Universiteter og høgskoler kan måtte betale tilbake penger de har på bok

Kunnskapsdepartementet innfører en grense på fem prosent for hvor mye penger statlige universiteter og høyskoler kan ha på bok uten å ha en plan for hva de skal brukes til. I fjor hadde de 2,5 milliarder på bok før årsskiftet.

En mann sitter i en stol og bruker hendene for å understreke det han sier

INNSKJERPER: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim innskjerper praksisen. Nå må universitetene og høgskolene ha en plan for pengebruken, om de har over 5 prosent av statlige bevilgninger på bok. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

De universitetene eller høyskolene som har avsetninger til andre formål enn investeringer på mer enn 5 prosent av de årlige bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet må forklare hva årsakene til det er, går det fram av en pressemelding.

Fakta om reglementet:

  • Reglementet gjelder for statlige universiteter og høyskoler og regulerer institusjonenes adgang til å utsette aktivitet og overføre ubenyttet bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra ett budsjettår til et annet. Reglementet regulerer hvor store avsetningene kan være per 31. desember i regnskapsåret.
  • Avsetningene er delt inn i to hovedkategorier:
    • Avsetninger til investeringer
    • Avsetninger til andre formål
  • Det er ingen øvre grense for hvor mye institusjonene kan avsette til investeringer. Avsetninger til investeringer skal dokumenteres i en investeringsplan som er vedtatt av styret.
  • Planlagte påkostninger av leide lokaler som skal dekkes av institusjonenes bevilgning fra Kunnskapsdepartementet regnes også som avsetninger til investeringer.
  • For avsetninger til andre formål er det satt en øvre grense på 5 prosent av bevilgningene gitt fra Kunnskapsdepartementet per 31. desember i regnskapsåret. Hvis disse avsetningene overstiger grensen skal de fra regnskapsåret 2022 tilbakeføres til statskassen.

– I statsbudsjettet for neste år er det foreslått over 36 milliarder kroner til universiteter og høyskoler. Da er det rimelig å stille krav om at de har en plan for hvordan de skal brukes. Nå setter vi en maksgrense på at maks fem prosent av overføringene de får kan stå på bok uten en konkret plan. Hvis de ikke har en plan for bruken så må de betale tilbake pengene, sier Henrik Asheim (H), forsknings- og høyere utdanningsminister.

Som hovedregel skal pengene betales tilbake til staten, men de kan søke om å få beholde en større del enn grensen på fem prosent. Unntaket vil kun gjelde særskilte tilfeller. 

Må ha en plan

En del universiteter og høyskoler har over tid slitt med å holde et aktivitetsnivå som er høyt nok til å bruke opp pengene de får hvert år. Ved utgangen av 2019 hadde universitetene og høyskolene nesten 2,5 milliarder kroner i avsetninger.

– Universitetene og høyskolene skal fortsatt ha frihet til å sette av penger over flere år til investeringer og strategiske planer, det blir ingen øvre grense for dette. Det nye reglementet får konsekvenser for penger institusjonene ikke har konkrete planer for, sier Asheim.

Kunnskapsdepartementet har flere ganger tatt opp med de universitetene og høyskolene som har hatt høye avsetninger at de må sette i verk tiltak for å øke aktiviteten slik at ikke pengene hoper seg opp. De siste årene har utviklingen gått i riktig retning. Men både Riksrevisjonen og Stortinget har vært kritisk til at avsetningene fortsatt har vært for høye.

Reglementet innføres fra og med 2021 og institusjonene får en tilpasningsperiode fra reglementet fastsettes frem til 31.12.2022, står det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

    Emneord: Universitetspolitikk, Økonomi
    Publisert 28. okt. 2020 16:02 - Sist endra 28. okt. 2020 16:02
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere