UiO på stram line i Aserbajdsjan

– Aserbajdsjan er ikke modent for demokratiet. Nettopp derfor er det viktig at studentene får lære om demokratiet på Senter for skandinaviske regionstudier, hevder parlamentsmedlem og rektor ved University of Languages i Baku, Samad I. Seyidov.

TAR BACHELOR I SKANDINAVIA-KUNNSKAP: Jentene er studenter på programmet Skandinaviske regionstudier. Fotografier av tidligere president Heydar Alyiev og sønnen, nåværende president Ilham Aliyev pryder mange vegger på Azerbaijan University of Languages.

Foto: Ola Sæther

 – Jeg fikk anbefalt dette studiet gjennom venner, forteller Leyla Atakishiyeva. Hun forteller at spesielt tilbudet om sommerskole i Oslo og gode muligheter for å ta mastergrad i Norge, var utslagsgivende for at hun valgte å studere Det skandinaviske senteret ved Azerbaijan University of Languages (AUL) i Baku. Målet hennes er en mastergrad innenfor kjønnsforskning eller menneskerettigheter.

Ramila Cafazov berømmer undervisningsmetodene. ­Leyla og Ramila er tredjeklassestudenter på bachelorprogrammet Skandinaviske regionsstudier

Det skandinaviske regionsstudiet i Baku

Azerbaijan University of Languages (AUL) tok sammen med Høgskolen i Agder initiativ til opprettingen av et senter for skandinaviske studier i 2006.

Prosjektet drives i dag av Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Også Institutt for statsvitenskap og UiOs sommerskole er involvert.

Studiet omfatter i tillegg til norsk språk, Norges historie, rettssystem, litteratur, politiske system, økonomi, kunst og kultur og de skandinaviske landenes internasjonale politikk, velferdsstater, massemedier og likestillingsspørsmål.

 

Pilotprosjekt

– En av programmets målsettinger er å bidra til generell utdanningsreform.  Det betyr blant annet at våre studenter har færre undervisningstimer og mer tid til egenaktivitet enn det som er vanlig i Aserbajdsjan, forklarer norsklærer og prosjektkoordinator Erik Juriks.

Målet er å lære studentene å arbeide på en akademisk måte. Det handler om å utvikle evnen til kritisk og analytisk tenkning, om hvordan man sammenlikner og vurderer kilder og om hvordan man bygger opp et resonnement.

To norske lærere har ansvaret for norskundervisningen. De øvrige fagene undervises i hovedsak på aserbajdsjansk. Å lære opp de aserbajdsjanske lærerne i moderne undervisningsmetoder er en del av prosjektet.

Forsøk på sensur

– Har dere opplevd noen dilemmaer knyttet til å undervise om demokratiske samfunnssystemer i Aserbajdsjan?

Erik Juriks forteller at programmet i utgangspunktet ikke fikk noen restriksjoner på undervisningen. Det er først ved utgangen av 2011 at uavhengigheten er blitt satt på prøve. En av universitetets viserektorer informerte i desember de to norsklærerne om at rektor hadde aserbajdsjanske oversettelser av norske avisartikler som er blitt brukt i undervisningen.

– Vi ble fortalt at slike artikler, det vil si artikler som er negative til Aserbajdsjan, ikke bør deles ut til studentene. Begrunnelsen vi fikk, var at unge mennesker må skjermes fordi de ikke er i stand til å forstå innholdet i slike artikler, og kan trekke gale konklusjoner.

NORSKLÆRER : Valgerd Mørch vikarierte som norsklærer på programmet Skandinaviske regionstudier høsten 2011. Bildet er fra en ekskursjon til helleristningsfeltet i Gobustan.

 

Ubehagelig opplevelse

Valgerd Mørch vikarierte som norsklærer på programmet høsten 2011. Mørch forteller at hun opplevde hendelsen som svært ubehagelig.

– At ledelsen er kritisk til noen av artiklene vi har brukt i undervisningen, er ikke overraskende. Det jeg opplevde som mest ubehagelig, var at det trolig er en av studentene som har gått til rektor med artiklene. Er dette informasjon rektor har bedt om? Er det slik at en av studentene har som oppgave å informere universitetsledelsen om hva som foregår i undervisningen? undrer hun.

Erik Juriks kommer ikke til å endre innholdet i undervisningen.

– Vi er blitt bedt om å bidra til å utvikle elevenes kritiske sans. Det er ikke et poeng i seg selv å bruke artikler som er kritiske til Aserbajdsjan, men noen steder er dette relevant, slår han fast.

Våget ikke diskutere fengsling av opposisjonell

At de norske lærerne tidligere ikke er blitt pålagt noen restriksjoner, betyr ikke at de har stått fritt til å diskutere betente politiske saker med studentene.

Dette er erfaringen filosofiprofessor Christel Fricke gjorde da hun besøkte Det skandinaviske senteret i november 2010.

Fricke hadde fått i oppdrag å holde intensivkurs for studentene i uformell logikk.

Under oppholdet tok hun også kontakt med en venn i Baku, demokratiforkjemperen Hikmet Hadjy-Zadeh.Hans sønn Adnan Hajizade ble i juli 2009 dømt til to års fengsel etter å ha publisert en video på You Tube med et satirisk skråblikk på det aserbajdsjanske regimet.

Hikmet Hadjy-Zadeh antydet for Fricke at dette kanskje var noe hun kunne diskutere med studentene. Men da Fricke nevnte dette for prosjektlederen, førsteamanuensis Vibeke Roggen, ble hun fortalt at det ikke var noen god idé.

– Av hensyn til programmet turte jeg derfor ikke å ta opp Adnan Hajizades situasjon. Jeg var redd for å sette hele programmet i fare, innrømmer hun.

Tilfeldigheter gjorde at Hajizade ble sluppet ut av fengsel mens Fricke var i Baku.  Manglende helsetilsyn i tillegg til elendige soningsforhold hadde gitt ham alvorlige helseproblemer, men familien hadde problemer med å finne en lege som turte behandle ham. 

 

REDD FOR Å SETTE PROGRAMMET I FARE: Professor Christel Fricke drar gjerne tilbake til Aserbajdsjan, men tror ikke hun vil våge å diskutere sensitive, politiske spørsmål med studentene.

 

Grensen mellom det harmløse og det provoserende

– Angrer du på at du ikke tok opp Adnan Hajizades situasjon med studentene?

– Ikke egentlig. Fra en utlendings synsvinkel er det vanskelig å se hvor grensen går mellom det harmløse og det provoserende i en fremmed kultur, svarer Fricke.

Hun forteller at hun i stedet for å diskutere saken med studentene, valgte å skrive en artikkel for Radio Liberty Azerbaijan.

– Er det riktig å undervise under restriksjoner?

– Jeg spurte min venn Hikmet om dette. Hans holdning er at selv om programmet underlegges sensur, er den norske tilstedeværelsen viktig.

Dette er et veldrevet studium basert på gjensidig respekt og med relativt mange studenter. Det gir studentene mulighet til å reise ut og erfare hvordan et demokrati virker.

Målet er ikke å gjøre studentene til hardbarka opposisjonelle eller sende dem ut på gata for å demonstrere mot myndighetene.

Målet er å lære studentene norsk språk, å gi dem kunnskap om Skandinavia og om vitenskapelig metodologi. I beste fall kan dette studiet bidra til en gradvis endring av samfunnet, konkluderer hun.

Vil ikke diskutere sensitive politiske spørsmål

Christel Fricke drar gjerne tilbake til Aserbajdsjan for å undervise om hun får anledning, men tror ikke hun vil våge å diskutere sensitive politiske spørsmål med studentene.

– Etter å ha blitt eksponert for de mørke sidene ved Det aserbajdsjanske samfunnet, er jeg blitt mye mindre naiv.

For lederne og lærerne på programmet Skandinaviske regionstudier handler det om å finne en balansegang mellom et åpent krav om ytringsfrihet og en engstelig underkastelse under lokale myndigheters krav.

 

REFORMATOR: – Aserbajdsjan er ennå ikke modent for demokratiet, men prosessen er i gang på universitetene, uttaler parlamentsmedlem og rektor ved Azerbaijan University of Languages, Samad I. Seyidov.

 

Rektor med «licence to kill»

Som parlamentsmedlem og landets representant i Europarådet, er rektor ved Azerbaijan University of Languages, Samad I. Seyidov, også et sentralt medlem av landets maktelite.

Det var han som i 2008 inviterte førsteamanuensis Vibeke Roggen ved Universitetet i Oslo til å komme og hjelpe ham med å reformere universitetet.

– I 2005 skrev Aserbajdsjan under Bologna-erklæringen. AUL er et pilotuniversitet i den forstand at utdanningsdepartementet har gitt oss «Licence to kill», dvs. fritt spillerom til å gjøre alle de endringer som skal til for å integrere vårt utdanningssystem i det europeiske, poengterer han.

Seyidov forteller at Det skandinaviske regionstudiet, som det første i Aserbajdsjan, har fått grønt lys fra utdanningsministeren til å redusere timeantallet og endre eksamensformen til studentene.

Han vedgår at det har vært noen gnisninger mellom universitetsledelsen og lederen for prosjektet, men ønsker ikke å gå nærmere inn på disse.

– Vi krangler og forhandler oss fram til løsninger som er tilpasset begge parter. Det er en av årsakene til at dette prosjektet går bra, sier han.

Vil kopiere den norske modellen

På spørsmål om hvorfor han ønsket nettopp Universitetet i Oslo som samarbeidspartner, trekker Seyidov fram det norske utdanningssystemet. 

– I flere vestlige land er nivået på offentlige skoler mye lavere enn på de private. Vi ønsker et system mer likt det norske, med en sterk satsing på offentlig utdanning, forklarer han. 

Han legger ikke skjul på at det er mange utfordringer knyttet til arbeidet med å reformere universitetet.

– Vi er fortsatt preget av arven fra det gamle sovjetsystemet. Ikke minst er det vanskelig å endre mentaliteten til professorer og andre ansatte som er oppdratt i dette systemet, sier han.

I tillegg til at gjennomsnittsalderen er høy er antallet lærere for høyt. Seyidovs mål er derfor å halvere arbeidsstokken som i dag utgjør over 850 ansatte.

Inflasjon i gode karakterer

– Vi ser også ved AUL en tendens til at lærerne gir for mange gode karakterer. Her må vi få til en mentalitetsendring både blant studenter og lærere, presiserer Seyidov, og viser til en spørreundersøkelse som avslørte at studentene legger større vekt på lærerens personlighet enn på kompetanse og pedagogiske evner. Studentene foretrekker en snill lærer som gir gode karakterer, framfor en dyktig lærer.

– Det blir gradvis bedre. Vi er i ferd med å endre oss til et system hvor studentene ikke bare kjemper for karakterer og papirer, men også ser verdien av kunnskaper, sier han.

Korrupsjonsproblemet

Seyidov legger heller ikke skjul på at korrupsjon fortsatt forekommer.

– Vi trenger å gjøre mye mer for å bli kvitt korrupsjonen, men jeg tror ikke den viktigste måten å løse problemet på, er restriksjoner. Vi bør heller fokusere på å skape et system hvor veien til økt fortjeneste er innsatsvilje og hardt arbeid, sier han, og legger til at dette handler om å profesjonalisere hele systemet. 

Seyidov forteller at han har hevet lønningene for de mest aktive og talentfulle lærerne.

Han trekker også fram etableringen av et universitetsdemokrati som et middel til å bekjempe korrupsjon. Dekaner som ikke lykkes i å hale i land prosjekter som kan bidra til å gi de ansatte bedre arbeidsbetingelser, risikerer å ikke bli gjenvalgt.

Reformene har gitt resultater, ifølge Seyidov.

– Vi er i ferd med å endre oss fra et lærerorientert til et studentorientert system, hvor studentene har fått større mulighet til å velge kurs og lærere. Gjennom etableringen av et universitetsdemokrati har de også fått mulighet til å delta i ledelsen av universitetet, forteller han og presiserer at respekt for lover og menneskerettigheter er en viktig del av utdanningssystemet. 

Universitetene har startet demokratiseringsprosessen

– Vi er ennå ikke modne for et demokrati i det politiske systemet, men prosessen er i gang på universitetene. Demokrati handler ikke bare om hvordan du får makt. Demokrati handler også om hvordan du kan overlate makt til en ny generasjon, poengterer Seyidov.

– Dag for dag øker forståelsen for at nye generasjoner er i stand til å lede bedre og smartere enn oss, erklærer han.

Hvor mange år det vil ta før Aserbajdsjans unge kan overta makten gjennom demokratiske valg, kan rektor og parlamentsmedlem Seyidov ikke svare på.

 

Malahat Nasibova og hennes ektemann Ilgar Nasibov arbeider som journalister og menneskerettighetsforkjempere i Nakhchivan-regionen i Aserbajdsjan.

Malahat Nasibova mottok i 2009 Raftoprisen for sitt arbeid for en fri og uavhengig presse.

 

Aserbajdsjans befolkning er rede

Den aserbajdjanske menneskerettighetsforkjemperen og Raftoprisvinner Malahat Nasibova deler ikke rektor og parlamentsmedlem Samad I. Seyidovs oppfatning om at Aserbajdsjan ikke er modent for demokratiet.

– At den georgiske befolkningen har lyktes i å etablere et demokrati, viser at folkegruppene i det sørlige Kaukasus er klare til å erfare demokratiet, sier hun og minner om at det aserbajdsjanske folket etablerte en demokratisk og uavhengig republikk allerede i 1918.

– Helt siden Det russiske imperiet okkuperte landet i 1920, har folket kjempet for å oppnå uavhengighet. Den fikk vi i 1991, men ser man bort ifra president Elchibeys regjering fra 1992 til 1993, er landet helt siden uavhengigheten blitt styrt av tidligere kommunister. Alle forsøk på politisk og sosial demokratisering blitt brutalt slått ned, hevder hun.

Regimet har bevisst senket nivået

­Nasibova tror rektor Samad I. Seyidovs hensikter kan være gode, men har ingen tiltro til at regimet ønsker å bruke utdanning som et middel til demokratisering.

De politiske makthaverne i Aserbajdsjan vet at de vil miste makten dersom de tillater demokratiske reformer, og ønsker derfor ingen form for demokratisering. I utdanningssystemet gjenspeiler dette seg ved at regimet bevisst har senket nivået på den høyere utdanningen for å holde andelen velutdannede, frittenkende intellektuelle så lavt som mulig, hevder hun.

LEDER UiOs SAMARBEIDSPROSJEKT I ASERBAJDSJAN:

– I akademisk samarbeid er det viktig for meg at vi har en dialog med samarbeidspartneren, at vi blir lyttet til og tatt hensyn til, presiserer Vibeke Roggen.

 

Akademisk balansegang i Baku

Vibeke Roggen har vært prosjektleder for Det skandinaviske regionstudiet ved Azerbaijan University of Languages i Baku siden 2008.

– At Seyidov er en ledende politiker, har jeg sett som en fordel, svarer Vibeke Roggen på spørsmålet om hun ser noen dilemmaer ved at universitetets rektor tilhører makteliten. Hun viser til at alle rektorer ved statlige universiteter i Aserbajdsjan er utnevnt av presidenten.

Vibeke Roggen beskriver samarbeidet med Seyidov og AUL som godt, men innrømmer at noen kontroverser har forekommet.

Prosjektet finansierte høsten 2010 et studiesemester ved UiO for en av programmets dyktigste lærere. Til tross for at læreren var anbefalt av AUL og tiltenkt en nøkkelrolle i utviklingen av pilotprogrammet, mistet hun stillingen på AUL da hun kom tilbake til Baku.

Vibeke Roggen forteller at hun ikke har fått noen god begrunnelse for dette, og oppfatter oppsigelsen som et tap både for programmet og universitetet.

Etterlyste transparente og klare kriterier

Et annet eksempel hun trekker fram, er utvelgelsen av aserbajdsjanske lærere til deltakelse på UiOs sommerskole i 2010.

– Vi ønsket naturlig nok å reservere kurset for lærere som underviser på Det skandinaviske regionstudiet, men opplevde at en av instituttlederne fikk rektor med på å erstatte en av våre kandidater med en lærer som ikke underviser i fag relatert til Skandinavia.

Vibeke Roggen reagerte med å skrive et brev til rektor hvor hun etterlyste transparente argumenter og kriterier for å prioritere en lærer utenfor programmet. I brevet viste hun også til at hun som prosjektleder, står ansvarlig for ressursbruken.

I dette tilfellet fikk hun medhold av rektor.

Uheldig hendelse

­Generelt vil jeg si at kompetanseoverføring er krevende. Vi ønsker å være tydelige samtidig som vi ikke vil tråkke folk på tærne. Balansegangen kan være vanskelig, innrømmer hun.

Vibeke Roggen beskriver hendelsen hvor de norske lærerne ble bedt om å unngå å bruke visse avisartikler i undervisningen, som uheldig. 

–Det dreier seg om artikler som var kritiske overfor Aserbajdsjan. Her føler jeg at vi nærmer oss en grense, innrømmer hun og presiserer at dette er en sak hun vil ta opp med rektor Seyidov ved første anledning.

–Jeg opplever at Seyidov i de fleste tilfellene er lydhør for våre argumenter. Skal Aserbajdsjan oppfylle sin målsetting om å bli en del av Europa, må man kunne tåle denne type kritikk, bemerker hun.

At norske medier, ifølge Roggen, har en tendens til å være ensidig negative i sin omtale av Aserbajdsjan, er en annen sak.

Passet ikke i en forelesning om logikk

– Hva er årsaken til at du rådet Christel Fricke til ikke å diskutere fengslingen av Adnan Hajizade med studentene?

– Jeg rådet Fricke til å unnlate å ta opp denne saken fordi jeg mente dette er et politisk tema som ikke hører hjemme i en forelesning om logikk. Studiet dreier seg om Skandinavia, kommenterer Vibeke Roggen.

– Har du tiltro til at det aserbajdsjanske regimet ønsker å bruke utdanning som middel til demokratisering?

– Om det er riktig at regimet ønsker å satse på utdanning, bør lærerlønningene heves betraktelig. Vi opplever at lærere ikke har tid til å møte på kurs fordi de er avhengige av ekstrajobber utenfor universitetet, forteller Vibeke Roggen.

Norske myndigheters rolle

Det skandinaviske regionstudiet er finansiert av Utenriksdepartementet.

Vibeke Roggen beskriver bistanden og støtten fra den norske ambassaden i Baku som uvurderlig, og trekker spesielt fram innsatsen til tidligere ambassadør Jon Ramberg.

– Rambergs engasjement var en forutsetning for fremgangen vi hadde, som blant annet førte til at utdanningsministeren godkjente Skandinavia-studiets pilotstatus.

Vibeke Roggen er mer usikker på hva slags støtte hun kan forvente fra den norske ambassaden i Baku i framtiden.

Politiske utfordringer

– Jeg er kjent med at UD for to år siden ga ordre om at støtten og oppfølgingen av prosjektet skulle nedskaleres. Selvsagt vil jeg ikke være enig i en slik endring. Vi universitetsfolk har akademisk kompetanse, men når det gjelder politikk og diplomati, trenger vi Utenriksdepartementets oppbakking, sier hun og viser til at mange av utfordringene hun møter, er av politisk art.

At de norske lærere ikke kan invitere venner og familie på besøk uten å reservere et hotellrom, er et av eksemplene hun trekker fram.

Ønsker du å besøke Aserbajdsjan på turistvisum krever myndighetene en hotellreservasjon. Planlegger du derimot et privat besøk hos en utlending i Aserbajdsjan, krever myndighetene invitasjon fra bedriften eller institusjonen vedkommende er tilknyttet. Ledelsen ved AUL vil imidlertid ikke utstede slike invitasjoner, og begrunner dette med at lærernes familier og venner skal besøke lærerne og ikke universitetet.

Vibeke Roggen forteller at hun har tatt opp saken flere ganger og anser den som tapt selv om den bidrar til å gjøre rekrutteringen vanskeligere.

Problemtatiske opptaksregler

Et problem hun derimot ikke vil slippe tak i, er de nye nasjonale opptakskravene.

Hun forteller at Det skandinaviske regionstudiet tilhører Fakultetet for internasjonale relasjoner og regionstudier. I fjor besluttet den nasjonale opptakskommisjonen at opptaksprøven for humaniora og samfunnsfag ikke lenger skal gjelde for disse fagene. Studentene skal i stedet ta opptaksprøven i økonomi.

– Mens vi tidligere har fått mange motiverte og relativt språkmektige studenter, fikk vi i fjor høst et kull hvor ingen snakker et fremmedspråk. Det viste seg dessuten at halvparten av de ti studentene egentlig ønsket å studere økonomi, men hadde for dårlig poengsum til å komme inn på økonomistudiet.

Gjør selvstendig arbeid umulig

– At elevene ikke behersker fremmedspråk, betyr at pilotprosjektet er tapt for disse studentene, slår hun fast, og forklarer at det finnes så å si ingen litteratur om Skandinavia på aserbajdsjansk. Skal studentene arbeide selvstendig, er de derfor avhengige av å kunne lese faglitteratur på engelsk eller eventuelt russisk.

Også norskundervisningen blir vanskeligere, når elevene ikke forstår engelsk.

Vibeke Roggen ønsker seg et møte med lederen for den nasjonale opptakskommisjonen. Siden dette er et problem som rammer hele fakultetet, har hun håp om å kunne gjennomføre møtet sammen med rektor Seyidov.

– Blir det noe av et slikt møte, er det også svært viktig at den norske ambassaden er representert, understreker hun.

OLJEDREVET RELASJON: Statoil er Aserbajdsjans nest største utenlandske investor. Prosjektet Skandinaviske regionstudier finansieres direkte via Utenriksdepartementet, og omtales gjerne som en del av et bredt norsk engasjement etablert i kjølvannet av Statoils virksomhet.

 

Statoils oppgave er å tjene penger

Den norske staten er involvert i et omfattende økonomisk samarbeid med det aserbajdsjanske regimet gjennom Statoils virksomhet i Baku.

Professor Dag Harald Claes ved institutt for statsvitenskap som har norsk petroleumspolitikk som et av sine interessefelt, er medlem av styringsgruppa for Det skandinaviske regionsstudiet i Baku.

– Jeg mener at vi som akademikere bør stille strengere etiske og normative krav til det vi driver med, enn en bedrift bør gjøre. Jeg forventer ikke at Statoil skal ta opp menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan i møte med sine aserbajdsjanske samarbeidspartnere. Statoils oppgave er først og fremst å tjene penger, svarer han på spørsmålet om det er noen prinsipiell forskjell på økonomisk og akademisk samarbeid.

Kritisk tenkning et grunnleggende premiss

– Er parlamentsmedlem og rektor Samad I. Seyidov troverdig når han sier at målet er å skape demokrati gjennom utdanning?

– Som samfunnsviter er jeg grunnleggende skeptisk til alle maktpersoner, men samtidig ser jeg ingen grunn til at Aserbajdsjan skulle signere Bologna-erklæringen, om de ikke så noen verdi i tankene som ligger til grunn, svarer Dag Harald Claes, og påpeker at det tross alt er Seyidov som har invitert UiO til å delta i samarbeidet.

– Vi er ikke i Aserbajdsjan først og fremst for å skape et demokrati, men for å trekke landet i retning av det europeiske kunnskapssystemet. Hovedmålet vårt er å komme med små drypp som kan gjøre det akademiske livet bedre, poengterer han.

– Samtidig er evne til kritisk tenkning et grunnleggende premiss for et demokrati. Gjennom utdanningssamarbeid kan vi så noen frø, sette i gang noen refleksjoner og gi noen nye perspektiver.

Vi kan bruke ytringsfriheten forsiktig

– Dette prosjektet omfatter en svært liten andel av landets studenter. Er det en fare for at prosjektet blir et demokratisk alibi for et regime som gjør lite for å reformere utdanningen og det politiske systemet?

– Det er selvfølgelig et problem at vi kan ende opp som et gissel, men jeg vil fortsette hevde at et lite prosjekt er bedre enn ingenting.

– Hvor bør man sette grensen for akademisk samarbeid? Kan vi for eksempel akseptere et krav om å unnlate å bruke aserbajdsjan-kritiske avisartikler i undervisningen?

– Da vil jeg spørre, er det ikke bedre at disse studentene får lære om hvordan de skandinaviske samfunnene fungerer? Alternativet er at de ikke får vite at det finnes alternativer til dere egen modell.

Vi må ikke la det beste bli det godes fiende. Det betyr ikke at jeg mener at vi skal kompromisse på kravet om ytringsfrihet, men vi kan bruke ytringsfriheten forsiktig, konkluderer han.

Emneord: Aserbajdsjan Av Grethe Tidemann
Publisert 23. jan. 2012 13:27 - Sist endret 25. jan. 2012 10:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere