Thor Heyerdahl som helt, huggestabbe og brobygger

Var Thor Heyerdahl på rett spor da han hevdet at Odin var en høvding fra Kaukasus? Stemningen vekslet mellom kritikk og jubel under den første vitenskapelige Thor Heyerdahl-konferansen i Baku.

SØNNER I FEDRENES FOTSPOR: Thor Heyerdahl jr. var blant talerne under åpningen av konferansen. Fotografiet til venstre viser tidligere president Heydar Alyiev.  Fotografiet til høyre viser hans sønn, den nåværende presidenten Ilham Aliyev.

Foto: Ola Sæther

Baku, Aserbajdsjan:

Første gang Thor Heyerdahl besøkte Aserbajdsjan, var under Sovjetregimet i 1982. Ledsaget av direktøren for det aserbajdsjanske vitenskapsakademiet, Hasan Aliyev, besøkte han hovedstaden Baku og helleristningene i Gobustan. Under oppholdet ble nordmannen også presentert for Hasan Aliyevs bror, den senere presidenten Heydar Aliyev.

Tolv år senere ble Thor Heyerdahl på nytt invitert til Aserbajdsjan. Statoil hadde innledet forhandlinger med det nyetablerte regimet om investeringer og oljerettigheter, og president Heydar Alieyev ønsket Heyerdahls tilstedeværelse. 

Det var under dette besøket Thor Heyerdahl første gang formulerte offentlig sin tese om Odin som en konge fra Kaukasus. Ikke minst mente han å ha funnet en slående likhet mellom båter avbildet på helleristninger i Gobustan i Aserbajdsjan og helleristninger av båter langs norskekysten. 

Det norske kongedynastiets stamfar

Og Heyerdahl fant belegg for teorien i de norrøne kildene. I Ynglingesagaen beskriver Snorre Odin som en høvding fra æsenes land, et land som skulle ligge øst for «Tanakvisl», datidens betegnelsepå  Dons elvemunning. Romernes ekspansjon presser Odin til å forlate hjembyen, og han setter ut på en reise som ender i Sigtuna i Sverige. I Skandinavia får den mektige kongen høvdingemakt, og de lokale stammene kommer etter hvert til å oppfatte ham som en gud.

Heyerdahl trakk også en romersk inskripsjon i berggrunnen i Gobustan fra det første århundret e.kr, inn i argumentasjonen.

I Sagaen forteller Snorre at det etter Odin fulgte 31 generasjoner før den første historiske kongen framstod rundt 800 e.Kr. Regner man rundt 25 år per generasjon, kan Odin ha levd nettopp på den tiden da romerne invaderte Kaukasus.

Heyerdahl mente også å kunne påvise en rekke lingvistiske likheter som støttet tesen hans, som at æsene betegnet folk fra Asia, og at Odin-navnet kan spores tilbake til det kaukasisk-albanske udi-folket.

Jakten på Odin brakte Heyerdahl tilbake til Aserbajdsjan i 1999 og 2000.  Resultatet presenterte han i bøkene Ingen grenser (1999) og Jakten på Odin (2001), som han skrev sammen med den svenske kartografen Per Lillieström.

I Norge ble bøkene sterkt kritisert, og uttrykk som kvasivitenskap og fantasifulle etymologier ble tatt i bruk.

Kontroversielt tema

At Thor Heyerdahls Odins-tese er kontroversiell, forhindret ikke Universitetet i Oslo (UiO) og Azerbaijan University of Languages (AUL) i å arrangere en tverrfaglig konferanse om temaet.

Konferansen Thor Heyerdahl and Azerbaijan arrangeres som et ledd i De skandinaviske regionstudiene i Baku. Studiet, som er finansiert av det norske utenriksdepartementet, har som en av sine målsettinger å bidra til generell utdanningsreform i Aserbajdsjan.

Det handler om å legge større vekt på selvstendig tenkning og samarbeid. Det handler også om hvordan man sammenlikner og vurderer kilder og bygger opp et resonnement.

– Det viktigste er ikke om Thor Heyerdahl hadde rett eller ikke. Målet er å få til en balansert, demokratisk, intellektuell diskusjon, uttalte førsteamanuensis ved UiO og prosjektansvarlig for regionstudiet i Baku, Vibeke Roggen, før konferansen.  

At Odin-tesen har styrket Heyerdahls popularitet i Aserbajdsjan, samtidig som mange i Norge anser dette for å være den svakeste delen av hans arbeid, gjorde kanskje målsettingen ekstra utfordrende.

REKTOR MED FLERE ROLLER: Rektor ved Azerbaijan University of Languages Samad Seyidov er også medlem av landets parlament. Her sammen med Norges ambassadør i Baku Erling Skjønsberg.

 

Balansegang mellom kritikk og jubel

Under åpningen er det først og fremst hyllesten av Thor Heyerdahl som er framtredende.

Universitetets rektor, Samad Seyidov ønsker spesielt Heyerdahls sønn og svigerdatter, samt enken Jaqueline Beer Heyerdahl velkommen. Seyidov omtaler samarbeidet med Universitetet i Oslo som et skritt på veien i regimets bestrebelser for å knytte sterkere bånd til Europa. Som parlamentsmedlem, leder av utenrikskomiteen og leder av landets parlamentarikerdelegasjon til Europarådet, er rektor Samad Seyidov involvert i regimets virksomhet på flere områder enn utdanning.

Blant andre prominente gjester er miljøvernminister Husein Baghirov, som forteller om hvordan han som ung lot seg fasinere av Heyerdahls bøker. Han forteller også om gleden han følte over å få møte Heyerdahl i Aserbajdsjan.

Visekulturminister Vagif Aliev understreker Heyerdahls rolle som brobygger mellom Norge og Aserbajdsjan, og ser for seg at konferansen kan bli en plattform for utveksling av ideer på mange områder.

– Om vi konkluderer med at vi ikke kan føre bevis for en felles fortid, så la oss skape en felles framtid, erklærer leder for Kon-Tiki-museet Maja Bauge.

På talerlisten står også den norske ambassadøren og Statoils landsjef i Baku. Ved siden av Det norske utenriksdepartementet og de to universitetene, er Statoil en av konferansens hovedsponsorer. Gitt Statoils status som Aserbajdsjans nest største utenlandske investor, kan selskapet også regnes blant regimets økonomiske støttespillere.

Snorres baktanker

Konferansens første kritiske stemme er Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved UiO.

Da Snorre skrev sine sagaer på 1200-tallet, representerte disse, ifølge Jørgensen, en blanding av diktning og historiske realiteter. Mens Heyerdahl tolket Snorres fortelling om Odin som en historisk hendelse, mener Jørgensen det er mer sannsynlig at Snorre brukte Odin for å gi kongekrøniken en slående struktur. Poenget var å gi de nordiske kongedynastiene et mytisk opphav. Snorre bruker Odin på samme måte i sin Edda, som er en fagbok om skaldekunst. Her framstår Odin som dikterkunstens opphavsmann.

Også Heyerdahls vektlegging av lingvistiske likheter har sitt forbilde hos Snorre, som satte æsene i forbindelse med Asia. Snorre utnytter den tilfeldige navnelikheten mellom «ås» og «asia» til å knytte Odin til Asia.

For Jon Gunnar Jørgensen er dette et eksempel på et retorisk virkemiddel, og ikke et uttrykk for at Snorre selv trodde på historien om Odins opphav. Jørgensen konkluderer med at hverken Snorres historier om Odin eller de språklige fellestrekkene han påpeker, gir grunnlag for å knytte Odin til Aserbajdsjan.

Forutsetninger for sammenlikning

Professor i leksikografi Ruth Vatvedt Fjeld ønsker å tydeliggjøre samtidens kritikk av Heyerdahls lingvistiske argumentasjon for det aserbajdsjanske publikumet.

Hvilke forutsetninger må være til stede for at man skal kunne snakke om slektskap mellom språk?

Dersom det skal gi mening å sammenlikne språk, må et eller flere grunnleggende kriterier være oppfylt. Ett er at endringen representerer en systematisk lydendring, som at lyden «t» på tysk ofte representerer lyden «d» på latin. En annen forutsetning er at ord som skal ha påvirket hverandre, ble brukt på samme tid.

– Heyerdahl hevder for eksempel at navnet Odin stammer fra udi, betegnelsen på et språk og et folk som lever i Aserbajdsjan og Georgia. Men på den tiden Heyerdahl mente kontakten skal ha funnet sted, ble Odin kalt Wodan eller Wotan i Skandinavia, påpeker Vatvedt Fjeld.

Paralleller i norrøne og aserbajdsjanske skrifter

Noen av de aserbajdsjanske deltakerne omtaler Odin-teorien som et faktum. Humanisten, professor Saleh Garabagli Bey erkjenner at teorien er kontroversiell, men konkluderer med at vi nordmenn med tiden vil være stolte over å lete etter våre forfedre i hans hjemland.

Universitetslærer Vagif Aslan mener å finne klare paralleller i gamle norrøne og aserbajdsjanske skrifter som vitner om genetisk slektskap.

I Volsungesaga legger Sigurd et sverd mellom seg og Brynhild for at han ikke skal ligge med henne. I aserbajdsjanske skrifter leser vi at Dukan krysset den kinesiske mur, men ikke et sverd mellom en mann og en kvinne.

Han peker også på etymologiske likheter, som at ordet sønn på norsk kan sammenliknes med det aserbajdsjanske ordet son som betyr forlengelse.

Professor Farda Asadov, leder for de arabiske studiene ved Azerbaijan National Academy, har studert vikingenes ferdsel på Det kaspiske hav i arabiske kilder. Forskningsresultatene vekker interesse blant de norske deltakerne, men dette er et innlegg som ikke berører Odin-teorien.

UTFLUKT TIL GOBUSTAN: Arkeologene Knut Helskog og Anne-Sophie Hygen har spilt en aktiv rolle i arbeidet for å gi helleristningene i Gobustan en plass på UNESCOS verdensarvliste.   

 

Uenighet om helleristninger

Det er først når arkeologene kommer på banen, at det oppstår tilløp til debatt.

Direktøren for Gobustan Museum, Malahat Farajova forteller om helleristningene i Gobustan.

De norske arkeologene Knut Helskog og Anne-Sophie Hygen har fungert som rådgivere for Farajova i søknadsprosessen og arbeidet for å gi helleristningene en plass på UNESCOS verdensarvliste.  Som henholdsvis professor ved Tromsø museum og fylkeskonservator i Østfold fylkeskommune, har Helskog og Hygen også stor kunnskap om norske helleristninger.

Det er ifølge de to arkeologene ingen likheter mellom de norske og de aserbajdsjanske helleristningene. De påpeker også at Thor Heyerdahl blander tidsepoker.

– Heyerdahl sammenlikner 8–16 000 år gamle helleristninger i Gobustan med helleristninger i Norge som er langt yngre, hevder Knut Helskog.

– Det spesielle med helleristningene i Gobustan er nettopp at de er så unike, understreker Anne-Sophie Hygen.

Det handler om konstellasjonen av motiver, det enorme antallet og den særegne, høye kvaliteten. Det finnes ikke noe liknende noe annet sted i verden, mener hun.

Ingen likheter

De norske arkeologenes argumenter vinner ikke gehør hos geografen Nazim Bababayli som mener å kunne vise til litteratur som dokumenterer signifikante likheter i teknikker og motiver mellom helleristningene i Alta og helleristninger i Gamigaya i Aserbajdsjan. 

Både fangstmotivene og ikke minst solmotivene går igjen, mener Bababayli.

Hans innspill blir sterkt tilbakevist av den norske duoen.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, utbryter Knut Helskog, når han etterpå blir bedt om å kommentere påstandene.

– Det er ingen likheter, fastslår han, og konkluderer at Bababaylis kilde umulig kan ha god kjennskap til helleristningene i Alta.

– Det stemmer at det var jegere og samlere i begge samfunn, noe som gjenspeiler seg i motivene, men innholdet og kunsten er totalt forskjellig.

Båten med solsymbolet beskriver han som totalt fraværende i Alta.

 – Det er heller ingen likheter med de langt yngre sørskandinaviske båtmotivene fra bronsealderen. Disse varierer i stil og form gjennom perioden og har gjerne en spiral, en slangeform eller et hestehode i baugen, påpeker han.

Felles spørsmål

Likheter kan skyldes kontakt, men likheter i mønstre og symboler kan oppstå uavhengig av hverandre, påpeker arkeologen Siv Kristoffersen. Kristoffersen, som har forsket på dyrefigurer i metallarbeider, velger i likhet med Vatvedt Fjeld en metodisk tilnærming.

Skal komparativ analyse av figurative uttrykk ha verdi, må sammenlikningen gis premisser og rammer. At noen motiver går igjen, kan være et uttrykk for at visse grunnleggende spørsmål og ideer er felles og allmenngyldige.

UUTFORSKET TEMA: Bente Christensen, leder for Institutt for lingvistikk og nordiske studier, fokuserte på Thor Heyerdahl som forfatter.

 

Thor Heyerdahl som forfatter

Instituttbestyrer og litteraturviter Bente Christensens foredrag Thor Heyerdal the litterary writer er blant bidragene som ikke berører Odin-teorien. Hun understreker at temaet er uutforsket, og at hun ikke er ekspert på Heyerdahl.

Christensen konstaterer at Heyerdahl benytter en effektiv blanding av «show and tell» og anvender en sofistikert bruk av kronologi, tilbakeblikk, forutsigelser og frysning av tid.

Ved å beskrive hendelser og forløp, fanger han oppmerksomheten og stimulerer fantasien. Disse beskrivelsene krydrer han med refleksjoner som stimulerer intellektet.

– Thor Heyerdahl skriver seg selv inn i teksten som en blanding av askeladden og Candide. Nysgjerrig, uredd og uten respekt for autoriteter legger han ut på farlige eventyr, som alltid ender godt, påpeker Christensen og konkluderer at bøkene hans ikke bare er reiseskildringer, men også har trekk fra selvbiografien og picareskromanen.

Gorlause rameslåtter

Den eneste norske deltakeren som mener å kunne vise til konkrete funn, det vil si toner, som kan styrke Thor Heyerdahls Odin-teori, er felespilleren Hallvard Bjørgum. Under en av sine reiser i Aserbajdsjan har Bjørgum oppdaget slående likheter mellom en rameslått fra Setesdal og en aserbajdsjansk folkesang. Likheten gjelder både rytme og melodi, men ikke minst bruken av såkalt gorlaus bass, det vil si at bassen er stemt ekstra dypt.  

Et eget avsnitt i Thor Heyerdahls siste bok er viet Bjørgums observasjoner.

– Kanskje hadde denne musikken sin vugge i Kaukasus, eller kanskje stammet den fra områder enda lenger øst, mener Bjørgum.  

– Nå er det bare musikken igjen, konkluderer han, etter at de norske deltakerne har plukket Heyerdahls argumenter fra hverandre.

Som konferansens eneste fagmann innenfor folkemusikk, får hans utsagn stå uimotsagt. 

Ekstremsportministeren

Rammene rundt konferansen er upåklagelige, med middag både i den norske ambassadørens residens og på noen av byens beste restauranter. Halvard Bjørgum får mange anledninger til å spille både ramslåtten og andre norske slåtter.

Western University i Baku inviterer til middag med universitetets tidligere rektor, miljøvernminister Husein Baghirov. Miljøvernministeren, som også er leder for det aserbajdsjanske ekstremsportforbundet, sjarmerer de norske gjester med historier fra da han uten nevneverdig trening, satte av sted til sydpolen på ski. Ekstremsportforbundet står i likhet med Western University og miljøverndepartementet, også på lista over konferansens sponsorer.

FJERN SLEKTNING AV SKANDINAVERNE?: Thor Heyerdahl mente innslag av nordiske trekk hos befolkningen i Aserbajdsjan støttet hans teori om et felles opphav. Thor Heyerdahls enke Jaqueline Beer Heyerdahl fikk møte aserbajdsjanere med blå øyne og blondt hår under en utflukt i regi av miljøverndepartementet. 

 Foto: Valgerd Mørch

Møte med aserbajdsjanske slektninger

Som en avslutning inviterer miljøverndepartementet de utenlandske gjestene på utflukt. I departementets Lexus-biler går turen med politieskorte først til middelalderlandsbyen Lahij, og deretter til en restaurant i Ismaiyili-regionen. Her har departementet invitert et hundretalls innbyggere fra forskjellige deler av landet for å vise konferansedeltakerne at mange innbyggere har blå øyne og lys hud som nordboerne.

En av de norske konferansedeltakerne beskriver lunsjen som svært hyggelig, men ideen bak som litt aparte.

På vei tilbake fra Baku, stopper trafikken plutselig opp.  I motsatt kjøreretning er veien imidlertid tom og vi ledes derfor forbi køen til landeveien møter motorveien. Her sperrer flere politibiler adkomsten til motorveien som på dette tidspunktet er tom for biler.

– Presidenten er ventet, opplyser en av departementets representanter.

konferansedeltakerne som har visemiljøvernministeren og flere av departementet avdelingsledere i sitt følge, får tillatelse til å kjøre før presidenten kommer. Det vil si under forutsetning av at vi holder høy fart. De siste ti milene til Baku tilbakelegges derfor på rekordtid. Omtrent hver 500. meter langs strekningen står en politimann eller soldat klar til å hilse presidenten.

– Dette handler ikke om sikkerhet, men om å gjøre ære på presidenten og hans gjester, blir vi opplyst.

I audiens hos presidenten

Særbehandlingen de norske forskerne opplever, kan likevel ikke måle seg med mottakelsen av Thor Heyerdahls familie. 

Både Thor Heyerdahl jr. og Jaqueline Beer Heyerdahl er aktive deltakere på konferansen. Thor Heyerdahl jr. deltar med foredrag om faren og lysbildeframvisninger både under konferansen og i byens historieforening.

På vegne av sin far mottar han et æresprofessorat på Western University i Baku. Sammen med stemoren blir han intervjuet om sitt inntrykk av landet på aserbajdsjansk frokost-TV, et innslag som også blir vist i nyhetssendingene.

Under konferansen oppstår en endring i programmet. President Illam Aliyev ønsker å møte Thor Heyerdahls familie. At audiensen finner sted i presidentens residens, er en bekreftelse på det vennskapelige forholdet som eksisterte mellom Thor Heyerdahl og presidentens far, tidligere president Heydar Aliyev. Sønnene finner også tonen, og ti minutters audiens strekker seg til tre gemyttlige kvarter.

– Vi snakket om alt mulig fra min fars Odin-teori til støren, som på grunn av synkende vannstand i Det kaspiske hav og overfiske, er truet av utryddelse, røper Thor Heyerdahl jr. etterpå. Som marinbiolog, er Heyerdahl jr. imponert over presidentens detaljkunnskaper om fisk og havforhold.

På spørsmål om hans følelser rundt å møte en diktator, svarer Heyerdahl jr.at han prinsipielt mener det er bedre å snakke med folk enn å ignorere dem, uansett hvem de er. På dette området er han enig med sin far.

– Men det er ikke det samme som å legitimere alt det diktatoren finner på, tilføyer han.

Med privatfly og limousin

Presidenten inviterer også ekteparet på en spontan utflukt. I et eksklusivt innredet fly fraktes Thor Heyerdahl jr. og hans kone til den nordvestlige delen av landet. Her blir de fraktet med limousin til landsbyen Kish for å se på kirken som aserbajdsjanerne betrakter som verdens eldste. De besøker også byen Sheki, hvor borgemesteren har reist en byste av Thor Heyerdahl. Med omfattende mediedekning legger de norske gjestene blomsterbuketter ved bysten.

– Det var en litt bisarr opplevelse, men framfor alt svært rørende å delta i en minneseremoni for min far på et så eksotisk sted, forteller Thor Heyerdahl senere. 

Overalt hvor de kjører, sørger et stort oppbud av politimenn for at gatene er stengt for ordinær trafikk. Med blålys foran og uten å måtte ta hensyn til rødt lys og kryssende trafikk, suser limousinen gjennom gatene.

– Det var morsomt å oppleve og en ærefull gest, men vi gjorde oss noen tanker om ressursbruken, bemerker Thor Heyerdahl etterpå.

Mange ganger tidligere er han blitt gjort stas på som sin fars sønn, men en mottakelse som dette har han aldri opplevd. Han forteller at han er forbløffet over farens popularitet i Aserbajdsjan og rørt over interessen både for faren og for konferansen.

GODT SAMARBEID: – Konferansen ble forberedt av to arrangementskomiteer, en i Baku og en i Oslo, forteller koordinator for konferansen Vibeke Roggen (bakerst). I kommiteen i Baku satt blant andre Hokuma Abbasova (til venstre i første rekke) Til høyre for Abbasova står Baku-komiteens leder Sevdagul Aliyeva.

 

I tvil om deltakelsen

Men var det egentlig nødvendig å reise til Aserbajdsjan for å diskutere en teori vi i Norge mener det ikke er holdepunkter for?

Anne-Sophie Hygen og Knut Helskog innrømmer at de var i tvil da de ble bedt om å delta på konferansen.

– Vi konkluderte at det var riktig å ta denne oppgaven ettersom vi kjenner det arkeologiske materialet Thor Heyerdahl sammenlikner, og har et godt grunnlag for å kommentere Heyerdahls påstander, sier Helskog.

– Jeg hadde håpet vi kunne bidra til en mer kritisk, analytisk tilnærming til et historisk materiale, men jeg følte dessverre at det meste prellet av, sukker Hygen, men legger til at hun håper dette kan være et skritt på veien til større akademisk åpenhet.

– Spesielt for studentene tror jeg det er nyttig å se at vi ikke er redde for å rive våre guder ned fra pidestallen, sier hun.

– Det handler ikke bare om å rive Thor Heyerdahl ned fra pidestallen, men å vise at det finnes andre spørsmål og andre metoder når vi diskuterer store sammenhenger i tid og rom, supplerer Siv Kristoffersen.

Kritikken er ikke blitt imøtegått

Også Jørgensen forteller at han i utgangspunktet var kritisk.  

– Kritikken Heyerdahls bok møtte da den kom ut i 2002, var fundamental og jeg kan ikke se at den på noe vis er blitt imøtegått siden. Jeg stilte meg derfor spørsmålet om det var nødvendig å lage en konferanse for å gjenta kritikken.

At han forandret mening, skyldtes at professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger måtte trekke seg.

– Jeg så at det var viktig at det norrøne kildegrunnlaget ble dekket. Jeg ser også at selv om kritikken er kjent i Norge, er dette ikke noe aserbajdsjanerne har kjennskap til.

Jeg mener også at vi kan kritisere Thor Heyerdahls vitenskapelige metoder, samtidig som vi viser respekt og beundring for hans virke som helhet, understreker Jørgensen.

– Studentene på det skandinaviske regionstudiet har vært til stede på hele konferansen. Har studentene fått oppleve kritiske spørsmål og demokratisk debatt?

– Vi møter argumentasjon som er svakt fundert. Her har aserbajdsjanske forskere litt å jobbe med, mener Jørgensen, men legger til at kanskje handler dette først og fremst om at Odin-teorien, selv om den vekker begeistring, ikke er noe aserbajdsjanske forskere er opptatt av.

– Jeg tror aserbajdsjanerne har forstått bedre enn oss at denne konferansen dreier seg like mye om brobygging, som om akademisk debatt, sier han.

 

 

Emneord: Internasjonalisering, Aserbajdsjan Av Grethe Tidemann (tekst) og Ola Sæther (foto)
Publisert 15. nov. 2011 15:29 - Sist endret 19. jan. 2012 17:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere