Rekordtro på forskning

Nye tillitstall viser at nordmenn har rekordtro på forskning - men vi tviler på at våre meningsmotstandere har samme tillit til forskning som oss selv hvis forskningen kommer i konflikt med deres holdninger.

En person  arbeider i et laboratorium

HØY TILLIT: 89 prosent av de spurte har høy tillit til forskning, viser en måling Kantar har gjort for Forskningsrådet. (Arkivfoto) 

Foto: Ola Gamst Sæther

For niende gang har Forskningsrådet gjennomført måling av nordmenns tillit til forskning. Den er rekordhøy: 89 prosent av de spurte svarer at de har meget stor eller ganske stor tillit til forskning. Det er åtte prosentpoeng høyere enn forrige måling i september, skriver Forskningsrådet i en pressemelding

– Dette er veldig gode tall. Vi ser at koronasituasjonen har styrket oppslutningen om forskning og kunnskap og det er bra. Når folk stoler på forskningen gir også tiltakene mer mening og det kan bidra til at vi klarer å slå ned på smitten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Samtidig er det viktig at folk ikke stoler blindt på det de leser. Det finnes nok av krefter som forsøker å spre usannheter forkledd som forskning, så det er også viktig at folk er kritiske til det de leser og sjekker at det er troverdige kilder, sier Asheim. 

Koronatilliten holder seg

Helsepersonell og forskere er fortsatt de gruppene folk flest har størst tillit til når de uttaler seg om koronasituasjonen i mediene, ni av ti nordmenn uttrykker tillit til disse gruppene. Lavest tillit har journalister med 28 prosent. Når politikere uttaler seg om koronaspørsmål i media, oppgir 48 prosent av de spurte at de har tillit til det som sies. Dette er et betydelig hopp opp fra 38 prosent ved forrige måling i september, men fortsatt under nivået for april hvor 53 prosent svarte de hadde tillit til politikernes uttalelser om koronasituasjonen.

Forskere nyter også tillit i kampen som gjøres mot koronaviruset: 87 prosent av de spurte undersøkelsen uttrykker tillit til den jobben som forskerne gjør. Dette er det høyeste tallet siden første gang spørsmålet ble stilt i april.

Forskning kan påvirke egne holdninger – men ikke holdningene til meningsmotstandere

I et nytt spørsmål i denne undersøkelsen har vi spurt nordmenn om viljen til å akseptere dokumenterte forskningsresultater, selv om disse strider mot egne holdninger og egen overbevisning. Her er det igjen en klar forskjell mellom personer med lavere og høyere utdanning: 66 prosent av de med lavere utdanning oppgir at de aksepterer forskningsresultater som utfordrer egne holdninger og overbevisning, 80 prosent av de med høyere utdanning svarer det samme. Samlet er det 75 prosent som sier de aksepterer forskningsresultater som strider med egne holdninger. Det er svært få, fire prosent, som stiller seg direkte avvisende til at forskning har noe å si for egne meninger.

Det er Kantar som har gjennomført befolkningsundersøkelse på vegne av Forskningsrådet. 1047 nordmenn svarte på undersøkelsen. 

Publisert 24. nov. 2020 10:07 - Sist endra 24. nov. 2020 10:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere