Havbunnen i Langviksbukta på Bygdøy betegnes som svært forurenset. En rapport utarbeidet av Multiconsult i 2021 viste særlig høye forekomster av tungmetallene kvikksølv og kobber og av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), ofte kalt tjærestoffer. Andelen PAH-forbindelser i sedimentene var høyest på de innerste målestasjonene i bukta.
Bunnmassene i bukta består av 80-95 silt, dvs. finkornet mineraljord, i tillegg til 6-8 prosent leire og ca. 5 prosent sand. Den høye andelen silt og leire i Langviksbukta gjør at mudderet lett virvles opp og bunnfeller langsomt, blir det påpekt i rapporten.
Frykter at forurenset mudder vil bli virvlet opp
Rapporten ble utarbeidet i forbindelse med planleggingen av en flomsikringstunnel fra tomta til det nye Vikingtidsmuseet og et sjøenergianlegg for museet.
Sjøvannet som skal brukes til oppvarming og kjøling av museet, skal etter planen pumpes opp fra tjue meters dyp i Frognerkilen og fraktes via et rør gjennom Langviksbukta til et energianlegg på land. Sjøvannet skal deretter slippes ut på seks meters dyp i Langviksbukta sammen med ferskvannet fra flomtunellen.
Utslippene av sjøvann er beregnet til 75 liter per sekund, mens mengden overflatevann vil variere avhengig av årstid og nedbørsmengder.
Beboere på Bygdøy forteller til Uniforum at de er bekymret for at utslippene av sjøvann og ferskt overflatevann vil føre til at det forurensede mudderet virvles opp og forurenser vannet. Denne risikoen mener de kan reduseres ved å forlenge ledningen som slipper ut vannet.
Ikke utredet
At sjøvann som hentes opp fra dypet, slippes ut på seks meters dyp, kan også ha en annen uheldig konsekvens, ifølge eksperter Uniforum har vært i kontakt med.
De viser til at sjøvann fra tjue meters dyp, med unntak av i vintermånedene, vil ha et langt høyere innhold av næringssalter enn sjøvann inne på grunna. Resultatet når det næringsrike vannet slippes ut, kan derfor bli økt algevekst inne i bukta.
* Les mer i Uniforum: Naboer frykter økt forurensning i sjøen
Per Mathisen, prosjektleder for flomledningen og sjøenergianlegget i Statsbygg, har overfor Uniforum erkjent at konsekvensene ved å slippe ut sjøvannet inne i bukta, ikke er utredet.
* Les mer i Uniforum: Risiko ved sjøenergianlegg utelatt i både miljørapporter og søknader
Vil gi bedre vannkvalitet
Å forlenge ledningen som slipper ut sjø- og overflatevann, kan også ha en annen fordel, mener seniorforsker Eli Rinde i seksjon for marinbiologi ved NIVA.
Dersom utløpet legges lenger ut i den dypere Frognerkilen, kan dette ifølge Rinde, bidra til økt sirkulasjon og bedre oksygenforhold i sjøen og gi bedre forhold for alt som lever i denne delen av Indre Oslofjord.
Eli Rinde var prosjektleder for en rapport til Oslo kommune utgitt i 2019 om mulighetene for reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder.
Et av forslagene i denne rapporten var å pumpe ferskvann ned på bunnen av dyprenna ved Killingen på Bygdøy.
Ikke lagt ut på høring
Den høye graden av forurensning i Langviksbukta er dessverre typisk for sjøområdene i Indre Oslofjord, erkjenner naturrådgiver Nicolai Aasen i Bymiljøetaten i Oslo kommune.
I en høringsuttalelse i 2021 uttrykte etaten bekymring for at utpumping av overvann ville virvle opp forurensede sedimenter.
I sitt tilsvar til kommunen påpekte Statsbygg at flomvannet ikke skal pumpes ut av ledningen, men gå på selvfall, og at vannhastigheten vil være forholdsvis lav dvs. en til to meter per sekund.
At det fra samme ledning også skal pumpes ut sjøvann, ble ikke problematisert. Etter det Uniforum kjenner til, er løsningen hvor sjøvann skal pumpes opp fra tjue meters dyp og pumpes ut inne i bukta sammen med overvannet, ikke blitt presentert verken for kommunen eller andre aktuelle høringsinstanser.
– Konsekvensene må utredes
Aasen kan ikke se at faren for at sedimenter virvles opp er grundig nok utredet.
– Ledningen skal heves litt opp over havbunnen, men ikke særlig høyt, påpeker han.
– Det handler ikke kun om hastigheten på vannet. Blandingen av ferskvann og saltholdig vann vil også spille inn, sier han og viser til at ferskvann er lettere enn saltvann. Når ferskvannet stiger og saltvannet synker ned, vil dette kunne føre til sirkulasjon i vannet og kanskje også oppvirvling av sedimenter.
Også Aasen mener konsekvensene av å slippe ut sjøvann fra tjue meters dyp inne på grunt vann, må utredes.
– Dersom en utredning viser at konsekvensene av tiltaket vil føre til uønskede algeoppblomstringer, bør røret forlenges, sier han.
Også i Bjørvika er det ifølge Aasen planer om et sjøenergianlegg. Han forteller at NIVA i forbindelse med prosjekteringen ble spurt om å vurdere posisjonene til inntak og utslipp. I et notat av 05.09.2023 vurderte NIVA at utslipp bør ligge under tjue meter for å forhindre uønsket algevekst.
– På nåværende tidspunkt er denne sjøledningen prosjektert med inntak på førti meters dyp og utslipp på tjue meters dyp, opplyser Aasen, men han understreker samtidig at dette er et prosjekt som ikke er igangsatt, og som er i en tidlig fase
– Hva som blir det endelige valget, vet jeg ikke noe om, sier han.
I likhet med Eli Rinde, mener Aasen det også er grunn til å ta i betraktning de positive effektene utslipp av ferskvann kan ha for vannkvaliteten i Frognerkilen, dersom ledningen blir forlenget.
Arbeidene bør sees i en større sammenheng
Eli Rinde oppfordrer imidlertid Statsbygg og Oslo kommune til å gå et skritt videre.
– Arbeidene som gjøres i Langviksbukta bør sees i sammenheng med Oslo kommunes ønske om å bedre miljøforholdene og legge til rette for restaurering av marine naturtyper, sier hun og presiserer: .
– For å oppnå god økologisk tilstand må en sjøbunn både ha lavt innhold av miljøgifter og en bunnfauna med høyt biologisk mangfold.
På spørsmål om hva som eventuelt kan gjøres for å fjerne de miljøskadelige stoffene på bunnen av Langviksbukta, viser Rinde til et arbeid ledet av Marianne Olsen, marinbiolog og forskningsdirektør i Niva.
I en rapport fra 2019 evaluerer Olsen og hennes medarbeidere tiltak som er gjort for å rydde opp i sjøbunnen langs Norskekysten.
Flere tiår med utslipp fra industri, skipsfart, jordbruk og husholdninger har gitt store utfordringer med forurenset sjøbunn langs Norskekysten. På 1960- og 70-tallet økte bevisstheten rundt forurensning, og tiltak ble satt i verk for å begrense utslipp av tungmetaller og organiske miljøgifter.
At stoffene fortsatt finnes på havbunnen, gjenspeiler seg imidlertid i høye forekomster av miljøgifter i sjømat. Bølger, strømmer, tidevann og menneskeskapte forstyrrelser fra båter, skip og byggearbeid, i tillegg til bunndyras gravende aktivitet, rører opp sedimentene på havbunnen og sprer miljøgifter i vannmassene og i miljøet, blir det påpekt i rapporten.
Kan graves opp eller dekkes til
– Det er blitt satt i gang tiltak for å rydde opp, opplyser Rinde.
I indre Oslofjord er de forurensede sedimentene noen steder blitt mudret opp og deponert på land eller i egnede groper på sjøbunnen. Andre steder er sjøbunnen blitt dekket til med sand eller leire.
I en artikkel på NIVAs nettsider om evalueringen av tiltak, uttaler seniorforsker Morten Schaanning seg om effektene på kort og lang sikt.
«Like etter tildekking eller mudring vil de biologiske forholdene være dårlige, fordi bunndyra er fjernet eller begravet. Men vanligvis vil dette bedre seg i løpet av noen få år, og det vil utvikle seg nye og levedyktige populasjoner og samfunn. På litt sikt, og forutsatt at det ikke tilføres ny forurensing, vil tiltakene derfor gi bedre tilstand både kjemisk og økologisk»
Mulig potensiale for ålegras
Blant forslagene i Eli Rindes rapport til Oslo kommune om hva som kan gjøres for å fremme biologisk mangfold i sjøen, var også utplanting av ålegras.
Med litt tilrettelegging tror hun Langvikbukta kan ha et potensial for dette.
Det er i dag mange ålegrasenger i Bærum, men ingen i Oslo. Årsaken ifølge Rinde, er trolig utbyggingen som har skjedd, langs Oslos kystlinje og i havneområdene.
Som et ledd i arbeidet for å reetablere marint mangfold, ble det i 2022 satt i gang et prøveprosjekt med restaurering av ålegrasenger i Frognerkilen og ved Gressholmen i regi av Oslo kommune. Selv om en del av plantene av ulike årsaker ikke har klart seg, mener Rinde at forprosjektet viste at restaurering av ålegras i disse områdene kan være mulig.
– Et felt ble ødelagt da en husbåt ankret opp og sank. Skal prosjektet lykkes, er det viktig at ålegrassengene skjermes i etableringsfasen, poengterer hun.
Gunstig i et klimaperspektiv
En utplanting i større målestokk skal etter planen gjennomføres sommeren 2024.
Rinde forteller at ålegrasenger har mange funksjoner, De er leveområde for mange smådyr. De er også oppvekstområder for torskeyngel og andre fiskearter. Ålegraset renser vannet, tar opp næringssalter og binder sedimentene i havbunnen slik at mudderet holdes på plass. Ikke bare bidrar ålegrasenger til naturmangfold, i et klimaperspektiv er engene også gunstige fordi de bidrar til CO² lagring.
– Størrelsen på det egnede området for ålegras i Langviksbukta kan utvides dersom en løfter sjøbunnen i deler av bukta ved å legge på masser, sier hun og forklarer at dårlig vannkvalitet og lite lys på sjøbunnen gjør at ålegraset ikke kan vokse dypere enn ca. fem meter i indre Oslofjord.
I områder med lite forurensning og god vannkvalitet kan ålegras derimot vokse helt ned til tolv meters dybde.
Om Langviksbukta er det området som egner seg best for reetablering av ålegress, må vurderes nærmere, mener Nicolai Aasen fra Bymiljøetaten
– Å heve sjøbunnen er en kompleks og omfattende oppgave. Vurderer man kostnadene og fordelene, kan det hende at Langviksbukta ikke nødvendigvis er det mest egnede stedet å satse på, men dette er noe ekspertene vil kunne ta stilling til, sier han.
En gyllen mulighet
Eli Rinde oppfordrer Statsbygg til å inngå et samarbeid med Oslo kommune.
Sammen med landskapsarkitekt Elin T. Sørensen i Urbant HAV, gav Rinde i januar 2023 ut rapporten «Manual for villgjøring av urbane sjøområder»
– I denne rapporten understreker vi hvor viktig det er å tenke helhetlig, langsiktig og tverrfaglig. Det å se på tiltaket i Langvikbukta i sammenheng med behovet for restaurering av Oslos sjøområder, er en gyllen mulighet til nettopp dette, understreker hun.
– Kanskje det hadde vært mulig med en dialog mellom Statsbygg og kommunen om en felles løsning i Langviksbukta, undrer hun og presiserer:
– Det vil si en løsning som omfatter både en opprydding av miljøgifter, restaurering av ålegrasenger og en plassering av utløpet for sjø- og ferskvann slik at dette kan bidra til å bedre de dårlige oksygenforholdene i fjorden.
Veldig mye penger
– Vi blir gjerne med på å en diskusjon rundt disse problemstillingene, understreker Nicolai Aasen i Bymiljøetaten. Han oppfordrer Statsbygg til å ta kontakt.
Utover dette vil han ikke love noe. Det finnes ifølge Aasen, midler øremerket opprydding og restaurering i fjorden, men hvorvidt dette er midler Statsbygg kan søke om i forbindelse med planene for Langviksbukta, vet han ikke.
Uniforum har for øvrig ikke lyktes i å få noe svar fra Statsbygg på hva det vil koste å forlenge ledningen som skal slippe ut overflatevann og sjøvann i Langviksbukta.
Prosjektleder for arbeidene Per Mathisen konstaterer i intervju med Uniforum at det dreier seg om veldig mye penger.
Logg inn for å kommentere