museum.

– At dette er en god løsning, er innlysende

I et intervju med Uniforum i mars fortalte Aud Tønnessen, direktør for Kulturhistorisk museum, om sine visjoner for Nasjonalgalleriet og Tullinløkka.

"Drømmen min er at Historisk museum får overta Nasjonalgalleriet", uttalte hun og påpekte: "Det er så mye museet i dag ikke har plass til å stille ut. At dette er en god løsning, er egentlig innlysende".

En slik løsning vil også gi god utnyttelse av Tullinløkka, mente hun.

"Tenk hvor fint det ville bli med en slik campus med universitetsbygningene på Karl Johan, Historisk museum, Domus Juridica, og Nasjonalgalleriet i en sirkel rundt Tullinløkka."

Tønnessen tok opp igjen ideen i en kronikk i Aftenposten i april med tittelen Nytt liv i gamle praktbygninger. I denne viste museumsdirektøren til Oslo kommunes og Riksantikvarens innvendinger mot planene på Tullinløkka og mot å gjøre Nasjonalgalleriet om til teater.

«Vi har ved en rekke anledninger gitt til kjenne at vi ønsker å overta Nasjonalgalleriet og bruke det som utstillingslokale for å formidle en større del av vår felles historie. En slik gjenbruk av bygget vil være bærekraftig og ikke kreve omfattende inngrep i den fredede bygningsmassen», påpekte Tønnessen blant annet.

– Jeg tror folk vil synes det er fantastisk

Utredningen som Statsbygg presenterte i juni, har ikke fått museumsdirektøren til å endre mening.

– Statsbygg foreslår en løsning som det vil ta minst 18 år å gjennomføre, og som vil koste minst ti milliarder kroner.  Får vi overta Nasjonalgalleriet, kan vi ta bygningen i bruk i løpet av få år, uten omfattende ombygging, og vi vil kunne bruke bygningen til det den er bygget for, til utstillinger, poengterer hun.

En klar idé om hvilke gjenstander Kulturhistorisk museum kan stille ut i Nasjonalgalleriet, har Aud Tønnessen også.

– Vi har en enestående samling med kirkekunst og andre gjenstander fra middelalderen som vi i dag bare stiller ut en liten del av. Jeg tror folk vil synes det er fantastisk om vi får en storslått middelalderutstilling i Nasjonalgalleriet, sier hun og minner om at Oslo på mange måter er en middelalderby.

– Det er en kjent sak at grunnen under Oslo er ustabil. 

Statsbyggs planer for Tullinløkka har Tønnessen lite til overs for. Hun viser til en kronikk av arkitekt Peter Butenschøn publisert i tidsskriftet Arkitekt 15. august. I denne beskriver Butenschøn blant annet hva Statsbygg ønsker å gjøre på Tullinløkka. Her skal det graves 23 meter ned i bakken, og det skal reises et 14 meter høyt scenetårn midt i parken. Det vil komme et inngangsbygg til teateret fra Kristian IVs gate og egen varelevering fra Kristian Augusts gate. For å kamuflere den nye inngangsbygningen, skal deler av parken heves opp på taket, det vil si fem meter over gatenivå.

«Jeg tror Statsbyggs beskrivelse av «parken» på Tullinløkka etter utbyggingen er den mest usaklige poetiske svada jeg har lest gjennom etter et ganske langt liv i bransjen» skriver Butenschøn blant annet.

KRITISK TIL UTBYGGING MELLOM HISTORISK MUSEUM OG NASJONALGALLERIET: Museumsdirektør Aud Tønnessen (forran på bildet) vil ha flere planter, færre biler og kanskje en uteservering på Tullinløkka. Fotografiet er tatt fra et vindu i Historisk museum. Fotograf: Ola Sæther.

Aud Tønnessen uttaler seg ikke like bombastisk, men at det er en dårlig idé å begynne å grave i grunnen mellom Historisk museum og Nasjonalgalleriet, er hun ikke i tvil om.

– Det er en kjent sak at grunnen under Oslo er ustabil. Historisk museum synker, og bygningen har betydelige setningsskader. Det er bare et tidsspørsmål når bygningen må refundamenteres. Blir arbeidene under Tullinløkka iverksatt, er vi svært bekymret for hva som vil skje med vår bygning, understreker hun.

Aud Tønnessen vil heller videreutvikle Tullinløkka som et parkområde til glede for museets besøkende, for studentene og for alle som ferdes i området.

– Jeg ser for meg en løsning med færre biler og flere planter, og kanskje uteservering om sommeren, sier hun. 

 

Les mer i Uniforum:

*  Det byggjer seg opp eit drama mellom UiO og Kultur- og likestillingsdepartementet på Tullinløkka

*  Historisk museum har sokke med ein halv meter - kan kosta 1,5 milliardar å fiksa bygningen

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 19. aug. 2024 04:30 - Sist endra 19. aug. 2024 09:07

Logg inn for å kommentere