Kan dette fotball-trikset bidra til hjerneskade?

Norsk forskningsprosjekt undersøker hvordan nikking, eller «heading», kan føre til endringer i hjernen.

Ung mann står i et fotballmål.

Stian Bahr Sandmo har legeutdannelse i bunn, og jobber også ved nevrologisk avdeling på Drammen sykehus.

Foto: Ola Gamst Sæther

Flere studier har vist at fotballspillere sliter med hjerneskader etter karrieren er over. Stian Bahr Sandmo ved Senter for idrettsskadeforskning forsøker å komme til bunns i hva slags risiko som kan ligge i nikking, altså gjentatte hodestøt mot ballen.

Når Uniforum treffer Sandmo på telefon, har han akkurat unnagjort disputasen bare et par dager i forveien.

– Det var en renselse, sier han om den store finalen i forskerutdanningen.

Forsker på unge

Sandmo forteller at hans faglige interesser blant annet ligger i sammenhengen mellom nevrologiske sykdommer og idrettsskader. Han og kollegene har fulgt en gruppe unge fotballspillere i tolv måneder, samt en kontrollgruppe fra andre idretter.

– Det vi har gjort er å se på i hvor stor grad nikking kan føre til endringer i hjernen, forteller han.

Prosjektet er internasjonalt, og en såkalt multisenter-studie. De samme undersøkelsene har blitt gjennomført parallelt i Norge, Tyskland og Belgia.

– Det vi primært har forsket på er i hvor stor grad gjentatte hodestøt, og da først og fremst nikking, kan føre til endringer i hjernen i barne- og ungdomsalder, sier Sandmo, som forteller at de nå sitter på «et tårn av data».

Etter nyttår skal de i gang med å finne resultatene fra studien.

Større risiko for demens

I en britisk studie fra 2017 fant forskere tegn på hjerneskader av typen kronisk traumatisk encefalopati, som oppstår etter støt mot hodet, blant fire av seks tidligere fotballspillere som ble obdusert. Alle seks hadde fått tidlig påbegynt demens i sekstiårene.

– I løpet av en proffkarriere vil en gjennomsnittlig fotballspiller gjennomføre tusenvis av nikkinger, forklarer Sandmo.

I en annen studie, fra Universitetet i Glasgow, fant man at dødsfall som følge av demens var tre til fire ganger vanligere blant tidligere fotballproffer enn hos den øvrige befolkningen.

– Spørsmålet er hva som kan ha drevet denne utviklingen. Da er hjernerystelser, nikking og livsstilsfaktorer som alkoholforbruk interessante å se nærmere på, sier Sandmo.

– Og hjernerystelser skjer ofte i forbindelse med nikking, legger han til.

I løpet av våren vil resultatene fra studien komme for en dag, og Sandmo ser for seg å fortsette med å utforske de nevrologiske ringvirkningene som kan følge idrettsskader.

– Jeg kommer til å følge opp dette, og fortsette å utvide horisonten. Jeg har lyst til å fortsette å forske på idrettsskader og nevrologi, sier han.

Av Knut Anders Finnset
Publisert 29. des. 2020 10:31 - Sist endra 29. des. 2020 10:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere