Sykkelvasken er endelig på plass, etter noe om og men

– Nå har vi hatt en våt høst med skitne sykler og denne uken har de begynt å salte veiene. Det er nå vi som sykler til jobb trenger hjelp av sykkelvaskemaskinen for å unngå at sykkelen ødelegges av skitt og salt, skrev professor Dag Kristian Dysthe til Uniforum i slutten av november. 

Dysthe jobber til daglig ved Fysisk institutt på Blindern. Han har vært helårssyklist siden han flyttet til Oslo for 22 år siden og velger sykkelen til jobb hver dag. Da har det vært nyttig å kunne benytte seg av sykkelvaskemaskinen UiO har stilt til rådighet i Niels Henrik Abels hus. 

Men i mai ble maskinen gjort utilgjengelig grunnet byggearbeider i kjelleren der maskinen sto. 

Trøbbel med ny plassering

Siden slutten av oktober prøvde Dysthe å få svar på når sykkelvaskemaskinen ville være tilbake. 

Han fikk da opplyst at maskinen skulle midlertidig flyttes og installeres et annet sted. Men etter flytting ble det oppdaget at det nye anviste stedet, i garasjen i Kristine Bonnevies hus, ikke kunne benyttes likevel. Dermed har maskinen stått på lager i påvente av en avklaring av ny plassering. 

Dysthe har selv hageslange og har fått spylt sykkelen sin slik, men dette er noe dem som bor i leilighet ikke har hatt anledning til.

– Vi jobbet lenge med å finne en midlertidig plassering, som var tilgjengelig og ivaretok maskinens behov, sier Paul Martin Lello til Uniforum.

Lello er seksjonsleder for bygningsteknikk i Eiendomsavdelingen. 

Maskinen er avhengig av avløp og ikke å fryse til. Det var mulig å koble den til i Kristine Bonnevies hus, men stedet var ikke godt egnet, mener Lello. 

– Det er absolutt beklagelig at vi ikke har hatt den oppe og gå og at lokalene ikke var tilgjengelig, sier han. 

– Hva kom i veien for å finne en ny plassering?

– Vi jobbet for å finne et sted der den var praktisk tilgjengelig og alle ansatte og studenter kan ha tilgang. Det må også være en temperatur hvor den ikke fryser på et sted hvor det er avløp. Det gjorde det veldig vanskelig å finne en ny plassering. 

I disse førjulstider føles det kanskje best å lene seg på tradisjonene og gjøre som man alltid har gjort. Så ble det altså til at sykkelvaskemaskinen kom tilbake til sin opprinnelige plassering i kjelleren i Niels Henrik Abels hus. 

– Tanken var hele veien at den skulle flyttes tilbake til dit den sto, sier Lello. 

Det gleder også professor Dysthe: 

– Jo nå er jeg kjempeglad. Nå får jeg vasket sykkelen min og jeg håper flere oppdager den. Kanskje gjør den at folk klarer å ta vare på syklene sine når de sykler til jobb og rundt omkring. 

Han irriterer seg ikke over at det tok så lang tid å få maskinen tilbake. 

– Jeg irriterer meg ikke over ting jeg ikke trenger å irritere meg over, men jeg var litt skuffet over at de ikke prioriterte å finne en plass til den i mellomtiden. Jeg syntes det var synd at de ikke prøvde hardere. Men nå som den er tilbake, er jeg bare mest glad for det. 

Dermed får han igjen en hjelpende hånd etter å ha «kriget» seg gjennom trafikken. I 22 år har manglende sykkelveier vært blant betingelsene som har gjort helårsyklismen krevende, men bonustreningen og fraværet av bussventing gjør det «absolutt verdt det» 

– Jeg vil oppfordre flere til å tørre å sykle. Det er ett viktig råd, som jeg gir om og om igjen til barna mine: Legg deg langt ute i veibanen så bilistene er nødt til å ta hensyn til deg og kjøre forbi på en ordentlig måte. Da blir det mindre skummelt. Oppfør deg som en bilist, oppfordrer Dysthe.