Liten statistisk sjanse for at kvinner får Nobelprisen

Av 114 prismottagere av Nobelprisen i litteratur, en av verdens mest høythengende litteraturpriser, er kun 14 kvinner. I går ble de kvinnelige prisvinnerne feiret gjennom en markering på Scene HumSam i Universitetsbiblioteket.

- Noen har sovet i timen på det Svenska Akademiet på 50-, 60-,70- og 80-tallet, sa professor i litteraturvitenskap, Anne Birgitte Rønning, som innledet arrangementet.

Hun viste en oversikt over de 14 kvinnene som fikk prisen, og mellom den chilenske poeten Gabriela Mistral som fikk prisen i 1945, og Nadime Gordimer som fikk den i 1991, var det bare en kvinnelig prisvinner; Nelly Sachs i 1966.

 

Også glemt av UiO

De 14 kvinnene ble hedret med en kake med perfekte portretter av ansiktene deres i marsipan, men et snev av dårlig samvittighet hang også over arrangementet. Heller ikke UiO har vært flinke til å trekke fram de kvinnelige prisvinnerne, og en viktig grunn til at arrangementet kom i stand var at det var et svar på kritikk etter et tidligere arrangement om Nobelprisvinnerne i litteratur der de kvinnelige prisvinnerne hadde kommet helt i skyggen.   

Markeringen passet også spesielt godt i år på grunn av krisen i Svenska Akademien som tidligere i år ble innhentet av metoo-kampanjen. Nobelprisen i litteratur er blitt delt ut siden 1901, i år blir den altså ikke det på grunn av krisen.

Det ble ikke snakket om hvorfor det er så få  kvinnelige prisvinnerne, de som ledet arrangementet mente at publikum nok hadde nok kunnskap til at de visste det noe triste svaret. Me det går riktig vei, siden år 2000 har fem kvinner fått prisen.

96 prosent mindre sjanse for kvinner å få Nobelpris

Rønning viste til artikkelen «Sannsynlighetsregning: Kvinner burde fått mange flere nobelpriser» fra forskning.no som kan tyde på at det burde vært flere kvinnelige prisvinnere.

Tre fysikere ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet har gjennomført en statistisk analyse av kjønnsfordelingen i forskningsverden innen fagene fysikk, kjemi, fysiologi og økonomi på amerikanske universiteter, og blant prisvinnere. I år fikk kvinner nobelpriser, både i kjemi og fysikk, noe som er helt uvanlig. Siden 1901 har bare tre kvinner fått prisen i fysikk, og fem kvinner i kjemi. De undersøkte om grunnen er at det er så kvinner ved fakultetene?

Det var ikke årsaken. Gjennom statistisk analyse fant de ut at det er 96 prosent sannsynlighet for at kvinnelige forskere ikke får de nobelprisene de burde ha fått.

 

Sigrid Undset fikk pris i 1928

På skjermen i Scene HumSam kom det opp et stort svart-hvitt bilde av Sigrid Undset. Året er 1919, hun sitter og skriver foran vinduet ved et skrivebord hun har fått av sin far i et nyinnflyttet tømmerhus på Lillehammer. Det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter kom året etter, i 1920.

- Jeg har altså fått Nobelprisen, konstaterte hun selv 13. desember 1928 og tilføyde at hun trengte å sette seg ned med strikketøyet og en kopp kaffe. Til NTB sa hun at hun var gledelig overrasket, men rammet av redsel for å bli intervjuet, fortalte idehistoriker Kristin Brandtsegg Johansen som holdt innlegg om Undset.

Undset ble nominert av Helga Eng

Nobelprisen i litteratur har tre ganger gått til norske forfattere: Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928. Sigrid Undset ble nominert både i 1922, 1925  og 1926 før hun fikk prisen i 1928. Da ble hun faktisk nominert av Helga Engh.

Brandtsegg Johansen har gått gjennom dokumenter rundt nominasjonene, og fant at Undset ble sterkt motarbeidet av litteraturprofessor Henrik Schück, medlem i Akademiets nobelkomite. Han sa blant at verkene hennes var formløse og ensformige «i sin energi och sitt pathos, som göra lasaren trött». Sammenlignet med forfattere som Walter Scott var hun slettes ingen stor historieforteller, mente han.  

- Undset var virkelig uredd. Hun kom også på kant med sin tids kvinnesakskvinner. Så gikk hun åpent ut mot Hamsun som kalte henne en «halvmann», sier Brandtsegg Johansen.

Astrid Lindgren burde fått pris

Til slutt snakket de om hvilke kvinnelige forfattere som virkelig burde fått prisen. Her er det mange å velge imellom, Rønning trakk fram Astrid Lindgren som et eksempel. Så sa hun at det også fantes eksempler på kvinnelige forfattere som mange hadde ventet i flere år på at skulle få prisen som også til slutt har fått den, som Doris Lessing i 2007 og Alice Munro i 2013. 

- I senere tid har det kommet noen overraskelser når det gjelder mannlige prisvinnere, og vi kunne trengt noen overraskende valg av kvinnelige forfattere også, kommenterte Rønning.

Arrangementet ble avsluttet med en performance av Laboratorium basert på tekster til de to prisvinnerne Herta Müller og Wislawa Szymborska.