Museets praktgjenstander forteller om et verdenssyn som kan snu

Kulturhistorisk museums gjenstander av «ypperste klasse» brukes til å fortelle historien om da mennesket fikk dyrenes krefter uten å herske over dem. 

HALVT MENNESKE: Utstillingen beskriver «en verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring». Denne beltespennen funnet i Hedmark viser en skikkelse halvt menneske, halvt villsvin, med ørnehoder på hver side av mannens ansikt. 

Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum

– Vi vil vise at andre tider og andre kulturer oppfattet forholdet mellom menneske og dyr annerledes enn i dag, bli bevisst våre holdninger og hvordan en kan ha alternative holdninger til dyr, sier Hanne Lovise Aannestad, fagansvarlig for utstillingen «Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid». 

Den ble ferdig i november 2020, men grunnet koronanedstengingen ble den åpnet for publikum først våren 2021. Grunnet restriksjoner fant åpningen sted uten videre seremoni. 

Utstillingen beskriver «en verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring». Forholdet mellom mennesker og dyr er blitt mer aktuelt, sier Aannestad. 

– Skillet mellom mennesket som bevisst og dyr som umælende vesen er oppe til diskusjon, i alt fra fiskeforskning til studier av rotter. I et større bilde kommer natur- og miljøvern, og hvordan vi forholder oss til den ikke-menneskelige delen av verden, sier hun. 

– Måten vi ser på oss selv og verden i dag er ikke nødvendigvis den eneste, eller den beste. Jeg er usikker på å si «dette kan vi lære», men det optimale er om folk går ut herfra og reflekterer rundt hvordan vi oppfatter oss selv og verden rundt oss. 

ORNAMENTIKKEN: – Vi prøver å forklare bakgrunnen for dyrefigurene, og forhold mellom dyr og mennesker i jernalder og vikingtid, forteller fagansvarlig Hanne Lovise Aannestad. 

Praktgjenstander i nye detaljer og nytt lys

– Utstillingen bygger på en slags idé om at dette er noe av det flotteste materialet vi har. Det er kunsthåndverk av ypperste klasse, sier Aannestad, som kaller de utstilte gjenstandene for «museets ikoniske praktgjenstander». 

Utstillingen løfter frem detaljene i gjenstandene på en annen måte enn tidligere, og forteller en annen historie. Dyreornamentikken som går igjen var et formspråk som var utbredt over hele Nord-Europa fra 400-tallet og frem til kristendommens inntog, for Skandinavias del på 1000-tallet. 

– Vi prøver å forklare bakgrunnen for dyrefigurene, og forhold mellom dyr og mennesker i jernalder og vikingtid, sier Aannestad, og da trekkes religion, ritualer og jernalderens verdensbilde inn. 

– Med kristendommen kommer menneske og dyr som tydelig adskilte kategorier. I jernalderen var ikke mennesker og dyr adskilt på den måten. 

Da var dyr mer enn kos og konsum. 

– Man trodde blant annet at alle mennesker var født med en hjelpeånd, som kunne ha dyreform. Gudene, og til dels enkelte mennesker, ifølge Edda-diktningen, kunne skifte ham, og få dyrenes egenskaper, forteller Aannestad, og fremhever berserk-krigerne som var ikledd bjørneskinn, og hvordan dyr ble sett på som hjelpere - blant annet ved Hugin og Munin som Odins øyne og ører. 

FUGLESPENNE: Utstillingen sikter på å vise nye detaljer i museets høyt verdsatte gjenstander. Denne draktspennen i kobberlegering er datert fra mellom år 600-800, og ble funnet på Nordrum i Larvik.

Atmosfære av tvedtydig mystikk

Det annerledes forholdet til dyr kunne gi mange utslag i jernalderen.  

– Når man møtte en bjørn, kunne man ikke være helt sikker på om det var en bjørn eller en bjørnekriger, hamskifter, man møtte. Det åpnet for at man oppfattet naturen på en helt annen måte. Vi vet fra før at man tenkte at det bodde alver og underjordiske vesener i naturen, og hele landskapet var besjelet. Vi har snakket mye om å skape en atmosfære av en mystisk, tvetydig art. 

Når museet lager utstillinger vil de naturligvis at folk skal lære noe. 

– Og at det skal være aktuelt, på et vis. De fleste mennesker har et forhold til dyr i dag, men også et komplekst forhold, fordi vi har kjæledyr, matdyr, skitne dyr og rene dyr. 

Noe som ikke kom med i utstillingen var dyr i dagens populærkultur, men dette er noe guidene likevel trekker frem ved besøk fra skoleklasser. 

– Det er hamskiftere i Harry Potter, du har Spiderman, Batman, hvor menensket får dyrenes krefter. Det er mange retninger temaet kan dras ut i, uten at vi fikk plass til det, sier Aaannestad. 

 

 

Emneord: Kulturhistorisk museum Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 7. jan. 2022 10:02 - Sist endra 10. jan. 2022 09:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere