Fra store innsparinger til store tap. Koronaen rammer ulikt på UiO

Det juridiske fakultet er et av fakultetene som har relativt mye penger igjen på basisbudsjettet etter koronaåret 2020. Ved utgangen av året stod fakultetet jgjen med 18 millioner kroner i ubrukte midler. Plusser man på oppsparte midler fra tidligere år, gir dette en saldo på 33 millioner kroner.

Dekanen ved Det juridiske fakultet Ragnhild Hennum forteller at det i hovedsak dreier seg om innsparinger som skyldes koronaen.

– Møter på zoom og digitale konferanser er billigere enn fysiske arrangementer, slår hun fast.

En del av innsparingene skyldes også at antallet stipendiater og postdoktorer i 2020 lå under måltallet.

– Nå øker vi antallet stipendiater og postdoktorer gradvis til vi kommer opp på ønsket nivå. Det er viktig at vi har en jevn og forutsigbar rekruttering, kommenterer Hennum.

At årets lønnsoppgjør ble mer beskjedent enn forventet, spiller også inn, ifølge dekanen. 

– I tillegg har vi hatt økte inntekter på basis som følge av flere ekstern finansierte prosjekter enn forventet, forteller hun.

Ragnhild Hennum beskriver den økonomiske situasjonen som god ved alle instituttene, og viser til at Det juridiske fakultet også har betydelige inntekter fra flere store eksterne prosjekter.

Godt rustet til å møte koronaen

Det juridiske fakultet var, ifølge dekanen, bedre rustet enn mange andre da landet stengte ned i mars 2020. I det nyåpnede Domus Juridica var nødvendig audiovisuelt utstyr allerede på plass. Takket være ildsjeler både blant de vitenskapelige ansatte og i IT-avdelingen har fakultetet klart å holde undervisningen i gang gjennom hele perioden.

Hennum forteller at fakultetet har satt inn ekstra lærekrefter, brukt penger på ekstra IT-støtte til de ansatte og oppgradert eldre lokaler med moderne audiovisuelt utstyr. Så langt har koronasituasjonen ikke påvirket studentenes gjennomføringsstatistikk. 

– Vi ser tvert imot en liten økning i studiepoengproduksjonen i 2020, kommenterer Hennum.

Hun har ingen konkrete planer for hvordan de ubrukte pengene på basisbudsjettet skal benyttes. 

– Dette er penger vi har spart på grunn av en midlertidig situasjon. Nå ser vi fram til en situasjon hvor vi igjen får reise på kurs og konferanser og hvor vi ikke minst får møte studentene fysisk, sier hun.

Store forskjeller mellom instituttene

Også Det humanistiske, Det samfunnsvitenskapelige, Det utdanningsvitenskapelige og Det teologiske fakultet har spart penger i 2020.

Det humanistiske fakultet hadde et mindreforbruk på 54 millioner kroner. Det betyr at fakultetet har mer enn fordoblet det akkumulerte overskuddet fra tidligere år. Fakultetet hadde ved utgangen av 2020 totalt 85 millioner kroner i ubrukte midler fra sin basisvirksomhet.

Også her skyldes innsparingene i hovedsak koronapandemien. Den økonomiske situasjonen varierer imidlertid fra institutt til institutt. Tre institutter har bygget opp store reserver. Andre institutter er i balanse eller har redusert sitt underskudd sammenlignet med 2019, kommer det fram i fakultetets rapport for 2020.

Stort overskudd ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet har i flere år hatt et mindreforbruk på sitt basisbudsjett.  Med et resultat på 24 millioner kroner i ubrukte midler i 2020, disponerer Det samfunnsvitenskapelig fakultet nå en saldo på 143 millioner kroner i akkumulert mindreforbruk.

Årets overskudd kan i tillegg til situasjonen med covid-19, forklares ved at fakultetet over tid har jobbet systematisk med stillingsressursene og valgt å ikke erstatte alle stillinger som er blitt ledige, blir det presisert i fakultetets årsrapport.

Det teologiske og Det utdanningsvitenskapelige fakultet i pluss

Den økonomiske utviklingen ved Det teologiske fakultet har vært god de siste årene etter flere år med stram økonomi og underskudd. Endelig resultat for 2020 viser et mindreforbruk på fire millioner kroner.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet hadde i 2020 et mindreforbruk på ni millioner kroner. Det akkumulerte mindreforbruket utgjør dermed 31 millioner kroner.

Også ved disse fakultetene forklares de ubrukte midlene på basisbudsjettet i hovedsak som et resultat av covid-19.

Dystre utsikter for Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultetet stod igjen med kun tre millioner på sitt basisbudsjett ved utgangen av 2020. Dette gir fakultetet en samlet reserve på til sammen 90 millioner kroner.

Selv om covid-19 på kort sikt førte til en bedret økonomisk situasjon enn planlagt i 2020, så traff beslutningen om bortfall av gaveforsterkningsordningen fakultetet hardt. Dette gjaldt spesielt fakultetets største institutt, Institutt for klinisk medisin, kommer det fram i fakultetet årsrapport. 

Bortfallet av gaveforsterkningsmidlene vil gi fakultetet et negativt resultat i løpet av den neste femårsperioden dersom det ikke blir iverksatt spesielle tiltak, blir det poengtert i rapporten.

Underskudd ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hadde et merforbruk på basisaktiviteten på åtte millioner kroner ved utgangen av 2020.

I fakultetets årsrapport trekkes økte personellkostnader fram som en hovedforklaring på at fakultetet har brukt mer penger enn bevilget.

Totalt sett har fakultetet imidlertid hele 222 millioner kroner i akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av 2020.

Økende personalkostnader vil føre til at denne saldoen blir betydelig redusert de neste årene, presiserer fakultetet i sitt årsregnskap.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har i likhet med Det medisinske fakultet, en stor andel eksternt finansiert virksomhet. Mens basisbudsjettet viser et merforbruk, er det motsatte tilfelle for den eksternt finansierte virksomheten. En stor del av besparelsene i denne delen av budsjettet knyttes imidlertid til forbigående lavere og utsatt aktivitet som følge av pandemisituasjonen.

Institutt for teoretisk astrofysikk i minus

Institutt for teoretisk astrofysikk var det eneste instituttet ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet med en negativ akkumulert saldo ved utgangen av 2020. Underskuddet på fakultetets basisbudsjett skyldes større investeringer, og vil i løpet av de neste årene blir redusert som følge av økte inntekter, opplyser fakultetet i sitt årsregnskap.

Blant instituttene med betydelige midler i forhold til størrelsen er Institutt for informatikk, Kjemisk institutt, Matematisk institutt og Institutt for teknologisystemer.

Fysisk institutt, Institutt for geofag og Institutt for biovitenskap vil derimot, med dagens aktivitetsnivå, innen relativt kort tid få utfordringer med å holde økonomien i balanse.

Saldoen til Farmasøytisk institutt beskrives som marginal og instituttets handlingsrom som begrenset. Nye studieplasser tildelt gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2020 vil imidlertid kunne bidra til å lette den økonomiske situasjonen ved instituttet. 

Mistet pasientinntekter

Det odontologiske fakultet har i flere år hatt en svært anstrengt økonomi med negative resultater i årsregnskapet.

Fakultetet beskriver årsakene til merforbruket som sammensatte, og trekker fram bortfall av eksterne bidrag, reduksjon i tilskudd til spesialistutdanning av tannleger, UiOs rammekutt, ABE-reformen (regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform) og generelt dårligere måloppnåelse på noen av de inntektsdrivende resultatindikatorene som forklaringer.

Det ble i 2019 iverksatt tiltak for å tilpasse virksomheten til de endrede rammebetingelsene. Fakultetet har i 2020 blant annet spart penger på lønnsbudsjettet fordi fakultetet som et ledd i innstrammingsplanen ikke tilsatte nye ph.d--stipendiater og postdoktorer.

For Det odontologiske fakultetet som har klinikkdrift som en vesentlig inntektskilde, slo imidlertid koronapandemien svært uheldig ut.

Inntektstapet skyldtes i tillegg til sterk reduksjon i antall pasienter, vesentlige merkostnader på grunn av smitteverntiltak. Vask av tøy alene utgjorde en merkostnad over 1 million kroner, kommer det fram i fakultetets årsregnskap.

Fakultetet står til tross for overføringer av ekstra midler fra UiO, igjen med et underskudd på 12 millioner kroner ved utgangen av 2020. Det samlede akkumulerte underskuddet på budsjettet utgjorde dermed 34 millioner kroner.

Tapte 50 millioner kroner på museumsdriften

Blant enhetene ved UiO er det imidlertid Kulturhistorisk museum som er blitt hardest rammet av koronasituasjonen.

Billettinntekter og forretningsdrift utgjør en vesentlig del av museets basisinntekter. Mens det i 2020 var budsjettert med en omsetning på 68,0 millioner kroner, viste det endelige resultatet en omsetning på 10,3 millioner kroner.

Resultatet på basisbudsjettet for 2020 ble et underskudd på 50 millioner kroner.

Kompensasjon fra UiO for 80 prosent av inntektsbortfallet bidrar til at situasjonen bedres, men det fører allikevel til negativ saldo i balansen for 2020 og et sterkt redusert økonomisk handlingsrom for museet, blir det påpekt i museets årsrapport.

Større inntekter enn forventet

Også Naturhistorisk museum fikk et negativt resultat i 2020 med et underskudd på basisbudsjettet på sju millioner kroner.

Museet har sett en nedgang i antall besøkende på drøyt 40 prosent. En god start på året, rekordbesøk i sommerferien, et vellykket løkmarked og åpen butikk med gode salgstall i desember ga oss et noe bedre resultat enn det reduserte besøket skulle tilsi, skriver museet i sin årsrapport.

Med en overføring fra 2019 på ca. 15 millioner kroner sitter museet igjen med en saldo på åtte millioner kroner i ubrukte midler.

I tillegg har museet en relativt stor prosjektportefølje som finansieres av eksterne midler.

Blant de økonomiske utfordringene som trekkes fram i budsjettet, er finansieringen av Klimahuset som åpnet sommeren 2020. I tillegg til reduserte billettinntekter på grunn av smittevernstiltakene, er også deler av den eksterne finansieringen uteblitt.

UiO-ledelsen og støtteenhetene sparte millioner

Mens UiOs ledelse og støtteenheter i flere år har brukt for mye penger, hadde disse enhetene i 2020 et samlet overskudd på 19 millioner kroner.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen forklarer overskuddet hovedsakelig som en effekt av innsparinger knyttet til pandemisituasjonen, og dels en effekt av et arbeid som ble igangsatt i 2019 for å redusere overforbruket i universitetets sentrale enheter.

– Vi vurderer alle stillinger som lyses ut, og vi har også gjort noen driftsmessige og organisatoriske grep rettet mot å spare penger og arbeide mer effektivt, kommenterer han.

– Planen har vært at budsjettet til LOS skal være i balanse i 2023. Her har årets budsjett gitt oss ekstra drahjelp, slår universitetsdirektøren fast.

Også på budsjettposten for felles tiltak for hele UiO står institusjonen igjen med ubrukte midler ved utgangen av 2020. Med 27 millioner i mindreforbruk i 2020, har universitetet nå til sammen 160 millioner kroner i ubrukte midler på denne budsjettposten.

256 millioner kroner mindre enn budsjettert

I UiOs sentrale administrasjon er det imidlertid på budsjettposten eiendomsforvaltning og eiendomsprosjekter at mindreforbruket er størst i 2020.

Universitetet i Oslo brukte i fjor hele 256 millioner kroner mindre enn budsjettert til eiendomsforvaltning og eiendomsprosjekter. Sammen med overskuddet fra tidligere år, betyr dette at UiO har til sammen 331 millioner kroner i ubrukte midler på denne budsjettposten.

Arne Benjaminsen presiserer at dette i stor grad handler om utgifter som er blitt forskjøvet pga. koronasituasjonen.

– Det dreier seg for eksempel om bestillinger og leveranser som er blitt forsinket som en følge av karanteneproblematikk og andre forhold knyttet til pandemisituasjonen. Det er store summer involvert, og relativt små forsinkelser for eksempel i rehabiliteringen av Eilert Sundts hus kan fort utgjøre store pengesummer, påpeker han.

UiOs økonomi er i balanse

I motsetning til en del andre institusjoner i utdanningssektoren som har store overskudd i 2020, er økonomien til UiO totalt sett i balanse, ifølge Benjaminsen.

– UiOs netto mindreforbruk ved utgangen av 2020 utgjør totalt 84 millioner kroner. Dette tilsvarer 1,4 prosent av de totale bevilgningene, og er et relativt lite tall, poengterer universitetsdirektøren, og viser til at institusjonene i utdanningssektoren kan overføre opptil fem prosent av bevilgningene til neste års budsjett.

– Enhetene ved UiO har generelt en stabil og ryddig økonomisk styring. Vi bruker de bevilgningene vi får tildelt, og er godt innenfor rammene, slår han fast.

Benjaminsen forteller at målsettingen er å overføre 1,8 prosent av bevilgningene.

– Såpass stort bør overskuddet være for å ta høyde for uforutsette kostnader i framtiden, sier han.

Vil diskutere bruken av overskuddsmidlene

– En del fakulteter har spart mange millioner kroner på koronapandemien. Er dette penger fakultetene står fritt til å benytte slik de ønsker?  

– Vi vil diskutere bruken av disse midlene sammen med fakultetene. Noen steder vil det være rom for nye investeringer som kan gi gevinster over tid, svarer universitetsdirektøren.

– Det er brukt en del penger i 2020 på å øke den digitale kompetansen, og vi ser også for oss at det noen steder kan være behov for ytterligere løft, legger han til.

Vil følge situasjonen nøye

– Kulturhistorisk museum står igjen med et inntektsfall på ca. 20 prosent i 2020, og forventer store inntektstap også i 2021. Også Naturhistorisk museum og Det odontologiske fakultet vil få reduserte inntekter i 2021 pga. koronasituasjonen. Vil universitetsledelsen vurdere å omfordele mer av overskuddet fra enhetene som sparer penger på koronasituasjonen?

Arne Benjaminsen unngår å svare direkte på dette spørsmålet.

– Nå må vi se på hvordan situasjonen utvikler seg for museene og Det odontologiske fakultet i 2021, sier han.

– Det er viktig at vi planlegger for en normalsituasjon. Dersom det viser seg at situasjonen blir vanskelig å håndtere for Det odontologiske fakultet og museene, vil vi forsøke å finne løsninger i samarbeid med disse enhetene, sier han.