«Narsissistisk personlighetsforstyrrelse» var Store Norske Leksikons motebegrep i fjor

Universitetet i Oslos artikler sto for nær 20 prosent av SNLs rekordmange 112 millioner lesninger i fjor. «Trump-diagnosen» forbigikk pandemi på topplista. 

NARSISSIST: USAs eks-president Donald Trump tilskrives «æren» for at artiklen om narsissistisk personlighetsforstyrrelse var blant de mest mest leste hos SNL i fjor. Det er imidlertid stor forskjell på sunn og patologisk narsisissme, mener psykiatriprofessoren bak artikkelen. 

Foto: Martin Smith/flickr

Det blir rekord for andre år på rad. 

– Folk søker kvalitetssikret kunnskap som aldri før, sier sjefredaktør Erik Bolstad i SNL i en pressemelding. 

Overfor Uniforum utdyper han, anekdotisk:

– Da jeg kom til leksikonet sa jeg at «jeg tror ikke vi kan bli særlig mye større». Jeg trodde at rundt 2 millioner unike brukere i måneden var metningspunktet. Det var det ikke, sier Bolstad. 

Nå for tiden har leksikonet opptil 3,2 millioner brukere, og redaktøren er glad for å kunne konstatere at han tok feil. 

Gamle traveres revansj i narsissismens år

De 24.749 artiklene som 174 fagfolk fra UiO tar rede på, ble lest totalt 20,5 millioner ganger i 2021. Leksikonet er et felles formidlingsprosjekt for alle landets universiteter, i tillegg til høgskoler og andre kunnskapsorganisasjoner. 

Fjorårets klikkvinner, spanskesyken, er falt ut av topp ti. Mest lest av alle leksikonets artikler er UiO-religionshistoriker Kari Vogts artikkel om islam, fjorårets nummer seks, som i år er lest nær 169.000 ganger. Deretter må en ned på tiendeplass for å finne neste UiO-artikkel, Hallgeir Elstads artikkel om kristendom, som er lest 120.019 ganger. 

Etter religioner, historiske hendelser og samer var det stjernetegn og narsissistisk personlighetsforstyrrelse som var niende og ellevte mest lest. Begge disse forbigikk enhver pandemirelatert artikkel, slik som svartedauden på tolvteplass. Bolstad forteller imidlertid at medisin er den mest leste kategorien. 

– Artiklene forklarer bakgrunnen for ting i tida. Spanskesyken har vært blant de mest leste i to år. Så har narsissistisk personlighetsforstyrrelse ligget oppi toppen av mest lest-listene våre helt siden folk begynte å snakke mye om Trump, for omtrent et år siden, påpeker Bolstad, og viser til kongresstormingen 6. januar 2021. 

– Forskjell på sunn og sykelig narsissisme

Psykatriprofessor Sigmund Karterud er fagansvarlig for narsissisme-artikkelen som hoppet fra en 194.-plass i 2020, til å snike seg opp rett bak alt ungdomsskolepensumet i toppen. Han tror det er flere grunner til interessen, men at det først og fremst skyldes at Trump som har gitt narsissismen «et ansikt».

– Det er Trump vel? Han har vært verdens mest omtalte mann i flere år og har i internasjonale og nasjonale media fått knyttet merkelappen narsissistisk til seg. Det er et fremmedord som folk må slå opp, særlig når det også knyttes til en personlighetsforstyrrelse.

Karterud påpeker at det er en forskjell mellom narsissisme som begrep og en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

– Det går an å være narsissistisk uten å ha en «forstyrrelse», og det er en forskjell på sunn og patologisk narsissisme. Folk er kanskje interessert i hvor grensen går. Da er Donald Trump et velegnet «case» å diskutere.

Psykiateren synes nysgjerrigheten på personlighet i vår tid er positiv. 

– Personlighet er noe som angår folk veldig. Dette med personlighetstrekk er blitt popularisert blant annet gjennom Harald Eias program «Hvem er du». Det at det er personlighetsbaserte forskjeller på mennesker er folk mer opptatt av nå. Interessen rettes dermed også mot en selv, «hvordan er jeg, hva slags personlighetstrekk har jeg, har jeg en forstyrrelse?». 

– Er dette egentlig en narsissistisk tidsalder?

– Ikke i Norge. Det er gjort en del studier i USA som mener å kunne hevde at narsissisme-faktorene øker der, sier Karterud, som understreker at det er vanskelig å forske på dette, og at noen slik trend ikke er tydeliggjort gjennom norsk forskning. 

– Det er på ingen måte riktig å skulle karakterisere norsk mentalitet eller kultur som mer narsissistisk nå enn tidligere. Ikke i negativ forstand, sier Karterud, som minner om at Norge nylig valgte en regjering som «flagger solidaritet og dugnad», med uttrykt eliteskepsis. 

Dessuten er det, sier han, sunt med en viss porsjon narsissisme. 

– Det har med ambisjoner å gjøre, et ønske om å nå langt, bli best. Det er positivt, sier Karterud, og peker blant annet på Jakob Ingebrigtsen, som tidlig i ungdommen bestemte seg for å bli best i verden og som har klart det uten at det ser ut til at det har «gått ham til hodet». 

DEMOKRATISERT: Psykiatriprofessor Sigmund Karterud mener det er blitt mer av en sunn porsjon narsisissme. 

Demokratisering?

– Er det mer sunn narsissisme her nå enn før?

– Ja, det tror jeg. Det er mer lov å skulle «realisere seg selv» og våge å drømme om å bli noe stort. På sett og vis kan en si at narsissisme er blitt demokratisert. Jeg tror Jante-loven var sterkere tidligere: «Du skal ikke tro at du er noe». I vår tid er det lov og mulig for hvermann å pynte seg, fjonge seg, være opptatt av utseendet og være selvopptatt. Tidligere var dette værensbetingelser som var forbeholdt eliten, mens store deler av befolkninga hadde mer enn nok med å overleve, sier Karterud, som mener at ekshibisjonisme er en relativt harmløs side av narsissismen: 

– Men det har sine fallgruver selvsagt, når mål på vellykkethet knyttes opp til perfekt kropp og utseende.

– Kan det være at nordmenn, med en fellesskapstradisjon i bunn, er redde for at de har usunne narsissistiske trekk når de ikke har det? Bare fordi de er glade i å pynte seg?

– Det er mulig. Det er heller tankeinnholdet som ligger i kjølvannet her som er problematisk. «hvor pen er jeg? Er jeg penest i gata, på skolen, i Norge, i verden?». Mange er redde for å ha slumrende storhetstanker inni seg, og synes det er skamfullt å snakke om det, sier Karterud, som igjen påpeker at det er få som når opp til det «stabile geniet» Trump. 

Les også: – Jeg er forbløffet over hvor dumme ting narsissister kan gjøre, sier norsk ekspert

Naturvitenskapene går foran

Hjelpemidler for elevene dominerer topplisten for SNL i 2021, men sjefredaktør Bolstad påpeker altså at medisin er fremst, totalt sett. 

– Når en ser på kategorinivå er medisin uten tvil den mest leste kategorien vår. Det er leksikonets flerdelte rolle. Når en ser skoleelever ganske godt på topplistene, så ser en allmennbefolkninga veldig godt når en ser på lesing mer på kategorinivå, sier Bolstad. 

Der UiO skiller seg ut mest er på medisin og realfag - der UiOs artikler står for 45 prosent av lesingen i kategorien. For UiO står førstnevnte kategori står for nær 8 millioner lesninger, fordelt på 5.745 artikler og 35 fagansvarlige. 

Rektor Svein Stølen er glade for SNLs høye lesertall, og for at UiO bidrar godt. 

– Jeg er imponert av hvor mye UiO bidrar innen realfag og medisin, og så er det helt klart mulig å bidra mer innen en del andre fagområder, sier Stølen. 

I fjor som året før var det Per Holck, professor emeritus i medisin, som ble mest lest totalt. Hans mest leste artikkel, om nervesystemet, ble lest 52.686 ganger, men til sammen ble Holcks 1.521 artikler lest mer enn 2,5 millioner ganger i løpet av året. 

I fjor fortalte Holck til Uniforum at han kunne bruke alt fra et par timer til flere dager på en artikkel. Han var 73 år da han i 2015 begynte å arbeide som fagansvarlig for Store norske leksikon. 

– Pensjonister og personer som nærmer seg pensjonsalderen, har gjerne ikke den samme undervisnings- og forskningsbyrden. Dessuten er det jo slik at kunnskapsmengden din er på topp når du går av, sa Holck. 

Les også: UiOs mest leste formidler

NB! For ordens skyld opplyses det om at SNLs sjefredaktør Erik Bolstad er styremedlem i Uniforum. 

Emneord: Forskningsformidling, Medisin, Psykologi Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 5. jan. 2022 13:51 - Sist endra 5. jan. 2022 14:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere