– Det er en motstandsbevegelse på gang

Avstanden mellom mennesker øker, tydeligvis. Det kan hjelpe å få banket inn budskapet fra en snart 80 år gammel bok. Nationaltheatret prøver å oppfylle dette målet sammen med UiO:Livsvitenskap. 

DEBATT: Det som gir farge og næring til livet var på agendaen i onsdagens frokostmøte i Nationaltheatret. F.v. Linn Stalsberg, Ylva Østby, Kaja Melsom og Kjersti Haugen. 

Foto: Joachim Waade Nessemo

– Kanskje kan vi finne meningen med livet før klokka er ni, prosjekterer ordstyrer Linn Stalsberg, til latter fra salen. 

Det er fortsatt mørkt ute, men onsdag morgen er Nationaltheatrets publikumsfoajé full av folk som spiser croissanter. Stemningen i rommet synes å være mer forventningsfull enn på de fleste morgenmøter i de fleste bedrifter rundt om i byen. 

I enden av november har Nationaltheatret premiere på forestillingen «Den lille prinsen», en av barnelitteraturens største klassikere. Men «barnets banale perspektiver blir omgjort til stor åpenbaring for den voksne», står det i omtalen til frokostmøtet «Prinsen og Evigheten - om eksistensiell oppvåkning», som UiO: Livsvitenskap er medarrangør for. Her skal en filosof, en nevropsykolog og en regissør, over én time, diskutere møtet mellom barnets og voksnes verden, hvordan det moderne mennesket prioriterer tiden sin: «Er vi tilstrekkelig til stede i relasjonene våre, eller kaster vi bort for mye tid på skjermer?», spør arrangørene. Selve meningen med livet «hangs in the balance». Det er ikke en liten misjon de har satt for paneldeltakerne, klokken åtte om morgenen.  

Grunnlaget for alt

Stykkets regissør, Kjersti Haugen, begynner med å kjapt beskrive handlingen i Antoine Saint Exuperys bok: En pilots havari i ørkenen, møtet med en liten prins, som selv har reist gjennom universet og møtt alle slags voksne med alle slags underlige motivasjoner, ønsket om å reise tilbake til en rose på en bitteliten planet. Men hva handler boka egentlig om, ifølge filosof Kaja Melsom? Savn, dødsangst og ensomhet. 

– Det som er eksepsjonelt med boken, er at forfatteren skriver om alvorlige temaer og viser at smertefulle sider av livet også er grunnlaget for alt som gjør livet vakkert og meningsfullt. Ensomhet er vondt, men det er også det som driver oss mot andre. 

Melsom snakker videre om savn, om dødsangst som grunnlaget for all kjærlighet. 

– Det er utrolig fascinerende høre filosofer snakke om slike ting, sier nevropsykolog Ylva Østby. 

For henne handler boka mye om minner og nostalgi, «påminnelsen om at hun hører hjemme et sted». 

– Det er vanskelig å få tak i hvem en var som barn. Vi har levd så mange år, kledd på oss lag på lag med voksen forståelse. Vi former minner og hvem vi er. Når en får små glimt av noe fra barndommen som kommer utenom det, gir det sterk nostalgi, sier Østby. Alle har vært en liten prins en gang. 

Møte verden fra det undrende stedet

Det er vanskelig å snakke om boka uten å umiddelbart havne i «den voksne båsen», mener regissør Haugen. «Det er vanskelig å bruke ord uten å være reduserende»: 

– Men ett ord som er viktig, er fantasi. Forestillingsevne. Det henger tett sammen med åndelighet. 

Når hun forestiller seg at det finnes en liten prins der ute på en stjerne, kan hun gå innover i seg selv og får kontakt med «en liten prinsesse, som passer på noe verdifullt inni der». 

– Fra det stedet vil jeg gjerne møte verden. Fra det undrende, nysgjerrige stedet. Dersom man møter verden og mennesker derfra, da opplever jeg at man kan få ekte tilknytning. Med natur, vinden, treet, en katt, sier Haugen, som forsøker å nå det stedet mens hun snakker. Hun vedgår at det kan være vanskelig å kombinere med å være regissør og arbeidsleder samtidig. 

Den som teller

Videre fra språklige bilder kommer paneldeltakerne etterhvert inn på en samfunnskritikk boka bærer med seg inn i et nytt årtusen. 

– Det barnlige blikket erkjenner ting umiddelbart. Hva som er viktig. Det som kanskje går tapt, jo eldre en blir. Barn kjenner umiddelbart «jeg vil at vi skal være sammen, spille, se hverandre i øynene, være glad». Voksne er så instrumentelt orienterte, sier Melsom. 

Hun snakker om effektivitetsjag, gjøremålslister, en fascinasjon av alltid å telle ting. 

– For å forklare noe til voksne må du si hvilket nummer det har. Dersom voksne lurer på hvordan det går i barnehagen, spør de «hvor mange venner har du», ikke hvordan vennen ler eller hvordan den er å være sammen med, sier Melsom. 

Bakgrunnen er forretningsmannen i boka, som teller stjernene uten å vite hva han skal bruke dem til. Det er blitt verre, betraktelig verre siden boka ble utgitt i 1943, mener hun. 

– Vi er besatt av å telle alt. Vi teller likes, aviser er fulle av clickbait, vi teller skritt. Det er nesten så vi ikke kan forholde oss til livet uten at vi har talt det. Det er veldig relevant samfunnskritikk. 

Motstand

Barneforestillingen som settes opp på Kanonhallen på Løren, har et publikum som er vant til å omgås skjermer hele tiden. Skal stykket tilby en kontrast til det, spør Stalsberg regissøren. 

Haugen svarer med å peke på James Williams, som slutta i Google fordi han ville studere filosofi. 
– Han føler seg dypt distrahert og hevder medieteknologien tar fra oss alt lys. 

Først forsvinner søkelyset, så dagslyset, og til slutt stjernelyset, gjengir hun. Altså konsentrasjonen, evnen til klarsyn og samfunnskritikk og idealene som tilbyr retning og mening. 

– Det er en motstandsbevegelse på gang, og vi er del av den, altså. 

Budskapet å banke inn

Boka ble utgitt i 1943. 

– Da tenker alle «da var alt idyll», sier Melsom, til latter fra salen. 

Om man skal sette boka i sammenheng med dagens mennesker, blir kjernebudskapet at «alle trenger nære relasjoner», mener hun. 

– Det er det som gir farge og næring til livet. 

I boka ber en rev den lille prinsen om å temme ham. Det innebærer å komme innom hver dag og sette seg litt nærmere for hver dag. 

– Vi bruker mindre og mindre tid med hverandre. Vi sitter med familien i stua og ser ned i hver vår mobil. Når vi drar på fest, for å komme i kontakt med folk, er mange mer opptatt av å ta selfies med riktige folk for å vise dem som ikke er der at de har det gøy, heller enn å snakke med dem som er der. Vi trenger å få banket inn budskapet, vi må se hverandre mer inn i øynene, sier Melsom. 

Det indre barnet stenges inne

Men for ikke å høres ut som en gjeng dinosaurer, er det ikke noe fint med den nye teknologien, spør Stalsberg. Er ikke sosiale medier også en måte å komme nærmere folk? 

– Absolutt, men jeg tenker at boka er en påminnelse på at det meste mennesker driver med kan være fint, men fort spore av. 

Alle de voksne den lille prinsen møter i boka, har mistet målet av syne, mener hun. 

– De driver kun med middelet. De samler på penger for å tjene mer penger, men hva skal de bruke pengene på? Moderne mennesker mister målet av syne. Jeg tror sosiale medier absolutt kan brukes til masse positivt, men vi må hele tiden huske at vi er der for å komme i dypere kontakt med folk. En blir fort opptatt av likes og får et objektiviserende blikk på seg selv. Det blir fort selvopptatt. 

Og unge blir raskere dratt inn i en voksen tenkemåte om effektivitet nå, mener Melsom. Haugen er enig. 

– Det indre barnet stenges inne tidligere nå.  

Men er det mye eller for lite følelser i spill i vår tid, spør Stalsberg. 

– Følelser for skylda for mye som er galt, men er ofte signal som er rasjonelle i en kontekst. De sier noe om hva som står på spill. Kritikken mot følelser er når man handler ut fra dem uten å tenke seg om, sier Østby. 

Boka formidler at følelser er en kilde til viktige erkjennelser, mener Melsom. 

Men hva skal publikum gå hjem fra forestillingen med?

– At det finnes håp, også nå, når det er så mye vanskelig. At kjærligheten finnes, mener Haugen. 

Så er det klart for publikum til å virre forvirret rundt i Karl Johan, gå feil vei til jobb og lete etter stjerner, spår Stalsberg. 
 

Emneord: Teater, Litteratur (skjønn-) og forfattere, Livsvitenskap Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 24. nov. 2022 15:15 - Sist endra 24. nov. 2022 15:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere