– Utdanningsfaglig kompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes med god undervisning. Jeg er overbevist om at ved å fastsette krav til pedagogisk kompetanse, vil vi få økt oppmerksomhet om undervisning på universiteter og høyskoler, og styrke utdanningskvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.
Høringsrunden til forskriftsendringen viste at sektoren var positivt innstilt til å stille større krav til utdanningsfaglig kompetanse i stillingene som førsteamanuensis og professor. Tiltaket er en oppfølging av stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning.
– Dette er et viktig krav som skal sikre studentene våre best mulig utdanning. Jeg er glad for at sektoren er så positive til dette arbeidet, og jeg ser frem til å se resultatene av satsingen på utdanningskvalitet, sier Nybø.
Den nye forskriften trer i kraft 1. september 2019.
– Universitetene og høyskolene må forsikre seg om at reglene for bedømmelse ivaretar bestemmelsene i den nye forskriften. Institusjonene må også få på plass program eller kurs for å kvalifisere ansatte, fortsetter Nybø.
Det blir opptil hver enkelt høyskole og universitet hvordan de vil sikre at de nye kompetansekravene blir ivaretatt.
Dette er nytt i forskriften:
- Utdanningsinstitusjonene skal utvikle kriterier for hvilken utdanningsfaglig kompetanse som skal kreves av de ansatte, og hvordan den kompetansen skal dokumenteres.
- Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid skal dokumenteres. I tillegg skal bred erfaring med veiledning på master- og ph.d.-nivå vektlegges.
- Til stilling som førsteamanuensis skal søkere bedømmes, men ikke rangeres, på følgende kriterier:
- Beherske grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning).
- Ferdighetene kan utvikles gjennom egne program (minimum 200 t), relevante kurs og/eller egen praktiske undervisning og skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling.
De som ikke oppfyller kravene ved ansettelsen, skal pålegges å oppfylle dem innen to år etter ansettelsen.
Institusjonene kan fastsette høyere krav og bestemme at disse skal gjelde i bedømming og rangering av søkere.
For universitetsmuseene og ved ansettelser på grunnlag av utøvende kunstnerisk kompetanse gjelder egne bestemmelser som er tilpasset miljøenes egenart.
.jpg?alt=listing)
Jeg tror neppe professorer og forelesere ved våre universiteter er positivt innstilt til dette forslaget som mangler reell forståelse av universitetets ånd. "Sektoren" statsråden viser til, er nok administratorer som ikke har et pasjonert forhold til forskning og kunnskap.
Skal Universitetet bli en videregående skole eller et learning-center?
Vi ser framveksten av målrettede programmer som utformes i tråd med politiske interesser og styres via ressurstildelinger. Systemets standardisering binder forskningen så vel som undervisningen (som nettopp bygger på forskning) og den akademiske friheten. Selve åndsverket. I lektorutdanningen legges det opp til pragmatisk funderte programmer med «vurdering for læring», «kurs i veiledning» og utvikling av «opplæringsmodeller»
Den programmerte retning som universitetet er på vei inn i, følger ikke i fotsporene til Madame Curie, Einstein, Darwin, Isaac Newton og Kopernikus. Det var friheten, noe prøvende i personen som gjorde at Kopernikus kom fram til den heliosentriske teorien, i opposisjon til det rådende allmenne programmet. Det var personligheten og originaliteten til Marie Curie som gjorde at hun oppdaget strålingen i atomets struktur, og fikk Nobelpris to ganger.
Heidi Thorp Stakset
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere