Det er direkte skremmende å se hva klimaendringene allerede har medført. Enda mer å se hva vi kan forvente på relativt kort sikt. Klimaendringer gir tap av biologisk mangfold med store konsekvenser for landbruk. Matsikkerheten trues, helse og fattigdom blir store utfordringer. Konflikter og vold er et økende problem. Samtidig er det godt å se viljen afrikanske universitetsledere har til å gjøre en forskjell. Det er viktig. Afrika må løse sine egne nasjonale og regionale utfordringer med sine egne talenter og sin egen kunnskap. Det krever ambisiøse afrikanske universiteter og universitetsledere. Høyere utdanning, forskning og innovasjon må være en del av «løsningen». Det betyr på ingen måte at det globale nord ikke har et betydelig ansvar. Vi må bidra nettopp til dette; være med å bygge sterke institusjoner og kapasitet.
Fremgang - men ikke raskt nok
Afrika sør for Sahara har opplevd en bemerkelsesverdig vekst i «undergraduate» høyere utdanning de siste 10-årene – og også en betydelig vekst på masternivå, i hvert fall hva gjelder profesjonsrettede mastere. Denne utviklingen vil fortsette. Likevel, skal afrikanske land møte de betydelige ambisjonene deres unge talenter har, må de sørge for at finnes gode muligheter for videre studier og interessante karriereveier.
Forskningsproduksjonen ved afrikanske universiteter har også vokst. Likevel er Afrika fortsatt lite synlig i vitenskapens verden. Det er behov for betydelig økte investeringer i karriereveier for unge forskertalenter, utstyr, laboratorier og infrastruktur på det afrikanske kontinentet. Det er ingen vei utenom.
Samtidig vil ikke afrikanske universiteter og land lykkes i isolasjon. Tett samarbeid og partnerskap med forsknings- og kunnskapsverdenen for øvrig er svært viktig. Med europeiske øyne, vil jeg mene det er for lite kontakt mellom europeiske og afrikanske forskere i dag. Kortsiktigheten i samarbeidsprosjektene som typisk finansieres hjelper heller ikke. Vi evner ikke godt nok å bidra til å bygge robuste høyere utdanningsinstitusjoner og den kapasitet kontinentet trenger.
Skal vi lykkes trengs nytenkning. Vi må sikre langsiktighet og like viktig, vi må sikre likeverdige partnerskap.
EU gir håp
Det ble lagt merke til at Europakommisjonens president Ursula von der Leyens første reise ut av Europa i desember 2019 gikk til Afrika. Samarbeidet med vårt nabokontinent har prioritet i Brussel. I februar 2022 møttes afrikanske og europeiske ledere ved en høynivå-«summit» i Brussel. En felles strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid, kalt The AU-EU Innovation Agenda, ble utviklet. Agendaen anerkjenner utfordringene beskrevet over, og er fokusert på en langsiktig tilnærming og understreker behovet for å snu hjerneflukten fra Afrika gjennom å bygge institusjoner, utvikle talenter og styrke infrastrukturen på det afrikanske kontinentet. Gjennom innovasjonsagendaen har Afrika og Europa en unik mulighet til å lede an globalt når det gjelder å tenke nytt om hvordan vitenskap kan støtte bærekraftig utvikling på lokalt og globalt nivå; langsiktig og basert på likeverd. Jeg vil mene at dette også forplikter universitetene i Europa. Vi må være med å tenke nytt.
ARUA-The Guild Clusters of Excellence
Det første trinnet, fra et universitetsperspektiv, er å styrke dialogen og den gjensidige forståelsen mellom de to kontinentene f.eks. gjennom samarbeid mellom enkeltforskere fra f.eks. Universitetet i Oslo og Universitetet i Pretoria. Det er viktig og bra. Skal vi virkelig forbedre vilkårene for likeverd og rettferdighet i vitenskapen, må vi likevel gå lengre og jobbe mer multilateralt og mer institusjonelt. Vi må jobbe mer som et akademisk kollektiv, som møter felles utfordringer og som har felles interesser. Dette har vært tanken i arbeidet mellom The Guild of European Research-Intensive Universities og African Research Universities Alliance (ARUA) de siste 5 årene. Vi har utviklet felles forståelse og felles prioriteringer. Vi ønsker å gå utover de tradisjonelle formene for kortsiktig samarbeid og utvikle en ny tilnærming basert på bærekraft, forskningskvalitet og kapasitetsbygging.
Universitetene våre har ambisjoner om å sikre en langsiktig utvikling av klynger av likeverdige universiteter innen gitte fagområder definert av Den afrikanske unionens prioriteringer; Clusters of excellence - i hvert fall for en 10-årsperiode. Gjennom disse klyngene ønsker vi å:
- Utvikle en transformativ langsiktig visjon for å bygge opp afrikansk kapasitet for vitenskap
- Styrke sør-sør samt nord-sør forskningssamarbeid
- Styrke doktorgrad- og mastergradsutdanningen
- Styrke den vitenskapelige kapasiteten gjennom å utvikle forskningsinfrastruktur, og ved å styrke hele karriereløpet
- Basere samarbeidet på kvalitet og en forpliktelse til å bidra til å møte globale utfordringer, men likevel lokalt forankret
- Utvikle effektive mekanismer for kunnskapsoverføring, sosialt engasjement og innovasjon (mot privat sektor og sivilsamfunnet)
Dette er ingen magisk oppskrift. Det er mange måter å bedre samarbeidet på innen forskning og høyere utdanning. Jeg tror likevel våre Clusters of Excellence har et enormt potensial. Vi tror og håper de vil bidra godt til å utvikle likeverdige og kapasitet- og institusjons-byggende samarbeid mellom det globale sør og det globale nord.
Det politiske arbeidet fortsetter. 12.-13. juni møtes (etter planen) EU og AUs toppledere i Addis Ababa. De må diskutere mange av de samme problemstillingene vi diskuterte under Africa Week 2023 - og så må det være lov å håpe - at de som oss, går fra å snakke til å handle. Vi trenger et instrument som bidrar til langsiktighet og likeverd i samarbeidet mellom forskere i Afrika og Europa. Vi har presentert en mulig løsning. Og håper også norske bevilgende myndigheter vil utvikle virkemidler som bidrar.
PS! Våre ARUA-The Guild Clusters of Excellence vil bli opprettet/vedtatt på et felles seminar i Norway House, Brussel 7. juni.
(Innlegget ble først publisert i Rektorbloggen)
Logg inn for å kommentere