Studie som viser god effekt av munnbind og masker, møter sterk kritikk

Forskerne mener munnbind og ikke-medisinske masker kan ha hindret mer enn 130 000 smittetilfeller i New York og Italia, etter at påbud ble innført i april. Men studien møter kritikk, blant annet fra en norsk forsker.

Forskere bak ny studie hevder at bruk av munnbind kan ha hindret flere tusen smittetilfeller i New York og Italia. Bildet viser en person som desinfiserer en offentlig bygning i Beijing for koronavirus.

Foto: Tedward Quinn on Unsplash

Munnbind og kvalitetssikrede ansiktsmasker er et høyaktuelt tema. Bør vi i Norge bruke dem når vi er ute, på bussen, i butikken?, spør forskning.no

Spørsmålet er om de beskytter mot luftbårne stor og små dråper med smitte eller ikke, og om de for ofte brukes feil.

Ifølge nye anbefalinger fra WHO bør masker anbefales for eksempel når det ikke er mulig å holde avstand. Denne uka innførte England påbud, ifølge BBC.

Men hvor godt beskytter munnbind og ansiktsmasker mot koronasmitte? Her trengs det mer forskning, ifølge WHO.

Men en ny studie i PNAS konkluderer nå med at slike masker har hatt svært god effekt som tiltak. CNN er blant mediene som omtaler studien.

Forskerne, som er tilknyttet fire universiteter i Texas og California, analyserte smittespredning og smittetiltak i Wuhan, Italia og New York fra 23. januar til 9. mai. På de tre stedene ble påbud om munnbind innført på ulike tidspunkter, og dette ga tydelige utslag på smittestatistikken, ifølge forskerne.

– Dette billige tiltaket, sammen med utbredt testing, karantene og kontaktsporing, ser ut til å være den beste muligheten vi har til stoppe Covid-19-pandemien, før det blir utviklet en vaksine, skriver forskerne.

Men vaksineforsker ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er ikke enig i forskernes konklusjoner.

– Kurven ville uansett flatet ut

Mens folk i Wuhan ble bedt om å bruke munnbind fra starten av, ble påbudet innført i enkelte provinser i Italia 6. april og i New York 17. april.

 
KRITISK: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland på UiO er kritisk til studien. (Foto: Ola Gamst Sæther)

 

Forskerne anslår at munnbind-påbudene kan ha hindret over 78 000 smittetilfeller i Italia og over 66 000 smittetilfeller i New York i perioden fram til 9. mai. De går også langt i å slå fast at luftbåren smitte er den viktigste smitteveien for koronaviruset.

I analysen sin ser forskerne en utflating av smittekurven i forbindelse med at munnbindtiltaket innføres i landene.

Men dataene til forskerne er ikke nok til å gi munnbind æren for utflatingen, mener Grødeland.

Effekten av masker som forskerne mener å se etter at påbudene kommer, skjer for raskt, ifølge den norske forskeren.

– Viruset har en inkubasjonstid på rundt en til to uker, så dersom ansiktsmaskene er årsaken til utflatingen i smittetall ville man se en reduksjon i sykdom først en til to uker etter at ansiktsmaskene ble tatt i bruk.

– På dette tidspunktet er imidlertid kurven allerede i ferd med å flate ut, og det sees ikke en ytterligere utflating på det tidspunktet der man ville forventet en økt smittereduksjon fra bruk av ansiktsmasker.

– Burde sammenlignet flere land

Videre reagerer Grødeland på modellen som forskerne har brukt i analysene sine. Den er for enkel, og tar ikke utgangspunkt i hvordan virus faktisk sprer seg, ifølge henne.

– Virussmitte følger ikke en slik vekstkurve, og forventes å flate ut på et eller annet tidspunkt uansett inngripen.

Hvorfor har ikke forskerne sammenlignet enda flere land for å få med bredden i tiltakene som ble satt inn mot smitte, og dessuten kanskje gitt sikrere data i studien? Det lurer Grødeland på.

– Ifølge artikkelen har sosial distansering og økt isolering hjemme ingen effekt, men vi vet jo veldig godt fra Norge at det her fungerte veldig fint. Norge er langt fra det eneste eksemplet på dette, sier Grødeland.

Dessuten, det er flere ting som skiller Wuhan, Italia og New York fra hverandre enn bare tidspunktet for når smittetiltakene ble satt i verk, påpeker hun.

– Tilstanden i helsevesenet er ulik, og det samme er kulturelle sosiale mønstre og omgangsformer. Den studien som er gjort, har forutsatt at det eneste som spiller inn på smittespredning er de direkte tiltakene som er igangsatt.

– Igjen er dette en altfor enkel modell på virkeligheten, og hvor observasjoner fra flere regioner og land kunne bidratt til et mer helhetlig bilde.

Kritiseres av flere

Grødeland er ikke den eneste som reagerer på forskernes utregninger. Det britiske uavhengige pressekontoret Science Media Center (SMC) har samlet kommentarer fra fagfolk til den nye studien. Flesteparten, men ikke alle, er kritiske. Flere peker på de samme manglene som Grødeland nevner.

Paul Hunter ved University of East Anglia, som forsker på smittespredning, gir nærmest strykkarakter til studien.

– Etter min mening er studien dypt mangelfull og konklusjonene er svært suspekte, sier han til SMC.

Louise Dyson ved University of Warwick bruker både matematikk og statistikk i i sine analyser av sykdommer i samfunnet.

– Denne studien har store mangler i metoden som undergraver konklusjonene dens, sier hun til Science Media Center.

Studien utforsker noen spennende koblinger, selv om det er utfordrende å skulle slå fast noen årsakssammenheng, mener Jonathan Reid ved University of Bristol's School of Chemistry.

Han forsker blant annet på aerosolpartikler, altså ørsmå dråper. Vi vet at ansiktstildekking kan redusere smitte fra store dråper fra for eksempel forbipasserende som hoster og nyser, ifølge Reid.

– Men hvor godt ikke-medisinske masker beskytter mot aerosoler som kan pustes inn, er mye mindre sikkert.

– Selv om arvemateriale fra koronaviruset har blitt sett i luftbårne prøver, har ingen ennå klart å finne smittsomt virus i aerosolpartikler og, som forskerne selv erkjenner i PNAS-studien, dette må være en prioritet for å etablere luftbåren smitte som en viktig, eller viktigste, smittevei, sier han til SMC.

Munnbind og masker i Norge?

I mange land bruker folk nå munnbind og andre masker ute blant folk. Men bør vi bruke det også i Norge, for eksempel på kollektivtransport eller som én av 200 tilskuere på fotballkamp?

Vi har langt mindre smittefare her enn land som England, USA og Italia har.

I sin veileder anbefaler nå WHO «regjeringer å oppfordre allmennheten til å bruke masker under gitte forutsetninger og situasjoner som ledd i en helhetlig tilnærming for å redusere smittespredning».

Dette henviser også Folkehelseinstituttet til i en ny kunnskapsoppsummering om bruk av ansiktsmasker blant folk uten symptomer som kom denne måneden.

Konklusjonen, basert på hvordan smittesituasjonen i landet er nå, er nei, hvis man ikke har symptomer, og ikke har nærkontakt med personer man vet er smittet.

Men hvis situasjonen blir vesentlig forverret i et område, bør bruken av masker og munnbind vurderes på nytt, ifølge oppsummeringen.

Forfatterne maner til bruk av god forskning

Dersom norske myndigheter ender opp med å anbefale munnbind, er det medisinske munnbind og kvalitetskontrollerte ikke-medisinske masker med dokumentert filtreringseffekt som bør brukes, og folk må få opplæring i riktig bruk, ifølge FHI.

FHI hadde ikke mulighet til å kommentere den nye maskestudien, men viser til kunnskapsoppsummeringen, som påpeker at det mangler forskning.

I PNAS-studien understreker forskerne at smittetiltak må baseres på god forskning, og at det motsatte kan få katastrofale konsekvenser.

Men deres egen forskning får altså selv kritikk for å ikke holde høy nok standard til å kunne konkludere med noe.

– Vi trenger solid forskning på effekt av ansiktsmasker i den generelle befolkningen, sier Gunnveig Grødeland. – Men denne studien bidrar dessverre ikke til kunnskap på dette området.

– Med den situasjonen vi har i Norge nå, er det ingen grunn til å revurdere våre tiltak basert på denne artikkelen.

Referanser:

R. Zhang mfl: Identifying airborne transmission as the dominant route for the spread of COVID-19PNAS, 11. juni 2020.

Emneord: Koronavirus Av Marianne Nordahl /forskning.no
Publisert 17. juni 2020 13:23 - Sist endra 18. juni 2020 12:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere