Hvem bør få koronavaksinen først?

Eldre og de med risikosykdommer bør prioriteres, mener etikkutvalg. Professor Steinar Holden mener vi kan være mer tjent med at andre vaksineres først.

RISIKOGRUPPER: Personer i risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19 bør prioriteres, mener utvalg. De avviser å regne på lønnsomhet i antall tapte, gode leveår som argument. Bilder viser en russisk sykepleier som viser fram sputnik-vaksinen mot covid-19. (Foto: wikimedia commons /Det russiske helsedepartement)

Foto: wikimedia commons/Russisk helsedept. / https://www.mos.ru/mayor/media/photo/7943057/tiles/1/0/

To-tre vaksiner mot koronaviruset er rett rundt hjørnet. Legemiddelfirmaene Biontech/Pfizer og Moderna har søkt om godkjenning for to vaksiner i EU. Blir de godkjent, blir vaksinedosene distribuert etter hvert som de blir produsert, skriver forskning.no

Dosene blir delt ut etter en fordelingsnøkkel mellom landene. Norge er også med i dette samarbeidet. Men dosene Norge får i første omgang, vil ikke rekke til til alle.

Ulike grupper kniver nå om å stå først i køen. Helsepersonell mener de bør prioriteres, fordi de er utsatt for smitte fra pasienter.

Lærere mener de bør få vaksinen først, siden de er eksponert for så mange elever. Skoleelever og studenter smittes mest, i skrivende øyeblikk.

Så hvem bør få først?

Isolering har dramatiske konsekvenser for en gruppe

Folkehelseinstituttet (FHI) bestilte i høst en vurdering fra en ekstern ekspertgruppe i etikk og prioritering. Utvalget leverte sin innstilling til FHI forrige uke.

Bestillingen fra FHI var: Hvilke verdier skal vi legge til grunn for å styre prioriteringen av hvem som bør få vaksinen først? Og hvilket mål har vi med vaksineringen?

Første prioritet er å redusere risiko for død, dernest for alvorlig sykdom, mener utvalget.

- Vi kom frem til at liv og helse bør ha førsteprioritet, sier Reidun Førde til forskning.no. Hun er professor emeritus i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og medlem i utvalget.

Dermed bør de som har størst risiko for dødelig utgang eller komplisert forløp av covid-19-sykdom, beskyttes først, mener utvalget.

Det vil si at grupper som yngre lærere faller utenfor.

- Et tilleggsargument for å beskytte de sårbare gruppene, er at omfattende isolering for å unngå smitte har mest dramatiske konsekvenser for svært mange innenfor disse gruppene, sier hun.

Har ikke vurdert økonomisk lønnsomhet

Dernest bør bevaring av vital infrastruktur i samfunnet prioriteres.

- Det vil si helsepersonell, i første rekke, sier Førde.

Hensynet til sysselsetting og økonomi kommer lengre ned på listen, mener utvalget.

- Dette er ikke åpenbart. Mange mener at økonomiske hensyn bør gå foran, sier hun.

Økonomer viser til at antall tapte, gode leveår bør spille inn.

- Kynikere vil tenke at en sykehjemspasient snart skal dø likevel og ikke trenger vaksine. Hvis vi prioriterer 50-åringene, får vi mest helse fra pasientene. Slik ser ikke vi det. Et liv er et liv, sier Førde til forskning.no.

- Lite rimelig å gi sårbare absolutt prioritet

Professor Steinar Holden ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo mener vi også bør ta hensyn til andre viktige samfunnskonsekvenser.

- I en situasjon med få døde og store belastninger på andre måter, virker det lite rimelig at reduksjon i risiko for død og alvorlig sykdom skal gis absolutt prioritet foran alle andre konsekvenser, skriver han i Dagens Næringsliv.

Vaksinasjon av andre befolkningsgrupper vil ha større virkning på pandemien, og raskere gi grunnlag for å lette på strenge smitteverntiltak, mener han.

- Risikogrupper har trolig en forsiktig adferd og bidrar lite til smittespredning, innvender Holden i DN.

- Det er heller ikke sikkert at vaksinering av disse gruppene faktisk gir størst reduksjon i risikoen for død og alvorlig sykdom, skriver han i kronikken, som også er gjengitt på UiO.

Han viser til en artikkel i tidsskriftet Science hvor vaksinasjon av yngre grupper som i større grad sto for smittespredning, ga større reduksjon i sykdom og død.

Avhengig av smittesituasjonen

Hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg, bør også påvirke hvem som bør prioriteres, mener etikkgruppen.

Holder smitten seg på dagens nivå, eller går tilbake, bør de med høyest risiko for å bli alvorlig covid 19-syke få vaksinen først.

Men hvis smitten fortsetter å øke og vi mister kontrollen, bør helsepersonell få de første vaksinene, mener ekspertgruppen.

800 000 er eldre over 67 år

De som bør prioriteres hvis smittetrykket holder seg som det er idag, utgjør store grupper av befolkningen.

Utvalget har ikke gått nærmere inn på hvem som vil betegnes som «eldre».

- Det har ikke utvalget tatt stilling til. Men skillet går ved 65 eller 70 år, ut fra forskningen hittil om hvem som er mer utsatt for alvorlig forløp, sier Førde.

I Norge vil eldre over 67 utgjøre over 800 000 innbyggere. Av disse er 230 700 personer 80 år eller eldre, ifølge SSB.

Hvor aldersgrensen vil settes, vil variere fra land til land.

Storbritannia vil prioritere sykehjemsbeboere og eldre over 80 år, før eldre over 75 år. Sverige vil prioritere personer over 70 år. Tyskland og Frankrike vil prioritere eldre over 65 år.

Fastleger skal finne pasienter med utsatte sykdommer

I tillegg til eldre, mener utvalget at de som har underliggende sykdommer som gjør dem utsatt for alvorlig forløp, skal prioriteres.

Ifølge Geir Bukholm som leder programmet for koronavaksinasjon i FHI, vil de følge dette rådet. Det blir opp til Folkehelseinstituttet å sette opp en prioritering innad i disse gruppene.

Disse syv sykdommene gir økt sårbarhet:

Folkehelseinstituttet skiller de som er mer utsatt for å bli syke av covid 19 i to grupper: Lett forhøyet risiko, og moderat til forhøyet risiko.

Moderat/høy risiko: Beboer på sykehjem. Alder over 80 år. Alder 66-80 år og én av disse kronisk sykdommene, eller 50-65 år og to eller flere av disse kroniske sykdommer:

  • hjerte-karsykdom (unntatt velregulert høyt blodtrykk)
  • fedme, KMI over 30 i kombinasjon med vektrelatert sykdom eller KMI over 40
  • diabetes
  • kronisk nyresykdom, nyresvikt
  • kronisk lungesykdom (unntatt velregulert astma)
  • kronisk leversykdom
  • immundempende behandling

Lett forhøyet risiko: Alder fra 66 til 80 år. Alder mellom 50 og 65 år med én av de kroniske sykdommene nevnt over.

– Vi må lage en rekkefølge for hvordan vi skal gjennomføre dette som både er praktisk gjennomførbar og faglig forsvarlig, sier FHI-toppen til VG.

På et folkemøte på Facebook forrige uke, sa helseministeren at Folkehelseinstituttet nå jobber med måter å få tak i disse personene på, for å tilby dem gratis vaksine.

- Nå jobbes det systemer for hvordan fastlegene kan finne pasienter i risikogruppene som fastlegene kan kontakte for å tilby dem vaksine, sa Bent Høie.

Fredag meldte VG at FHI nå ber overvektige melde seg i vaksine-køen.

Blir trolig mer tilfeldig fordeling i andre land

Førde mener det var forutseende av Folkehelseinstituttet å bestille en slik etisk vurdering allerede i høst, før noen av vaksinene hadde resultater klare.

- Vi har jobbet på spreng i seks uker, sier Førde.

Norge er et av få land som har bestilt en etisk prioritering av hvem som bør få vaksine først, ifølge Førde.

Derfor kan det bli mer tilfeldig hvem som får vaksinen først i andre land.

Den nøyaktige fordelingen mellom alle landene i EU-samarbeidet er ikke klar ennå.

To millioner doser rekker til én million personer

- Vi har anslått at Norges andel av dosene til om lag 1 prosent. Av den grunn kan vi ikke lage eksakte regnestykker på dette per nå, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble i Helse- og omsorgsdepartementet til forskning.no.

Mye tyder på at Norge får tilbud om to millioner doser av vaksinen som er utviklet av Pfizer og Biontech tidlig neste vår, skriver Aftenposten.

Alvorlig helsetilstand, uansett alder:

  • personer med kreft, eller er nylig behandlet for kreft.
  • muskel- eller nevrologiske sykdommer som gir nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
  • medfødt immunsvikt i ustabil fase som gir risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • blodsykdommer som gir immunsvikt
  • organtransplanterte
  • hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
  • betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon

Men siden hver person trenger to doser av denne vaksinen, rekker dette bare til at en million mennesker blir vaksinert i første omgang.

Ikke alle som blir tilbudt vaksine, vil takke ja. Syv av ti av de spurte oppgir at de helt eller ganske sikkert vil la seg vaksinere. Det viser en en spørreundersøkelse av Forskningsrådet.

Hele 89 prosent oppgir at de føler seg trygge på vaksiner generelt.

Kan bli andre anbefalinger etter hvert

- Vi mangler altfor mange opplysninger om vaksinene. Som hvor lang varighet de vil ha, og mulige langtidsvirkninger, sier Reidun Førde.

Vi vet heller ikke hvem som ikke får virkning av vaksinen. Og hvem som eventuelt ikke vil tåle den på grunn av visse underliggende sykdommer.

Med ny kunnskap kan det muligens bli nødvendig å gi andre anbefalinger, mener Førde.

Reidun Førde er en nestor innen medisinsk etikk. I 2019 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs orden for sitt arbeid på dette feltet.

Se mer på Universitetet i Oslo.

Etikkutvalget har forøvrig bestått av: Eli Feiring, Søren Holm, Ole Frithjof Norheim, Berge Solberg, Carl Tollef Solberg og Gry Wester.

Referanse:

E. Feiring, R. Førde mf: Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge. Rapport 2020, FHI.

(Denne artikkelen ble først publisert i forskning.no)

Emneord: Koronavirus, Koronaviruset, Etikk, Helse Av Anne Lise Stranden /forskning.no
Publisert 25. nov. 2020 20:45 - Sist endra 14. des. 2020 16:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere