Avtroppende IT-direktør: – Det er mye jeg er stolt av

Det er snart 50 år siden Lars Oftedal kom til Blindern for å studere informatikk, og mer enn 40 år siden han i 1982 ble ansatt som programmerer i det som den gang het EDB-senteret.

EDB-senteret som ble opprettet i 1970, lå den gang under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I 1986 endret EDB-senteret navn til USE - Universitetets Sentrale EDB-tjeneste.  I USE steg Lars Oftedal i gradene til han i 2007 fikk tittelen IT-direktør. Da var USE blitt til USIT- Universitetets senter for informasjonsteknologi.

I år fyller Oftedal 66 år, og jakten etter hans arvtager som IT-direktør er godt i gang. 13. mars var den foreløpig siste søknadsfristen.

Den nye IT-direktøren vil få flere mennesker under seg enn Oftedal har hatt de siste årene. USIT og fakultetenes IT-avdelinger ble første januar i år slått sammen under navnet IT-avdelingen. Og mens USIT bestod av ca. 260 ansatte, har den nye organisasjonen nå ca. 340 medarbeidere.

– Å få alle disse menneskene til å jobbe godt sammen, blir en viktig oppgave for den nye direktøren, kommenterer Oftedal.

Brukte fiskestang

Vi møter ham i bygningen som har fått navn etter informatikkprofessor Kristen Nygaard som sammen med Ole-Johan Dahl oppfant objekt-orientert programmering og programmeringsspråket Simula på 1960-tallet.

Her flyttet USE inn i 1988 sammen med Institutt for informatikk og Norsk Regnesentral. Men før den nye bygningen ble tatt i bruk, måtte datakablene trekkes fra Blindern til Gaustadbekkdalen, og de store datamaskinene måtte flyttes fra Matematikkbygningen til de nye lokalene.

Lars Oftedal var en av dem som deltok i arbeidet med å trekke datakabler.

– Vi trakk datakabler til alle bygg på Blindern i kulverter. Vi hadde ikke kulvert under Blindernveien, der måtte vi ha luftstrekk. En fisker på USE kastet et fiskesnøre fra taket på Biologibygget, over strømkabler, slik at vi hadde en trekkesnor for å få datanett til Nedre Blindern, forteller han.

Bygningen i Gaustadbekkdalen ble etter hvert for liten til å kunne huse både et ekspanderende Institutt for informatikk, Norsk Regnesentral og USIT. Da Oftedal overtok som IT-sjef i 2007, satt avdelingens ansatte spredt rundt i leide lokaler. Først da UiOs nye informatikkbygning, Ole-Johan Dahls hus, stod ferdig i 2011 kunne USIT igjen samlokaliseres i Kristen Nygaards hus. 

Det er fortsatt her USIT holder til, men bygningen fra 1988 holder ikke lenger mål, ifølge den avtroppende IT-direktøren.

– Det var nedgangstider på slutten av 80-tallet, og det ble valgt en del billige løsninger, påpeker han og konstaterer at de ansatte i tillegg til å sitte trangt, mangler hyggelige felleslokaler.

Fra hullkort til terminaler

Mye har skjedd siden Lars Oftedal begynte å studere EDB på 70-tallet. Da hadde UiO bare noen få år tidligere etablert den første dataforbindelsen mellom Blindern og instituttene på Kjeller, noe som betydde at man kunne overføre data uten å bruke hullkort.

På denne tiden foregikk databehandlingen på ett felles maskinanlegg for hele universitetet. PC-er, terminaler og internett var ukjente begreper, og oppdrag ble levert på hullkort i underetasjen i Matematikkbygningen.

Fra midten av 70-tallet ble bruken av hullkort gradvis erstattet av terminaler.

Lars Oftedal minnes påskeferien 1997 da de ansatte i USIT jobbet på spreng for å avvikle bruken av hullkort under kjøring av lønn til de ansatte.

– Da jeg begynte ved UiO måtte ansatte betale for bruk av datatjenester. Mye endret seg da internettet kom på begynnelsen av 90-tallet, slår IT-direktøren fast.

I 1993 vedtok Universitetsstyret at studentene skulle få e-postadresser og tilgang til internett, men med en tilleggsbemerkning i vedtaket om at USIT måtte passe på at tilgangen til internett for studenter ikke gikk ut over forskernes vitenskapelige arbeid.

– Det pålegget fulgte vi aldri opp, vedgår Oftedal.

Han ser noen paralleller mellom de tidlige diskusjonene om studentenes tilgang til internett og dagens diskusjoner rundt bruken av ChatGPT.

– Store maskiner står ikke lengre hos oss

Etter som årene gikk, ble universitetets datamaskiner mer og mer avanserte. Uniforum skrev i 2012 om supercomputeren Abel, som skulle løse verdens forskningsgåter og som var rangert blant de 100 sterkeste i verden.

– I dag er Abel forlengst pensjonert. Nå foregår stadig mer i skyen, kommenterer Lars Oftedal.

For det er ikke lenger et mål at UiO skal ha de sterkeste maskinene på markedet.

Selskapet Sigma2 har overtatt det strategiske og operasjonelle ansvaret for den nasjonale e-infrastrukturen for beregningsvitenskap og lagring av vitenskapelige data. Selskapet som er et datterselskap under SIKT, samarbeider med de fire BOTT universitetene dvs. universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø om å levere tjenester.

– Store maskiner står ikke lengre hos oss. Den felles e-infrastrukturen gir norske forskere og forskningsinstitusjoner tilgang til noen av verdens kraftigste datamaskiner, slår Lars Oftedal fast.

– Det har vært noen hendelser

Med internett kom nye muligheter, men også nye trusler. Begreper som hacking og datavirus ble raskt en del av dagligtalen.

– Det har vært noen hendelser opp gjennom årene, vedgår Oftedal.

Et stort angrep på slutten av 90-tallet førte til at alle, både ansatte og studenter på UiO, måtte bytte passord. I 2003 skrev Uniforum om et virusangrep som førte til at 450 maskiner måtte tas av nettet og reinstalleres.

«Hadde fakultetene og instituttene lyttet til oss og oppgradert sikringen på maskinene sine, kunne det ha hindret de største skadevirkningene av dette virusangrepet», uttalte Lars Oftedal til Uniforum.

I dag ville han nok moderert uttalelsene sine litt, innrømmer han og bedyrer at gnisningene mellom USIT og fakultetene stort sett har vært små.

Siden årtusenskiftet har kompetansen om IT-sikkerhet blitt større.

– Brukerne våre kan være trygge, forsikrer IT-direktøren, men legger til at IT-sikkerhet samtidig er et evig kappløp.

– Det skjer stadig hendelser, men det dreier seg stort sett om mindre ting som vi klarer å rydde opp i, sier han. 

Misbrukt til å utvikle kryptovaluta

Tidlig i 2021 politianmeldte USIT et angrep på to tjenestemaskiner. Maskinene var blitt misbrukt til å utvinne kryptovaluta av typen Monero. «Angrepet ble avdekket ved hjelp av god driftsovervåkning», opplyste Lars Oftedal til studentavisen Universitas.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har de siste årene advart mot spionasje mot universiteter og høyskoler fra utenlandske etterretningstjenester.

En våken UiO-forsker meldte i 2015 fra til USIT om et mulig angrep. Han hadde i likhet med en rekke andre forskere ved UiO og UiB fått en e-post som tilsynelatende kom fra en kjent tysk forsker. E-posten hadde en lenke til en side som var helt lik innloggingssiden til Universitetet i Oslo. Flere lot seg lure og skrev inn brukernavn og passord.

Etterforskere fra det amerikanske FBI slo i 2018 fast at iransk etterretning stod bak

I et intervju om saken i Khrono samme år anslo Lars Oftedal at forskere ved UiO utsettes for slike målrettede angret rundt en gang i uka, i tillegg til det han omtalte som de vanlige Nigeria-postene, som alle får.

– Både forskerne og folk flest er blitt mer bevisste på farene for hacking og mer forsiktige med å trykke på ulike lenker, konstaterer IT-direktøren i dag og legger til:

– I dag har vi i tillegg sikkerhetsforanstaltninger som i mange tilfeller stopper deg selv om du skulle komme til å klikke på en lenke fra en kilde med onde hensikter. Vi er opptatt av sikkerhet i dybden og sikkerhet i alle ledd. Det holder ikke med en brannmur, poengterer han.

– Det var dumt sagt

Det er opp gjennom årene blitt mange intervjuer i Uniforum. Hendelsen i 2003 er ikke det eneste som har fått den relativt frittalende IT-direktøren til å lufte sin frustrasjon over interne forhold. I 2012 var det universitetets Enhet for internrevisjon EIR som fikk gjennomgå, etter at enheten hadde gjennomført en risikovurdering av publiseringsverktøyet Vortex.

«Internrevisjonen er til vanlig en hyggelig gjeng, men jeg oppfattet dem som arrogante i akkurat denne saken» og  «Vi gikk noen runder med universitetsdirektøren og internrevisjonen i etterkant. Men det er en vanskelig sak å argumentere mot en revisjon. De har liksom fasiten» utalte IT-direktøren til Uniforum.

I ettertid synes han uttalelsene ble vel krasse.

– At jeg oppfattet dem som arrogante, var dumt sagt, sier han godmodig.

De siste årene har Lars Oftedal uttalt seg kritisk mot den utstrakte bruken av eksterne konsulenter. Men disse uttalelsene ser han ingen grunn til å moderere.

– Bruker du eksterne konsulenter, er du lite opptatt av å bygge kompetanse.  Overgangen når konsulentene trekker seg ut blir vanskelig. Samtidig er det ikke alle typer spesialisert kompetanse det er hensiktsmessig å ha internt. Det er viktig å være veldig bevisst på hvordan og når vi ønsker å bruke eksterne konsulenter, understreker han.

– Dette er det staten som har bestemt

Kanskje er disse uttalelsene også et indirekte spark mot beslutningen om å gi DFØ ansvaret for å bygge opp et felles lønns- og personalsystem for Universitets og høgskolesektoren.

To år etter at de fire universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT) tok systemet i bruk, er det fortsatt mye som fremdeles ikke er på plass.

Det er staten som har bestemt at vi skal bruke lønns- og personalsystemet til DFØ, er standardsvaret når universitetsledere blir spurt om det var riktig å satse på dette systemet.

– Dette er det staten som har bestemt, svarer også Oftedal pliktskyldig, når vi ber ham vurdere hvorvidt dette var en klok beslutning.

– Men kunne USIT ha bygget opp et bedre system på egenhånd?

– Å drive et lønnssystem er komplisert. Veldig mange bruker DFØ på lønn og regnskap. Men UiO har noen spesielle behov for eksempel når det gjelder bestillinger og ansettelser. Det USIT kan bidra med er å lage systemer oppå DFØ som er tilpasset UiOs spesielle behov, svarer Oftedal og trekker spesielt fram problemene knyttet til utbetaling av lønn og honorarer til utenlandske forskere.

Instituttleder Tor Egil Førland ved UiO delte denne måneden sin misnøye med systemet ikke minst når det gjelder utbetalinger til utenlandske forskere, i et debattinnlegg i Khrono. Kan det tenkes at hun er uvitende om at DFØ er blitt et skjellsord? var overskriften.

– Vi har hatt flere runder

Det er ikke første gang det er bråk rundt innføringen av et nytt, lønns- og personalsystem.

– Vi har hatt flere runder, konstaterer Lars Oftedal.

Ved årtusenskiftet ble det bestemt at IBM skulle levere et felles lønns- og personalsystem til de tre universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim. En pilot av systemet kalt PR2000 ble tatt i bruk ved NTNU i 2000.

– Det gikk veldig dårlig, og det toppet seg da lønns- og feriepengene til NTNU ble sterkt forsinket sommeren 2000, minnes Oftedal.

I februar 2001 ble det kjent at universitetene hadde sagt opp fellesavtalen med IBM. «Tålmodigheten var slutt etter betydelige forsinkelser og ett år med nærmest sammenhengende driftsproblemer» refererte Unversitetsavisa ved NTNU.

 I 2005 skrev UiO kontrakt med Statens senter for økonomistyring SSØ om levering av POLS - personal, organisasjon og lønnssystem. Året etter ble systemet tatt i bruk. Men heller ikke denne gangen gikk det på skinner.

«Personal- og lønnssystemet har i 2006 vært preget av utilfredsstillende driftsstabilitet og et høyt antall feil og mangler. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til om beregning, utbetaling og trekk av lønn og godtgjørelse i 2006 er korrekt», meddelte Riksrevisjonen i en rapport offentliggjort samme år

Det endte med at USIT i 2007, samme år som Lars Oftedal gikk inn i stillingen som IT-direktør, overtok driftsansvaret for UiO.

Beslutningen om at de fire universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø skulle inngå en ny avtale med DFØ ble tatt i 2018.

– Vi er blitt kritisert for å snakke et stammespråk

Å lose BOTT-systemet i havn blir en av mange utfordringer Lars Oftedal ikke lenger skal ha ansvaret for.

– I de neste årene vil det ikke minst handle om IT i utdanning, svarer Oftedal når vi ber ham trekke fram flere utfordringer IT-avdelingen står overfor. 

– IT vil bli en integrert del av alle utdanningsløp og en viktig del av alle fag. Det handler om å digitalisere utdanning på en pedagogisk måte. Dette må vi bli enda bedre på, understreker han.

– IT-sikkerhet vil fortsette å være et konstant kappløp. Det er også blitt et større fokus på personvern etter at EUs personvernforordning GDPR- general data protection regulation trådte i kraft i 2018, påpeker han.

De siste årene er det blitt meldt inn stadig flere personvernsikkerhetsbrudd ved UiO.

– Er det noe IT-avdelingen kan bli bedre på?

– Vi er blitt kritisert for å snakke et stammespråk, svarer Oftedal.

– IT har gått fra å være noe for de få til å bli for alle. Det er viktig at vi har en god dialog med brukerne, at vi snakker med dem om deres behov og ønsker, understreker han

– Det er lov til å si fra om ting

Oftedal har ved flere anledninger trukket fram rekruttering som en utfordring. Og konkurransen om arbeidskraften er blitt større de siste årene.

– Det er en trend nå hvor både offentlige og private enheter i stedet for å leie inn konsulenter bygger opp egne IT-avdelinger. Mange ønsker å ha kompetansen internt, og de fleste private og offentlige virksomheter betaler bedre enn oss, påpeker Oftedal og trekker fram NAV som eksempel på en etat som kan tilby høyere lønninger enn USIT.

Han skulle gjerne sett at avdelingen hadde hatt større lønnsmidler til rådighet, men ser samtidig det problematiske med store lønnsforskjeller mellom de ulike enhetene på UiO.

– Vi kan ikke konkurrere på lønn, men vi har stor kompetanse og kan tilby kandidatene mange spennende oppgaver og et godt arbeidsmiljø, sier han.

For litt kjipe lokaler til tross, i arbeidsmiljøundersøkelser skårer USIT bedre enn snittet på UiO.

– Dette er et morsomt og lærerikt sted å være. Folk trives, konstaterer IT-direktøren.

Han beskriver lederkulturen i USIT som åpen.

– Ansatte skal ha stor frihet og store muligheter. Det skal være lov til å prøve og lov til å feile og lov til å si ifra om ting.

– Her er vi i europeisk toppklasse

Spør du Lars Oftedal hva han er stolt over å ha vært med på som IT-direktør, er det systemene USIT har utviklet eller bidratt til å utvikle, han først og fremst trekker fram.

Mange av disse systemene brukes i dag i hele universitets- og høyskolesektoren.

Spesielt stolt er han over Tjenester for sensitive data, TSD, som er utviklet av USIT, og som brukes både i helsesektoren, instituttsektoren og ved norske universiteter og høgskoler.

– Dette er en tjeneste som kan håndtere store mengder datamengder på en effektiv og sikker måte, forklarer Oftedal og trekker fram den norske Mor og barn-undersøkelsen og forskningen på Corona som eksempler på undersøkelser som omfatter flere hundre tusen personer.

– Her er vi i europeisk toppklasse, poengterer han.

En tjeneste mange vil dra nytte av 

Den nye IT-direktøren overtar ansvaret for en IT-avdeling hvor mye er på plass.

– Vi har alltid klart å ha en kompetent IT-organisasjon som leverer stabile og gode tjenester. Vi har nesten aldri nedetid, og i den grad det forekommer er disse avbrekkene planlagte og varslet, sier Lars Oftedal.

– Vi har gode ressurser til forskere, slår han fast og trekker fram FOX, et system som beskrives som en tungregningsklynge innenfor Educloud-infrastrukturen og Collossus tungregningsklynge for sensitive data som kan benyttes av alle som er tilnyttet et TSD-prosjekt. 

EDUcloud er en sikker, men litt mer brukervennlig tjeneste til lagring av data hvor sikkerhetskravene ikke er så store at det er nødvendig å benytte TSD, forklarer han.

– Her har vi utviklet FAIR, et system som tillater at dataene kan gjenbrukes av flere forskere og i flere prosjekter. Her er USIT og UiO først ute, forteller Oftedal.

* Les mer i Uniforum:  Nå skal også vanskelige forskningsdata bli FAIR 

– Vi utvikler stadig nye tjenester, konstaterer Oftedal.

Han forteller at UiO i disse dager i ferd med å ta i bruk tjenesten Whisper, et system som transkriberer tale til norsk eller engelsk tekst, og som er laget av de samme kreftene som står bak ChatGPT.

– Dette er en tjeneste som i tillegg til å komme hørselshemmede til gode, vil gjøre internasjonalt samarbeid enklere, og som mange vil kunne dra nytte av, sier han, mens journalisten noterer flittig. Kanskje vil Whisper etter hvert også bidra til å effektivisere arbeidet i Uniforum.

– Jeg sitter på mye kompetanse

Lars Oftedal er gift med Ingeborg Rossow som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og internasjonalt kjent for sin rusmiddelforskning. Sammen har de en sønn og en datter som begge er utdannet økonomer, den ene siviløkonom og den andre samfunnsøkonom, men som begge jobber innen IT.

Oftedal forteller også om tre barnebarn som han kanskje vil få litt mer tid til når han går av som IT-direktør.

– Jeg er opptatt av å holde meg i form, svarer han når vi ber ham si litt om hva han liker å gjøre i fritiden.

Lars Oftedal går på ski om vinteren, sykler i sommerhalvåret og går tur med bikkja hele året.

Men klar til å pensjonere seg vet han ikke helt om han er. At Lars Oftedal går av som IT-direktør, betyr ikke nødvendigvis at han forlater skuta umiddelbart.

– Jeg sitter på mye kompetanse. Er det bruk for meg, og jeg syns det er allright, fortsetter jeg kanskje som seniorrådgiver et par år til.