Det er aldri for sent å bli professor

For å kunne søke om opprykk til professor ved UiO må du i tillegg til å oppfylle de formelle kompetansekravene, være fast ansatt. Vibeke Roggen rakk det så vidt. I slutten av mai 2022 utgav hun det tunge, vitenskapelige verket hun manglet for å nå helt opp. I juni sendte hun inn søknaden om opprykk til professor, og første juli, kun et par dager etter at søknaden ble sendt inn, gikk hun av med pensjon.

Nesten et år senere, 20. april 2023 vedtok tilsettingsutvalget på Det humanistiske fakultet å innvilge henne personlig opprykk fra førsteamanuensis til professor innenfor fagområdet latin. For Roggen betydde dette at hun nå kunne kalle seg professor emeritus.

Veien dit har vært alt annet enn strømlinjet og tradisjonell. Vibeke Roggen startet sin arbeidskarriere ved et samlebånd på Freia. Siden har hun arbeidet som spesialarbeider i jern og metall, som pleiemedhjelper, barnehageasistent og på trykkeri. Hun har vært innom psykologifaget og hadde lenge en målsetting om å bli lærer, før hun til slutt bestemte seg for å satse på latinen. 

– Ønsker du å gjøre en rask karriere i akademia, er det nok ikke min oppskrift du skal følge, sier Vibeke Roggen og ler.

Epos om Afrika og misforståelser i gamle sangtekster

Vi møter henne i kantina i Georg Morgenstiernes hus på Blindern hvor Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) har sine lokaler.

Selv om Roggen er blitt pensjonist, har hun ingen planer om å legge det vitenskapelige arbeidet helt bort med det første.

Det siste året har hun skrevet to vitenskapelige artikler. I forskergruppen «Romanen og eposet fra antikken til nåtiden» arbeider hun med Afrikaeposet til den italienske renessansedikteren Francesco Petrarca.  Dessuten sysler hun med en norsk grammatikk. Målet med den er å endre terminologien til dels tilbake til slik den var før revisjonene tidlig på 2000-tallet.

I 2021 ble hun valgt inn som medlem i Det norske akademi for språk og litteratur. Også der vil hun arbeide for å gi norsk grammmatikk en bedre terminologi.  

Vibeke Roggens trang til å formidle kunnskap ut til allmennheten er heller ikke synderlig svekket. Hun har stadig en kommentar til Sylfest Lomheims språkspalte i Klassekampen, og har nylig forpliktet seg til å lage språkspalten hver tredje uke.

Den siste tiden har hun dessuten moret seg med å skrive en artikkel til Ordet, Riksmålsforbundets tidsskrift, om misforståelser i sangtekster. Det heter for eksempel ikke «Alle fugler små de er kommer nå tilbake». For det første er ikke alle fugler små, og for det andre skal det ikke være presens.

I Johan Nicolaisens norske oversettelse av den gamle tyske sangteksten lyder innledningen: "Alle fugler små, de er kommet nu tilbake." Som kommaet viser, er småfuglene kommet tilbake. Ordet 'de' er overflødig, men gjør teksten lettere å synge.

Men det er slett ikke bare grammatikk og språklige finurligheter som står i hodet på den relativt ferske professor emeritus. De fire barnebarna som alle er under fire år, ser mye til mormor. De to eldste henter hun i barnehagen hver fredag og beholder dem et døgn.

Startet med Toy og Nonstop

Vibeke Roggens lidenskapelige interesse for språk og latin især oppstod allerede på gymnaset. På latinlinja på Oslo katedralskole hadde hun engelsk, tysk, fransk, gresk og latin.

Mange så nok for seg at den skoleflinke jenta ville søke seg videre til universitetet, men Vibeke Roggen hadde også en annen lidenskap. Allerede som tenåring meldte hun seg inn i ML-bevegelsen. Målet var samfunnsendring, og veien til endring skulle gå via arbeiderklassen, men først måtte arbeiderklassen overbevises.

19 år gammel begynte Vibeke Roggen å arbeide på Freia hvor hun etter eget utsagn trivdes utmerket med å jobbe med både tyggegummien Toy og sjokolademerkene Nonstop og M. Hun husker imidlertid at partikollega Sigurd Allern sa at hun burde slutte på Freia og begynne på Blindern i stedet.

Etter tre år fulgte hun oppfordringen. Vibeke Roggen tok forberedende og psykologi grunnfag, men takket deretter nei til en plass på embetsstudiet i psykologi.

– Det hadde gått opp for meg at psykologi ikke er en vitenskap, forklarer hun.

Oppsagt på grunn av politisk virksomhet

I stedet ble det jobb hos Elektrisk Bureau hvor hun monterte og loddet kretskort, helt til hun sammen med ti andre ble sagt opp på grunn av politisk virksomhet på arbeidsplassen.

Motstrebende hadde hun fulgt AKP (ml)-ledelsens anvisninger om blant annet å selge Klassekampen til kollegene. Men hennes engasjement for partiet hadde begynt å kjølne. Hun ble i 1980 plukket ut til å være opposisjonens representant i programkomiteen før neste landsmøte. Det endte med at hun markerte politisk uenighet med komiteens flertall og dens leder Tron Øgrim, ved flere hundre protokolltilførsler. Etter landsmøtet tok hun konsekvensene av motsetningene og meldte seg ut av partiet.

Etter oppsigelsen ble det imidlertid vanskeligere for henne å finne jobb. Vibeke Roggen vikarierte litt i en barnehage og litt på et sykehjem, før hun omsider fikk napp hos et lite trykkeri i Tidemand-konsernet. Her startet hun i kartonasje og avanserte etter hvert til serigrafi, populært kalt silketrykk.

– Vi trykket duker og visittkort og alt mulig rart, forteller hun.

Også her trivdes hun godt, og det varte ikke så lenge før hun ble klubbformann.

Da hadde det gått opp for henne at ufaglærte menn i bedriften fikk ti kroner mer i timen i begynnerlønn enn ufaglærte kvinner. Klubbformannen brakte saken opp for Norges første likestillingsombud Eva Kolstad, men også hun måtte gi tapt.

– Jeg fikk 10 kr mer i timen da jeg var lært opp i serigrafi, men da fikk jeg det jo samme som en ufaglært mann, sukker hun.

– Jeg begynte å kjede meg

Da Vibeke Roggen sa opp etter fire år på trykkeriet, skyldes det først og fremst at jobben på trykkeriet ikke så lett lot seg kombinere med en nyvunnen status som alenemor.

At hun ikke lenge etter begynte å studere igjen, forklarer Vibeke Roggen med at hun fikk et stille og rolig barn.

– Jeg begynte å kjede meg, innrømmer hun.

Datteren fikk plass i barnehage, og Vibeke Roggen tok grunnfag i historie og latin og mellomfag i norsk i tillegg til EDB for humanister og pedagogisk seminar. Ved siden av jobbet hun som lærer, og innimellom alt sammen giftet hun seg og fikk to barn til.

– Det er jo ikke akkurat noe opplegg for å bli professor tidlig dette her. Det kan vi vel være enige i, sier hun og slipper ut en ny lattersalve.

Vibeke Roggen hadde begynt å studere igjen med et mål om å bli lærer, men bestemte seg etterhvert for å satse for fullt på latin, faget hun beskriver som det morsomste.

– Hva er det som er så gøy med latin? vil vi vite.

– Har man først en kjærlighet til noen eller noe, sier Vibeke Roggen, og lar ordene henge litt i luften før hun fortsetter:

– Det handler om å forstå språkhistorien, sammenhengen mellom ordene og mellom forskjellige språk, om systematikken og om den overveldende litteraturen.

At nettopp latin ble yndlingsfaget, tror hun også skyldes de pedagogiske evnene til Jens Sigurd Thorarinn Hanssen, latinlæreren på Oslo katedralskole. Et fyrverkeri beskriver hun ham som.

I festskriftet som ble gitt ut til ære for Vibeke Roggen da hun gikk av med pensjon, beskrev instituttleder Tor Egil Førland henne ikke som et fyrverkeri, men som ildkule og en glødende lærer.

Nominert til formidlingsprisen

Etter hovedfag, doktorgradgrad og en midlertidig post.doc.-stilling, landet Vibeke Roggen i 2007 i en fast stilling som førsteamanuensis.

I sin doktorgradsavhandling om Norges eldste illustrerte bok, Cestus Sapphicus, av 1600-talls presten Nils Thomassøn, slo hun fast at dette slett ikke var en lærebok i latin, slik litteraturprofessor Francis Bull hadde hevdet, men en rebusbok til underholdning og adspredelse for de lærde.

På listen over utvalgte bøker troner i dag den store latinske grammatikken som sikret henne professortittelen. Her finner du også boken «Jo visst kan du gresk og latin!» og læreboken «Litt latin» som Roggen har skrevet sammen med Hilde Sejersted. Roggen er  dessuten hovedforfatter av Latinsk ordbok  som ble utgitt i 2015.

I perioden 2018 til 2020 var hun en aktiv bidragsyter til Den lille latinskolen i NRKs radioprogram Språkteigen. Da pandemien rammet landet snakket hun for eksempel om ord som pandemi, epidemi og covid.

I 2021 ble hun nominert til UiOs formidlingspris. Det setter hun stor pris på selv om hun ikke fikk prisen.

På IFIKK har Vibeke Roggen undervist ikke bare i latin, men også i antikkens kultur, antikkresepsjon og i norsk grammatikk. Hun utviklet internasjonale ord fra gresk og latin som et fagområde og laget emnet «Latin i går i dag og i morgen».

Søkte om opprykk og fikk avslag

Å sikre latin en fortsatt plass i den videregående skole har også vært en av hennes hjertesaker.

– Det tok oss nesten 20 år å få Institutt for lærerutdanning og skolepedagogikk (ILS) til å tilby latin fagdidaktikk, forteller hun.

Dette til tross for at IFIKK tilbød å stille med en lærer.

At tredjeklasseelever fra Oslo katedralskole får tilbud om å følge et kurs i latin på UiO, er  også noe Roggen har arbeidet for å få til.

I festskriftet som ble utgitt da hun gikk av med pensjon, hylles hun av nærmere 40 kolleger og tidligere studenter i inn- og utland. Verket er tilegnet henne som førsteamanuensis, for det skulle gå enda noen måneder før hun fikk professortittelen.

Hun hadde en gang tidligere, i 2007, søkt om opprykk til professor, men uten å nå opp.

– Jeg forstod at jeg manglet et større vitenskapelig verk i tillegg til avhandlingen, sier hun.

Et tilbud hun ikke kunne si nei til

Men før Vibeke Roggen rakk å legge opp en strategi, dukket det opp et tilbud hun ikke kunne si nei til.

I 2007 holdt Vibeke Roggen et foredrag om rebusboken Cestus Sapphicus, på Azerbaijan University of Languages (AUL) i Baku. Etter forelesningen inviterte universitetets rektor og fremstående parlamentsmedlem Samad I. Seyidov på te

– Seyidov satte øynene i meg og spurte «vil du være med på å utvikle demokrati i Aserbajdsjan». Det kunne jeg ikke si nei til, sier hun.

–Tankegangen hans var at folk i Aserbajdsjan ikke vet hva demokrati er, og at du må begynne med de unge og lære dem kritisk tenkning gjennom studiene, forklarer hun.

Vibeke Roggen gikk i 2008 inn i rollen som prosjektleder for Skandinavia-studiet på universitetet. Studiet skulle være en pilot med moderne undervisningsmetoder som gradvis skulle tas i bruk av hele universitetet.

Det viste seg å bli et arbeidskrevende prosjekt. Vibeke Roggen skjønte fort at hun ikke kom noen vei uten å lære seg litt aserbajdsjansk. Og det var stadig ting å ta fatt i, lærere som ble syke eller sluttet og diskusjoner med universitetsledelsen i Baku som ikke alltid delte Vibeke Roggens syn på hvordan studiet burde drives.

* Les mer i Uniforum: UiO på stram line i Aserbajdsjan 

I årene 2008 til 2013 årene reiste Roggen til Aserbasjdjan omtrent 40 ganger, som regel for fjorten dager om gangen. 

I denne perioden skjedde det også noe annet som tok mye av oppmerksomheten hennes. Hennes mann mistet taleevnen og ble liggende hjelpeløs i sengen etter en hjertestans.

Det var de som mente hun burde slutte å jobbe og heller sitte ved sin manns sykeseng.

– Men hadde jeg ikke hatt jobben, ville det nok rablet for meg, sier hun. Da mannen døde i 2011, hadde han ligget til sengs i to år.

Vi lyktes over all forventning

Da Vibeke Roggens periode som prosjektleder tok slutt i 2013, hadde regionstudiet opparbeidet nok kompetanse om Skandinavia og norsk språk til å kunne klare seg på egen hånd. 

Den demokratiske utviklingen i Aserbajdsjan lar vente på seg, men Vibeke Roggen lyktes i å innføre moderne undervisningsmetoder på Det skandinaviske regionsstudiet i Baku.

I ettertid synes hun det er merkelig at hun ikke en eneste gang er blitt invitert til å presentere prosjektet på en internasjonaliseringskonferanse eller lignende.

– Mange av Norges internasjonale prosjekter mislykkes, påpeker hun og viser til eksempler fra NRK-serien "Den gode viljen".

– Her hadde vi et konsept utviklet av en aserbajdsjansk rektor og politiker som lyktes over all forventning, å utvikle kritisk tenkning gjennom studier, gjennom sammenlikning av kilder og gjennom selvstendig arbeid. Hvorfor ikke undersøke om den ideen kan iverksettes også andre steder? undrer hun.

Med obskøne ord

For Vibeke Roggen føltes det godt å igjen kunne vie seg fullt og helt til oppgavene på instituttet, til forskning, undervisning og formidling.

– Jeg følte at jeg gjorde noe viktig i Aserbajdsjan, men prosjektet var vel ikke akkurat karrierefremmende, vedgår Roggen.

Ordboken hun gav ut i 2015 sammen med Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud var basert på rektorordboken fra 1887, laget i sin tid av tre norske rektorer, ifølge Roggen.

Ordboken fra 2015 skiller seg fra den gamle på flere måter.

– I vår ordbok er blant annet verba obscoena, de uanstendige ordene som eksplisitt ble utelatt i 1887 og heller ikke inngår i andre latinordbøker, tatt med, forteller Roggen.

Til ordboken skrev Vibeke Roggen en minigrammatikk. Denne ble ikke brukt, men utkastet hennes gav forlaget en idé.

– Forlagsredaktøren ringte meg og spurte om jeg ville skrive en ny latinsk grammatikk, forteller Roggen.

- Det er næring på kvar side

Resultatet er blitt en grammatikkbok det så vidt Vibeke Roggen kjenner til, ikke finnes maken til på noe språk.

– Forrige gang det kom ut en ny Latinsk grammatikk i Norge var i 1926. Den var på ca. 150 sider. Jeg begynte med et utkast på ca. 30 sider, og endte opp med en bok på over 900 sider, konstaterer hun.

I stedet for å bruke konstruerte eksempler valgte Vibeke Roggen å bruke eksempler fra litteraturen, til sammen ca. 3500. De eldste er fra antikke skrifter, de yngste fra en diktsamling utgitt i 2017 av den finske latinprofessoren og lyrikeren Tuomo Pekkanen.

John Ole Askedal beskriver i sin anmeldelse i tidsskriftet Ordet eksempelmaterialet som enestående. De mange autentiske eksempelsitatene gjør ikke bare tjeneste som grammatiske regelillustrasjoner, de er også interessante inngangsporter til romersk historie og litteratur, slår Askedal fast.

Kjell Arild Pollestad er nesten panegyrisk i tidsskriftet Dag og Tid. Latinsk grammatikk er ikke bare for alle som studerer latin og for alle som leser og arbeider med latinske tekster. Latinsk grammatikk er også en sjelden gave til språkfolk som vil vite mer om latin uten å ta bryet med å tilegne seg selve språket, mener han.

«Sjølv har eg aldri som Asbjørnsen gripe til fiskestonga når livet gjekk meg imot, men frå no av kan eg søkja trøyst og ny kveik i Vibeke Roggens Latinsk grammatikk. Ein kan slå opp kvar ein vil – det er næring på kvar side» slår han fast.

– Jeg har likt alt det jeg har gjort.

– Du trenger ikke forstå latin for å ha glede av denne boken. Er du interessert i historie og litteratur, vil du ha stor glede av de norske oversettelsene, istemmer Roggen.

Hun rakk ikke å høste hverken heder eller materiell velstand fra professortittelen mens hun var ansatt på UiO. Hvorvidt hun kunne hatt litt mer å rutte med som pensjonist, om hun hadde rukket å få med seg et lønnsopprykk, er hun ikke så opptatt av.

Til syvende og sist er det ikke så mye hun angrer på.

– Jeg har vært mer opptatt av å gjøre en forskjell, til det bedre altså, enn å gjøre personlig karriere. Jeg har likt å treffe forskjellige mennesker og få erfaring i forskjellige yrker. Jeg har likt alt det jeg har gjort, konkluderer hun.