Voldsom økning i fusk og utestengelser – men ikke på UiO

Studentene gjorde det bedre enn i fjor på vårsemesterets eksamener, som i stor grad besto av hjemmeksamen. Antallet akademiske utestengelser nasjonalt har skutt i været, men fusk-tallene på UiO har holdt seg stabile.

Datasal klargjort med smitteverntiltak før eksamen.

OPPTUR: Eksamensresultatene fra i vår viser at UiO-studentene avla langt flere hjemmeeksamener enn normalt. Fusk-tallene har samtidig holdt seg på et stabilit nivå. Foto: Amund Aasbrenn/UiO.

Mange fryktet at vårens nedstenging ville føre til høyt frafall blant studentene, men tall fra Universitetet i Oslo viser at det ble avlagt fire prosent flere eksamener i vår enn det ble våren 2019. Økningen gjaldt for samtlige fakulteter.

Det ble også gitt færre strykkarakterer enn normalt. I vår var det én prosent mindre som strøk på eksamen enn det var i det samme semesteret i fjor. På mange emner gikk universitetet over til en karakterskala med bestått/ikke bestått istedenfor bokstavkarakterer. Hvorvidt dette har hatt en innvirkning, vil ikke universitetet spekulere i.

 

– Det er vanskelig å trekke en slik konklusjon, sier studiedirektør Hanna Ekeli til Uniforum.
 
– Karakterskalaen bestått/ikke bestått er en selvstendig karakterskala, og grensen mellom bestått og ikke bestått er ikke nødvendigvis den samme som mellom E og F i bokstavkarakterskala, sier hun. 

UiO unngår skrekkstatistikk

Det siste halvåret har antallet personer som har blitt utestengt fra høyere utdanning i Norge skutt i været, viser en undersøkelse gjort på bestilling fra Universitetsavisa

Totalt 273 personer var per 12. september utestengt fra en institusjon, mens det i mars var til sammen 184 personer – en økning på nesten femti prosent over en halvårsperiode. 

På OsloMet har det i år vært en stigning i saker vedrørende eksamensfusk på hele 157 prosent i perioden fra januar til og med juli, sammenlignet med i fjor. 

–⁠ I utgangspunktet kan det være snakk om en «korona-effekt». Veldig mange av eksamenene ble raskt laget om til hjemmeeksamener hvor det er enklere å samarbeide med andre studenter. En annen forklaring kan være at i større grad enn tidligere så har vi fått bedre systemer til å avdekke fusk, sier prorektor Nina Waaler til Universitas.

 
Det har imidlertid ikke vært noen nevneverdig økning fra 2019 på UiO: «Innmeldte saker vedrørende fusk/forsøk på fusk for perioden april til september 2020 var 41 saker. Til sammenligning var antallet for samme periode i 2019 38 saker», skriver universitetet i en e-post.
 
Dette til tross for at over 47 000 innleveringer er lastet opp i UiOs plagiatkontrollverktøy URKUND så langt i 2020 – femti prosent mer enn i hele 2019.

– Må utformes annerledes

Ekeli synes det er vanskelig å kommentere fusktallene sammenlignet med andre institusjoner, men forklarer at UiO har lang og utbredt erfaring med eksamener tatt hjemmefra.
 
– En vesentlig andel av UiOs eksamener blir alltid tatt hjemmefra, for eksempel semesteroppgaver, hjemmeeksamener og masteroppgaver. UiO har følgelig god erfaring med å tilpasse måten studentene blir prøvd på til den aktuelle eksamensformen. En hjemmeeksamen uten tilsyn, hvor studenten har hjelpemidler tilgjengelig, er vanligvis ikke utformet på samme måte som en skoleeksamen med tilsyn, sier hun.
 
Hun mener det viktigste tiltaket for å forhindre eksamensjuks på hjemmeeksamen er å utforme eksamensoppgavene slik at de ikke bare etterspør faktakunnskap, men at studentene også må vise evne til selvstendig analyse og refleksjon.
 
– Med godt utformede eksamensoppgaver blir det ikke mulig for kandidatene å finne svar på internett som kan gjenbrukes direkte, sier hun, og fortsetter:
 
– Dersom man benytter eksamensoppgaver hvor kandidatene skal gjengi fakta, kan man forebygge fusk på flere måter: man kan legge inn tidsbegrensninger så kandidaten ikke rekker å søke etter svar, man kan gi oppgaver og svaralternativer i tilfeldig rekkefølge eller gi kandidatene tilfeldige oppgaver fra en oppgavebank for å forhindre samarbeid.

Utelukker ikke framtidig endring

Den tradisjonelle eksamensformen med én sammenhengende skoleeksamen på fire til seks timer har blitt kritisert i en årrekke, blant annet for å være uetisk, og for å føre til bortkastet læring. Hvorvidt den ferske statistikken kan føre til økt bruk av hjemmeeksamen også i tiden etter at pandemien har lagt seg, er foreløpig ikke bestemt.
 
– Det er vanskelig å forutse på dette tidspunktet. Erfaringene fra 2020 viser at det godt lar seg gjøre å gjennomføre eksamensperioden på en forsvarlig måte med en stor grad av omlegging til hjemmeeksamener. Samtidig har UiO også flere emner som av faglige årsaker ikke er like godt egnet for hjemmeeksamen, avslutter Ekeli.
 
 
 
Av Knut Anders Finnset
Publisert 4. nov. 2020 14:02 - Sist endra 4. nov. 2020 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere