Hva vil en krig i Ukraina få å si for Norge?

En krig mellom Russland og Ukraina vil få konsekvenser for Norge på flere måter, mener forskere.

NORSK-RUSSISK MØTE: Daværende statsminister Erna Solberg og Russlands president Vladimir Putin under International Arctic Forum i St. Petersburg i april 2019. (Arkivfoto)

Foto: Wikimedia commons

I 1949 gikk Norge inn i forsvarsalliansen som i dag heter Nato. Siden da har vi forsøkt å ha et pragmatisk forhold til vår store nabo i øst.

På den ene siden vil vi avskrekke gjennom vårt Nato-medlemskap. Samtidig satser vi også satse på ha et godt forhold til Russland.

Dette har fungert godt, mener Jakub M Godzimirski. Han er forsker ved NUPI og har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i over 20 år.

– Men hva om Russland nå går til krig mot Ukraina? Vil vi da kunne ha en like pragmatisk rolle overfor vår nabo i øst?

– Hvis det skjer en stor militær intervensjon, vil det også få konsekvenser for Norge. Dessverre, sier Godzimirski til forskning.no

En trussel å ha et Nato-land som nabo

Det er mange grunner til det, mener han.

– Den viktigste er at Norge har en felles grense til Russland. Denne grensen er dessverre ikke en vanlig statsgrense, men en som har stor strategisk betydning for Russland. Den viktigste militærbasen deres ligger bare ti mil fra denne grensen.

IKKE UPÅVIRKET: – Norge blir ikke upåvirket, uansett hva vi gjør overfor Russland, mener forsker Jakup M. Godzimerski ved NUPI. (Foto: NUPI)

For Russland utgjør det å ha et Nato-land som nabo en trussel mot landets sikkerhetspolitiske interesser, sier han.

Dette preger den russiske debatten om Nato og Norge.

Om det blir krig, kan vi ikke lukke oss inne. Vi kan ikke late som om det ikke har skjedd noe mellom den store naboen vår i øst og andre Nato-land, mener Godzimirski.

Mange vil kunne flykte til Norge

– Norge har et begrenset sett med valgmuligheter. Russland vil alltid kaste lange, strategiske skygger også over Norge, fordi det er en så stor ubalanse mellom oss.

Naboen sitter tross alt på over 6.000 kjernefysiske stridshoder, minner han om.

Dessuten, om det bryter ut en krig i Ukraina, må vi regne med at flere hundre tusen mennesker vil søke beskyttelse andre steder i Europa.

– Da må vi regne med at mange også kommer til Norge. Norge blir ikke upåvirket, uansett hva vi gjør overfor Russland, mener forskeren.

Oppblussing av konflikten mellom øst og vest

Sivile ukrainere melder seg i dag frivillig til reservestyrker i frykt for russisk invasjon.

Dette er en oppblussing av den ideologiske konkurransen mellom øst og vest, mener Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Nato-medlemskap er stridens kjerne. Russland krever en forpliktelse fra Ukraina og Nato, om at Ukraina ikke skal bli medlem. Dette har utløst diplomatiske samtaler og opprustning på begge sider.

Han mener Nato neppe vil gå inn i Ukraina for å komme dem til unnsetning, dersom Russland angriper landet.

– Det er vanskelig å tenke seg en samlet Nato-intervensjon, sier han til forskning.no.

Norge er ikke forpliktet til å delta

Grunnen er enkel. Ukraina er ikke er Nato-medlem.

– Derfor er det heller ingen norsk forpliktelse til å delta i forsvar av Ukraina, siden landet ikke er med i forsvarsalliansen, sier han.

Men det er mer sannsynlig at Nato vil støtte landets egne styrker med våpen for å drive Russland ut.

Østerud tviler på at Russland vil gå inn i Ukraina igjen, som de gjorde da de annekterte Krimhalvøya i 2014.

Nato har mange virkemidler

Godzimirski er mer usikker på hvordan dette vil ende.

– Vi vet at Russland har evnen til å gjøre noe. Men vi vet ikke om det er deres intensjon. Meningene om dette er delte. Noen mener at det handler om en demonstrasjon av styrke for å styrke deres forhandlingsposisjon i forhandlingene med USA og Nato. Andre mener det er tydelige tegn på at de er i ferd med å forberede en stor, militær operasjon

– Hva tror du vil skje?

– Jeg tror begge deler kan skje. Men jeg håper virkelig at de førstnevnte har rett.

Godzimirski er også usikker på hva Nato vil gjøre om det virkelig blir krig.

– Ja, det har jo blitt sagt mange ganger at de ikke har noen sikkerhetspolitiske forpliktelser overfor Ukraina. Og USA har sagt at de ikke vil intervenere på ukrainsk jord hvis det blir krig. Men at de vil komme til å ta i bruk mange virkemidler for å påvirke utfallet av konflikten.

Samtidig er det en rekke Nato-land som har forsynt Ukraina med våpen for å

styrke deres forsvar, minner han om.

– Når man først begynner å krige, kan mange ting skje som det ikke er så lett å forutse. Krigen kan få smitteeffekt på mange forskjellige områder.

Nato-land kan handle på egen hånd

Det har skjedd at Nato-land enkeltvis eller sammen med andre allierte går til militære aksjoner.

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 invaderte en styrke ledet av USA Afghanistan i januar 2002. De styrtet Taliban som satt ved makten. I 20 år var internasjonale styrker i krig med Taliban.

– Dette var fordi Afghanistan var en base for terroristorganisasjonen al-Qaida, og USA tolket terrorangrepet som et angrep på et Nato-land, sier Østerud.

Når det skjer, har alle Nato-land en felles forpliktelse til å forsvare et medlems interesser.

Norge deltok også med militært personell.

– Da fikk vi til et kompromiss om at vi ikke skulle delta i sør der det var trefninger, men heller bistå mer humanitært i nord, der befolkningen hadde behov for hjelp, sier Østerud.

I 2003 invaderte USA Irak, uten at et samlet Nato sto bak. Da sa Norge nei til å delta.

Amerikanske tropper gikk inn fra Kuwait og fikk bistand fra britiske, polske og australske soldater. Kurdiske soldater deltok med luftvernstøtte.

– Dette var uten mandat fra FNs sikkerhetsråd, minner Østerud om.

EU var også splittet.

Ukraina grenser mot Nato-land

En utfordring nå er at Ukraina grenser til Nato-landet Polen.

PARALLELL: – En parallell er da Russland forsynte Cuba med militært utstyr på 1960-tallet, sier professor Øyvind Østerud. (Arkivfoto: Ola Gamst Sæther) 

Det er forståelig at Nato ikke liker at Russland ruster opp og bidrar med våpen til separatister i Ukraina, mener Østerud.

– En parallell er da Russland forsynte Cuba med militært utstyr på 60-tallet, sier han.

Da kom USA og Russland etter hvert til enighet, slik at de ved en bytteavtale fikk trukket tilbake militært utstyr og en krig mellom stormaktene ble avverget.

Norge kan måtte styrke beredskapen

En lignende, spent situasjon i Ukraina kan kanskje føre til at enkelte Nato-land på egen hånd vil yte militær hjelp til Ukraina.

– Det kan føre til press på Norge om å være med på å gi forsyninger, sier Østerud.

Han tviler på at det vil skje. Østerud har mer tro på at Norge kan bli bedt om å være med på økonomiske sanksjoner mot Russland.

– Det er mer sannsynlig at Russland styrker beredskapen for å signalisere styrke i grenseområdene mot Nato-land, og vise muskler.

Kan gi større spenninger i nordområdene

Det er sannsynlig at den spente situasjonen i Ukraina vil bli enda mer spent.

Da kan spenningen forplante seg til nordområdene, som Barentshavet og rundt

Svalbard, mener han.

Tirsdag 25. januar ble fem russiske krigsskip observert ved norskekysten,nord for Finnmark, skrev VG natt til onsdag. Fartøyene ble fulgt at et Orionfly fra Andøya.

– En varslet og ventet aktivitet, uttalte Ivar Moen, oberstløytnant og talsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter til avisen.

Aktiviteten var forutsigbar og profesjonell. Begge parter overholdt lover og avtaler, understreket Moen.

Russland kan styrke sin beredskap innenfor sin egen grense i nordøst, på Kolahalvøya og i Murmansk, for å markere seg overfor Norge som Nato-medlem.

– Det vil kunne utløse behov for økt norsk beredskap i Nord-Norge, sier Østerud.

Angrep på Svalbard, som er demilitarisert område, har han liten tro på.

– Om Russland bryter folkeretten ved å stasjonere ut militært utstyr på Svalbard, vil det være en provokasjon mot alle de andre landene som har undertegnet Svalbardtraktaten, sier han.

(Denne artikkelen ble først publisert i forskning.no fredag 28. januar 2022)

Emneord: NATO, Russland, Ukraina Av Anne Lise Stranden /forskning.no og Siw Ellen Jakobsen/forskning.no
Publisert 1. feb. 2022 08:33 - Sist endra 1. feb. 2022 08:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere