Snart kommer vannet tilbake

I høst blir fontenen på Frederikkeplassen og Arkimedes basseng foran Sophus Lies auditorium rehabilitert.  Men hvor kommer egentlig navnet Arkimedes basseng fra?

NATURLIG MØTEPLASS: Fontenen på Frederikkeplassen på Blindern er tegnet av arkitekt Leiv Olav Moen. Frederikkeplassen beskrives i fredningsforskriften fra 2014 som et av landets viktigste plassrom og en naturlig møteplass.

Foto: Anders Lien

Da den øvre delen av Blindern ble utbygd på 1960-tallet, ble det lagt vekt på at bygningene og uteområdene skulle være en helhet. Hagearkitekt Sverre K. Steine planla derfor uteområdene i tett samarbeid med arkitekt Leif Olav Moen.

Utbyggingen på Blindern

Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811. Det første universitetsanlegget ble reist på Karl Johans gate midt på 1800-tallet.

Utbyggingen på Nedre Blindern begynte mot slutten av 1920-tallet og foregikk i overgangen fra nyklassisisme til modernisme. Her ble bygninger og beplantning symmetrisk plassert om en sentralakse i tråd med nyklassisistiske prinsipper.

I 1958 vant arkitekt Leif Olav Moen konkurransen om bygninger for HF-fakultetet på Øvre Blindern. Moen tegnet også bygningene til Det samfunnvitenskapelige og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. Administrasjons- og velferdsbygningene ble tegnet av Frode Rinnan og Olav Tveten. Den øvre delen av Blindern ble utbygd under høymodernismen på 1960-tallet, og fikk en friere form. 

Den siste store byggeperioden på Blindern foregikk på 1990- tallet, med oppføring av Helga Engs hus og Georg Sverdrups hus.

Parkanlegget ble utført med robuste planteslag og solide materialer. De to brukte også vann som et viktig element. I tillegg til den store fontenen i trappen på Frederikkeplassen, plasserte de store rolige, rektangulære vannspeil ved hvert av de tre fakultetsanleggene.

Et av disse vannspeilene er Arkimedes basseng, fontenen ved Sophus Lies auditorium på platået foran Niels Henrik Abels hus som blant annet huser Matematisk institutt. 

Problemer med lekkasjer

– Det er flere år siden det var vann i dette bassenget, men det skal det snart bli en endring på, kan prosjektleder Sahar Årmal i Eiendomsavdelingen fortelle.

Sammen med den store fontenen på Frederikkeplassen, blir bassenget i disse dager rehabilitert.

– Felles for både fontenen og bassenget er problemer med lekkasjer på grunn av forvitring, opplyser Årmal.

På Frederikkefontenen skal sideveggene byttes ut, og det skal legges nytt belegg på betongflatene under vannspeilet. Arkimedes basseng skal få et nytt belegg under granittsteinene i bunnen av bassenget, og det skal settes opp et ekstra vannbrettbeslag for å hindre fuktskader på fasaden til Sophus Lies auditorium. 

Uteområdene på Blindern ble fredet i 2014, og arbeidene utføres derfor i tett samarbeid med Riksantikvaren.

– Så langt det er mulig må murkonstruksjonene repareres med samme type materialer og med de samme teknikkene som på 60-tallet, og alle tiltak som medfører endringer, er søknadspliktige, forteller Årmal.

Arbeidene skal etter planen avsluttes ved utgangen av november.

 

 

SNART KOMMER VANNET TILBAKE: - Ved utgangen av november skal fontenen på Frederikkeplassen være ferdig rehabilitert, forteller prosjektleder i Eiendomsavdelingen Sahar Årmal (Foto: Ola Gamst Sæther)

Ingen A-4 løsninger

- Den største utfordringen blir å reparere skader i naturbetongen i Arkimedes basseng uten å endre utseendet, sier prosjektleder Henning Sandholdt i bedriften Oslo murmester som utfører arbeidet.

Han minner om at dette er betong fra 60-tallet.

- Det dreier seg om å reparere skader med minst mulig inngrep. Kun det som sitter løst skal fjernes og erstattes, og her er det ingen A-fireløsninger, slår han fast.

Noen endringer blir det likevel. Sandholdt forteller at Riksantikvaren har gitt tillatelse til at det blir lagt et belegg av polyurea i bunnen av både fontenen og bassenget for å hindre lekkasjer og framtidige skader. 

INGEN A4-LØSNINGER: Det er flere år siden det var vann i Arkimedes basseng. Å reparere betongen fra 60-tallet uten å endre utseendet, er den største utfordringen, ifølge entreprenøren. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Hadde ikke hørt navnet før

Men hvorfor har vannspeilet ved Sophus Lies auditorium fått navnet Arkimedes basseng?

Det kan hverken Årmal eller Sandholt svare på, men kanskje er dette noe Bjørn Vidar Johansen, leder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Kulturhistorisk museum, vet noe om.

– Jeg hørte navnet første gang da Eiendomsavdelingen i sommer informerte om arbeidene som skulle iverksettes med vanninstallasjonene, innrømmer han.

– Men rett ved siden av har du Pythagoras' hage, og det er matematiske symboler i brosteinsmønstret utenfor Vilhelm Bjerknes' hus, så arkitekt Leif Olav Moen og anleggsgartner Sverre K. Steine var nok opptatt av å ha referanser til matematikk i uteområdet.

Arkimedes 287- 212 fvt

Gresk matematiker, fysiker og oppfinner. Kjent for loven som sier at en gjenstand som er helt eller delvis nedsenket i en væske eller gass får en oppdrift lik tyngden av den væskemengden som gjenstanden fortrenger. Ifølge legenden skal Arkimedes ha løpt opp av badet mens han ropte Heureka («Jeg har funnet det»).

Men noen kilder på om, og i så fall når bassenget offisielt fikk dette navnet, har Johansen ikke klart å finne. 

– Jeg har sett på arkitekt Leif Olav Moens grunnplaner fra 1963. Der er bassenget markert, men kalles bare basseng. I anbudsmaterialet fra året etter er uteområdene nøye beskrevet. Der er bassenget omtalt som mindre fontene eller bare fontene. Ikke noe navn, altså, påpeker han.

Det er ikke sikkert at Moen på dette tidspunktet hadde bestemt endelig utforming av bassenget, tror MUV-lederen.

Om noen skulle vite mer om dette, er han takknemlig for tips.

 

 

 

Emneord: Blindern Av Grethe Tidemann
Publisert 26. sep. 2022 16:23 - Sist endra 26. sep. 2022 16:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere