Derfor ble Storbritannia og Spania hardt rammet av den første koronabølgen, mens Norge og Tyskland greidde seg bedre

Det norske dugnads-konseptet spilte en viktig rolle for at Norge ble mildere rammet enn mange andre land i den første bølgen. Men vi har mye å lære av asiatiske land, mener forskere.

Personer med verneutstyr venter i en avgangshall på en flyplass

SOSIAL AVSTAND: Da pandemien kom til Storbritannia tok noen ekstra forholdsregler før de skulle ta et fly. Bildet er tatt fra en avgangshall på en flyplass i Storbritannia. 

Foto: Terry White/flickr

Land som testet mange tidlig i pandemien, lyktes best med å bremse spredningen.

Det viser en studie av tiltak, nedstenging og gjenåpning i ni høyinntektsland da korona-pandemien rammet. Den ble nylig publisert i tidsskriftet The Lancet, skriver forskning.no

Fire europeiske land er med. Norge og Tyskland representerer land med god kontroll på smitten. Spania og Storbritannia er hardt rammede land.

Fra Norge bidro forskeren Eva Turk til studien.

Hun er forsker ved institutt for helse og samfunn i UiO og førsteamanuensis ved institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.

Tidlige tiltak og klar ledelse

Så hva skiller land som har blitt mildere rammet fra andre?

- En faktor er timing - hvor raskt myndighetene reagerte med tiltak, kan være like viktig som hvilke tiltak som ble innført, skriver Turk i en e-post til forskning.no.

 

Forsker Eva Turk ved UiO og Universitetet i Sørøst-Norge ble nylig intervjuet på Euronews om studien som sammenligner ni lands koronastrategier.

Det vil si ledelse og klare budskap fra regjeringen, tilføyer hun.

Tyskland scoret best i Europa med sin respons på covid-19. Det viser en studie fra Barcelona Institute for Global Health.

Norsk dugnad var suksess

I Norge spilte det særnorske dugnads-konseptet en viktig rolle for å flate ut kurven raskt, mener Turk.

- Dugnadsånden ble varmt omtalt i starten av nedstengningen. I kombinasjon med befolkningens høye tillit til myndighetene, førte det til at Norge var et av de første europeiske landene som åpnet samfunnet igjen, sier Turk.

Regjeringen prioriterte tidlig, klar og transparent kommunikasjon med publikum, også på andre språk, føyer hun til.

I Norge var også psykologer og leger raskt ute med å konsultere pasienter over internett, mener hun.

Sykehusene ble ikke overfylt av covid-19-pasienter verken i Norge eller Tyskland.

Tyskland var godt rustet

- Hvorfor gjorde Tyskland det så bra sammenlignet med Spania og Storbritannia?

- Tyskland har et solid helsevesen, og var tidlig ute med å avdekke smitte. De har et godt system for testing, og et veletablert nettverk av helsearbeidere som sporer smitte. I tillegg har de flere intensiv pleie-enheter enn de fleste andre land.

Hun mener Norge lyktes like godt som Tyskland i den første bølgen.

- Begge land hadde lignende respons, med reiserestriksjoner innenlands. Tyskland stengte i tillegg ned butikker som ikke dekket essensielle behov.

Selv om Norge og Tyskland har kontrollert virusangrepet langt bedre enn Storbritannia og Spania, har vi mye å lære av flere asiatiske land. New Zealand og Singapore har bare fem dødsfall pr million innbyggere. Norge har 54. Illustrasjonen viser antall registrerte covid 19-dødsfall pr millioner innbyggere, basert på Worldometers tall fra 17.11.2020.
 
Selv om Norge og Tyskland har kontrollert virusangrepet langt bedre enn Storbritannia og Spania, har vi mye å lære av flere asiatiske land. New Zealand og Singapore har bare fem dødsfall pr million innbyggere. Norge har 54. Illustrasjonen viser antall registrerte covid 19-dødsfall pr millioner innbyggere, basert på Worldometers tall fra 17.11.2020.
 

Tyskland bedre enn Norge på to områder

- Men Tyskland gjorde det bedre enn Norge på to områder, påpeker Turk.

Norge var tidlig ute med å utvikle en app som skulle spore nærkontakter ved smitte, men måtte stenge den på grunn av personvernhensyn.

- Asia har kulturelle fortrinn i en pandemi. De aksepterer i større grad å få sin personlig frihet redusert, for å bidra til fellesskapets trygghet, sier Eva Turk, forsker ved UiO og Universitetet i Sørøst-Norge.
FORTRINN: - Asia har kulturelle fortrinn i en pandemi. De aksepterer i større grad å få sin personlig frihet redusert, for å bidra til fellesskapets trygghet, sier Eva Turk, forsker ved UiO og Universitetet i Sørøst-Norge. (Foto: privat)

- Tyskland utviklet en bedre koronavarslings-app, som ble lansert i juni. Tyskland var også mer målrettet med testing, de utviklet svært tidlig drive in-teststasjoner.

Norge et av få land med klart budskap

- I en pandemi er det viktig med tydelig ledelse og klare budskap. Mange av landene i Asia har vært tydeligere på dette enn i Europa, poengterer Turk til forskning.no.

ANNONSE

Klart budskap fra landets ledelse har det også skortet på i mange europeiske land.

De fleste politiske ledere har slitt med å oppnå tillit i befolkningen, derfor har ikke stadige regelendringer om folks livsutfoldelse fått god nok oppslutning.

Bare noen få land er unntak fra dette, som Tyskland, New Zealand, Norge, Skottland og Sør-Korea.

Stor tillit var en fordel i Norge

Et avgjørende element i kampen mot pandemier, er gjensidig tillit mellom publikum og regjeringen, påpeker Turk.

- Slik tillit er mye høyere i Tyskland og Norge, og lavere i Spania og Storbritannia, understreker Turk.

Turk er selv opprinnelig fra Slovenia, men har studert og jobbet i Østerrike, Spania, Finland, Argentina, Syria og Norge.

- Klimaforskjeller mellom land kan spille inn

Frode Forland, fagdirektør ved Folkehelesinstituttet mener studien er i ferd med å bli utdatert, siden vi allerede er inne i bølge to.

Men han medgir at den er interessant som øyeblikksbilde.

- Burde vi lært mer av asiatiske land, som forskerne mener?

- Det er alltid lærdom å hente fra andre land. Vi hentet erfaringer fra Sør-Korea og Japan og Singapores kraftfulle tiltak da vi valgte å slå ned viruset i mars.

Også Australias vellykkede nedstenging nylig, etter utbruddet i Victoria, er nyttig erfaring å lære av.

- Men det er flere forhold enn hvilke tiltak landet setter inn, som spiller en rolle for spredningen i et land. Også klimaforskjeller kan spille inn. Viruset ser ut til å like seg bedre i tørt og varmt inneklima, sier han.

Han er enig i at omfanget av testing er vesentlig for å få kontroll.

- Det er de samme landene i Europa som sliter nå, som også hadde en stor bølge i vår, i tillegg til noen land som testet lite i vår. Sverige testet langt mindre enn oss i vår og de fikk nok inn langt mer smitte før de satte inn effektive tiltak.

Mange kan være smittespredere uten å ha symptomer.

- Sverige testet langt mindre enn oss i vår og de fikk nok inn langt mer smitte før de satte inn effektive tiltak, sier fagdirektør Frode Forland i FHI.
MER SMITTE: - Sverige testet langt mindre enn oss i vår og de fikk nok inn langt mer smitte før de satte inn effektive tiltak, sier fagdirektør Frode Forland i FHI. (Foto: FHI)

- Dermed blir det desto viktigere med smittesporing rundt de som testes positive, og karantene, sier han.

Spania reagerte sent

Flere ting gikk galt i Spania. Landet var ikke forberedt på en pandemi.

- De reagerte sent, og det var dårlig koordinering mellom regioner og sentrale myndigheter. Det gjorde at beslutninger ble forsinket.

Spania økte testkapasiteten først da pandemien hadde fått overtak, forteller hun.

Finanskrisens ettervirkninger forverret situasjonen.

- Innstramminger i det offentlige helsevesenet etter ti år med finanskrise hadde utarmet helsepersonellet, og redusert kapasiteten, ifølge Turk.

Spania har færre smittesporere og lavere kapasitet i primærhelsetjenesten enn gjennomsnittet i Europa.

- I tillegg observerte vi at innbyggerne hadde en mer avslappet holdning til smittevernregler utover sommeren og tidlig i høst, tilføyer hun.

Turk mener dette henger sammen med lav tillit til regjeringen.

Mye sviktet i Storbritannia

Storbritannia hadde ikke så store utfordringer med helsevesenet som Spania.

- Men budskapet til befolkningen var konsekvent inkonsekvent. Særlig i England ble befolkningen forvirret av uklar og til dels motstridende informasjon fra regjeringskilder. Det tok lang tid før retningslinjer ble forberedt, sier Turk.

I tillegg godkjente de en test for covid-19 som de manglet lab-kapasitet til å analysere.

- Forsøk på å lokalisere, teste og isolere smittedes nærkontakter, brøt derfor sammen, forteller hun.

De var også sent ute med å iverksette en nasjonal nedstengning av samfunnet.

- Først da viruset var ute av kontroll, innførte de lockdown, sier Turk.

Asia var bedre på smittesporing

Eva Turk ble nylig intervjuet av TV-kanalen Euronews om studien.

Da ble hun spurt hvorfor land i Asia har bedre grep om covid 19-smitte enn mange land i Europa, og hva vi kan lære av dem i den andre bølgen vi er inne i.

- I Europa har vi ikke vært gode nok på å spore opp smitte hos nærkontakter. Mange land i Asia har et bedre grep om dette, svarte Eva Turk i intervjuet.

Programlederen viste til at Singapore den 29. oktober bare registrerte syv nye tilfeller, hvorav seks var importert. Thailand og Vietnam hadde tre hver, ifølge innslaget.

Asia var mer forberedt

Flere asiatiske land var mer forberedt, og gjorde mer for å finne og isolere smittede, ifølge studien. Det har flere grunner.

- Asia visste at de måtte sette inn nødtiltak umiddelbart, basert på sin erfaring med SARS i 2003 og MERS i 2015, sa Eva Turk i TV-innslaget.

- Mange asiatiske land har vært gode på de fem trinnene: finne personer i risikosonen, teste, spore, isolere og støtte smittede, forklarte hun.

- I Europa har vi ikke vært veldig gode på å spore smitten hos nærkontakter. Vi har innført smittesporings-apper, men mindre strengt enn i mange asiatiske land.

I studien var Hong Kong, Japan, New Zealand, Singapore og Sør-Korea med.

Testing, sporing og overvåking

Mange asiatiske land, unntatt Japan, gikk umiddelbart i gang med å teste, smittespore og isolere alle tilfeller, ikke bare de som ble alvorlig syke. Dette ble forsterket av overvåkings-teknologi.

Disse metodene var betydelig forsinket i det meste av Europa, unntatt i Tyskland.

Sør-Korea satte opp teststasjoner som innbyggerne kunne gå eller kjøre gjennom. Det oppmuntret til proaktiv testing uavhengig av symptomer. Landet fikk mer bukt med skjult smitte.

Singapore har testet to av tre innbyggere

Ifølge worldometers har Singapore testet fire millioner av landets 5,8 millioner innbyggere. Det vil si godt over over to tredeler.

Hong Kong har testet halvparten av landets 7,5 innbyggere. New Zealand har testet godt over 20 prosent av landets befolkning på 5 millioner.

I Tyskland har 25 millioner av landet 83 millioner testet seg, eller 30 prosent. I Norge har 37 prosent testet seg.

Noen kan ha testet seg flere ganger. Tallene er fra 17. november.

Kulturelle fortrinn: mer lydige innbyggere

Eva Turk mener også at Asia har hatt kulturelle fortrinn.

- Asiater er mer ansvarsbevisste, lovlydige og har større sosial tillit til myndighetene, sa Turk til Euronews.

De aksepterer i større grad å få sin personlig frihet redusert, for å bidra til fellesskapets trygghet.

Dette er i kontrast til flere europeiske land, i særlig Sør-Europa.

Smittede ble identifisert offentlig

Sør-Korea la også ut detaljert informasjon via regjeringens internettside og sendte ut advarende tekstmeldinger om personer som var smittet i nærmiljøet.

Dette oppleves som fullstendig uakseptabelt i Norge og de fleste andre europeiske land.

Det vakte oppsikt da det ble kjent at lister med navn på korona-smittede spres privat i Alta.

Les saken på NRK.

- Vi må innse at Asia og Europa har ulike kulturer og verdier. Privatliv og personvern er svært viktig i Europa, og smittesporings-apper må overholde GDPR-kravene. Offentliggjøring av smittede enkeltpersoner er derfor ikke tillatt, kommenterer Turk.

Må veie kostnader opp mot hva vi oppnår

Det går også en grense for hvor strenge tiltak demokratiske land kan sette inn, påpeker Frode Forland i FHI:

- Tiltak må være nødvendig, forholdsmessig og vi må veie kostnadene opp mot hva vi oppnår. Vi må kanskje ta mer hensyn til menneskerettigheter og forvaltningsloven enn visse land i Asia trenger, sier Forland.

Forutsetninger for lettelser i restriksjoner

Forskerne har også identifisert fem forutsetninger som må være på plass for å kunne lette på covid-19-restriksjoner:

  • kunnskap om infeksjonsstatus
  • samfunnsengasjement
  • tilstrekkelig folkehelsekapasitet
  • tilstrekkelig helsesystemkapasitet
  • grensekontroll

I Norge har kommunelegene fått mer myndighet etter smittevernloven, og det er plassert ansvar for smittevern i alle kommuner. I Sverige ligger ansvaret for smittevern i länene, altså på fylkesnivå, sier Forland.

I Norge regner vi med at vi nå avdekker mellom 40 og 50 prosent av de smittede, mens det i vår var omlag 10 prosent, sier Forland.

Sosiale bobler og munnbind

Bruk av munnbind for å beskytte andre ble tatt i bruk i mye større utstrekning i Asia enn i Europa.

Etter hvert ble anbefalinger gitt også i Europa. En tysk studie viste at munnbind kan redusere covid 19-infeksjoner med mellom 40 og 60 prosent.

New Zealand var første land ut med å opprette sosiale bobler, det vil si at hver person skulle ha jevnlig nærkontakt med bare noen få andre.

Land som Storbritannia, Danmark og Norge har fulgt etter.

Isolering i egne institusjoner

En annen forskjell er at bekreftede smittede for det meste blir isolert på institusjoner i Asia, og ikke hjemme sammen med familien, som i Europa.

Mange land i Asia hadde allerede bygd robuste helsebygg for kommende pandemier.

Ifølge en studie er isolering på egne institusjoner mer effektivt enn isolering hjemme, ved at det reduserer smitte i husstanden og i samfunnet.

Fem lærdommer

Forskerne har fem sentrale lærdommer for land som skal lempe på restriksjonene:

1. Det er viktig med en tydelig og transparent plan som beskriver hvilke faktorer som blir tatt i betraktning. Planen bør angi nivåer av lemping på restriksjonene, hvert nivås tiltak og hvilke kriterier som gir grønt lys for neste nivå.

2. Land bør ikke lempe på restriksjonene før de har robuste systemer for å overvåke infeksjonssituasjonen nøye. Bruk av reproduksjonstall (R) som indikator, krever data av høy kvalitet i sanntid, og må tolkes i sammenheng. Et lite lokalt utbrudd øker R-verdien for hele landet, men krever ikke en landsdekkende lockdown.

3. Selv om land lemper på restriksjonene, er det behov for fortsatte tiltak for å redusere overføring en viss tid. Innbyggerne bør involvert i prosessen med å finne skreddersydde løsninger som passer lokalt.

4. Land bør ha et effektivt system for å finne, teste, spore, isolere og støtte smittede i befolkningen. Identifisering og isolering av milde og asymptomatiske tilfeller kan redusere R-tallet, byrden for helsevesen og den totale dødeligheten.

5. Land bør vedtar en såkalt «null-COVID-strategi», som tar sikte på å hindre innenlands overføring. Når flere land gjenåpner grensene, blir screeningverktøy og karantene viktig for å identifisere potensielle tilfeller og hindre spredning.

 

Spania, Tyskland og Storbritannias erfaringer er en påminnelse om det enorme risikoen for oppblomstring av smitte, dersom omfattende sikkerhetstiltak ikke er på plass.

Forskerne bak den nye studien understreker at forskningsartikkelen viser et foreløpig øyeblikksbilde, og ikke er en endelig analyse av hvordan strategiene har fungert i de ulike landene.

Eksperter foreslår nå i The Lancet at det blir gjort en uavhengig evaluering av hovedgrunnene for sprik i covid 19-responsen mellom land.

Referanse:

E. Han, M.M.J. Tan, E. Turk mf: Lessons learnt from easing COVID-19 restrictions: an analysis of countries and regions in Asia Pacific and Europe. Lancet, 24. september 2020.

(Denne artikkelen ble først publisert i forskning.no)

Av Anne Lise Stranden /forskning.no
Publisert 19. nov. 2020 12:12 - Sist endra 19. nov. 2020 12:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere