Fredag 2. september feiret Universitetet i Oslo årsfesten i et åpent arrangement i Aulaen, der 15 profiler fikk æren av å bli æresdoktorer ved universitetet. Priser ble utdelt, taler holdt og kulturinnslag avviklet.
Uniforum har gjennomgått og summert de utgiftene universitetet sentralt og hvert enkelt fakultet oppgir å ha hatt til årsfesten, inkludert reisene og oppholdet til æresdoktorene.
Seremonien i Aulaen kostet i overkant av 25.000 kroner. Det var kulturinnslag (10.000) og fotografering (8.750) som var de største utgiftspostene der.
Men det var senere på kvelden at festens høydepunkt fant sted, noe som særlig er sant om en måler stemningen i kroner og øre.
Nær halvparten av de 1,1 millioner kronene universitetet brukte til årsfesten knytter seg til banketten på Grand hotell senere på kvelden.
Prislappen for festmiddagen endte opp på 475.000 kroner. Kulturinnslag og lokalleie sto for 50.000 av dette, mens serveringen tilhørende banketten kostet 425.000.
242 gjester deltok, og maten kostet altså 1760 kroner per person. For hele arrangementet på Grand ble prisen i underkant av 2000 kroner per hode.
– Æresdoktormiddagen er en av de viktigste middagene Universitet i Oslo arrangerer. Vi brukte forhøyet sats på 1855 kroner fordi det var utenlandske gjester på høyt nivå som deltok, sier assisterende universitetsdirektør Johannes Falk Paulsen i en epost til Uniforum.
Summen er i overenstemmelse med satsene staten må forholde seg til for middager ved representasjon. De setter et tak på 1427 kroner per person – men dette kan økes med 30 prosent ved arrangementer «der utenlandske gjester på høyt nivå er tilstede». Det betyr at man kan bruke 1855 kroner.
Virksomhetene selv bestemmer når forhøyet sats kan anvendes. Om æresdoktorene er gjester av «høyt nivå» blir opp til universitetet å definere.
Hundretusenvis for æresdoktorene
UiO sentralt betaler totalt 543 000 for årsfesten, med alle arrangementer og invitasjon av to æresdoktorer.
De største utgiftene er imidlertid knyttet til reise og opphold for de 15 æresdoktorene som ble hedret under årets seremoni i aulaen.
Universitetet sentralt betaler for æresdoktorene som blir utnevnt av rektoratet, mens fakultetene selv betaler for æresdoktorene de utnevner. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Det teologiske fakultet og Det odontologiske fakultet hadde én æresdoktor hver. Rektoratet og de øvrige fakultetene hadde to.
Rektoratet brukte om lag 40.000 kroner på kost og losji for Leif Ove Andsnes og Hirut Woldemariam Teketel. Rundt 33.000 av kronene gikk til reise.
Med det legger rektoratet seg lavt sammenlignet med prissjiktet enkelte fakulteter plasserer seg på.
Skala fra 15 til 120 tusen
Totalt brukte fakultetene 587 000 kroner på æresdoktorene, ifølge tall fakultetene selv rapporterer til Uniforum.
I noen tilfeller var ikke alle regninger ennå blitt registrert da Uniforum mottok tallene, så det må tas forbehold om at sluttsummen kan bli noe annerledes enn dette.
Det er store forskjeller mellom fakultetenes pengebruk. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet bruker begge rundt 30.000 kroner totalt på reise, opphold og opplegg for to æresdoktorer. Det gir selvsagt et snitt på 15.000 per æresdoktor.
På andre enden av skalaen finner man Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, som bruker desidert mest. Fakultetet inviterte kun én æresdoktor til årets seremoni, men påløp kostnader rundt 120.000 kroner. Reisekostnader utgjør om lag 100.000 av totalsummen.
– Bakgrunnen er at Pam Grossmann av helsemessige årsaker ikke kunne fly på turistklasse, og at vi fant det rimelig at hennes ektefelle også ble tilbudt samme vilkår. De to reiste dessuten fra Pennsylvania, sier kommunikasjonsrådgiver Monica Bjermeland ved UV.
Men to fakulteter legger seg på et nivå betraktelig høyere enn dem som betaler minst.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet hadde budsjettert å bruke 120.000 kroner – tre ganger så mye som rektoratet – på sine to æresdoktorer. Det medisinske fakultet brukte enda mer – hele 130.000 kroner. Utgiftene knytter seg til flybilletter, overnatting og bevertning, viser tallene fakultetene har oversendt Uniforum.
– Forsterker bånd
– Årsfesten, med kreering av æresdoktorer, utdeling av priser og Kongens gullmedalje, er viktig for Universitetet i Oslo som institusjon, sier assisterende universitetsdirektør Paulsen.
Festen er også viktig for å «forsterke eksisterende bånd» i det internasjonale forskningssamarbeidet UiO er del av, sier han.
– Ordningen med æresdoktorer bidrar til dialog og samarbeid på tvers av landegrenser, institusjoner og fagfelt, sier Paulsen, som videre forteller:
– Årsfesten er en høytidelig anledning for dem som deltar – særlig for æresdoktorer som blir utnevnt.
Av årets 15 æresdoktorer var 14 utenlandske.
– Det gir naturlig nok ekstra kostander knyttet til reise, sier Paulsen.
Æresdoktorer utnevnes som regel hvert tredje år ved UiOs årsfest. I 2020 ble det tildelt 15 æresdoktorgrader ved Universitetet i Oslo. Disse ble først kreert ved årets fest, grunnet pandemien.
Logg inn for å kommentere