Gir plass til Latin-Amerika

Benedicte Bull beklager at det er tropiske tilstander på kontoret hennes hos Senter for utvikling og miljø (SUM) som holder til ved Ullevål stadion. Men det er ikke hennes engasjerte artikkelskriving som er skyld at det er så varmt, men et avdanket luftingsanlegg.

- Jeg ble litt målløs da jeg fikk vite at jeg fikk formidlingsprisen. Det var en morsom anerkjennelse, sier professoren i statsvitenskap.

Hvert år før sommerferien utpeker universitetsstyret fire vinnere til Forskningsprisen, Utdanningsprisen, Formidlingsprisen og Innovasjonsprisen.

Juryen har gjort nøye statistisk research, og skriver om Bull: «Hun deltar i tradisjonelle medier gjennomsnittlig 1,5 ganger i uken». De beskriver henne som «en veldig produktiv forsker når det gjelder publisering i internasjonale tidsskrifter, så vel som presentasjoner på nasjonale og internasjonale fagkonferanser».

Leder nettverk for Latin-Amerika-forskning

Bull er mest kjent for sin formidling om Latin-Amerika. Forholdet mellom eliter og institusjoner, og hvordan det påvirker sosial og økonomisk utvikling og ulikhet, er et av spesialområdene hennes.

Hun hevder «å kunne litt om ganske mye, og ikke veldig mye om noen ting». Av og til kan det skorte litt på tålmodigheten til å grave seg ned i detaljer om ett tema, og da synes hun det er fint å kunne engasjere seg i samfunnsdebatter hvor en kan bruke bredere kunnskap. 

- Fordi jeg legger så mye vekt på formidling blir det i perioder mindre tid til forskning. Jeg er opptatt av at forskningsresultatene skal være tilgjengelige for de det angår og nå ut til et bredt publikum, sier Bull. 

Fra 2008 har hun ledet Norsk nettverk for Latin-Amerika forskning (NorLARNet). Prosjektet er støttet av Utenriksdepartementet, og målet er nettopp å øke kunnskapen og få mer blest om en region vi hører lite om i Norge.

Siden 2015 har hun også ledet  Oslo Academy of Global Governance, et initiativ fra tidligere rektor Ole Petter Ottesen. Akademiet jobber med kunnskapsutvikling og formidling om globalt styresett for bærekraftig utvikling. Ett av målene er å få inn ideer og strategier fra nye aktører i globalt styresett utenfor USA og Vest-Europa.

«Du er jo professor, du burde vite bedre»

Volden og narkoproblematikken i Mexico, og den politiske situasjonen i Venezuela, er blant de mest populære temaene mediene vil snakke med Bull om.

Men det er ikke bare-bare å være ekspert på Latin-Amerika. Selv om en hører lite om Latin-Amerika er det en stor region der det skjer mye, og på tross av at Bull beskriver seg som en nyhetsjunkie, så er det krevende å oppdatere seg på hva som skjer i alle landene til enhver tid.

-  Latin-Amerika-spørsmål er ganske politisert, og det kan være utfordrende. Spesielt betent er det å snakke om Venezuela. Jeg har fått få så øra flager både fra både høyre- og venstresiden. Blant favorittene i kommentarfeltet er utsagn som «du er jo professor, du burde vite bedre». Det hender jeg gruer meg til å åpne Twitter, men vi kan ikke bli så sarte i akademia.

Skal hun holde kjeft?

Generelt tror hun det kan være en fordel å formidle om et tema som ligger langt borte fra vår egen virkelighet fordi ordskiftet ikke blir så hardt.

- Men det innebærer også et ansvar.  Det er ikke nødvendigvis én sannhet om politikk og utvikling i Latin-Amerika. Jeg er opptatt av at det jeg sier og skriver er faktabasert. Det er få nyheter om Latin-Amerika og da blir det desto viktigere at de er balanserte og godt fundert.

Hun forteller at en gang fikk hun  en mail fra en  leser som takket henne  for en artikkel hun  hadde skrevet om Ecuador. Han skrev: «Jeg aner ikke om det du skriver er riktig, men det er den eneste artikkelen om Ecuador jeg noensinne har lest i norsk presse».

Et godt nettverk av forskerkolleger i Latin-Amerika og andre steder hjelper henne til å holde seg oppdatert på det hun selv ikke forsker på eller kan lese seg opp på.

- Det hender likevel rett som det er at jeg tenker: hvorfor kunne jeg ikke bare holdt kjeft om akkurat dét, sier hun og bryter ut i latter.

Skulle egentlig bli journalist

Å jobbe med media er ikke fremmed for Bull. Hun skulle egentlig bli journalist, og begynte å jobbe som journalist da hun var 17 år i hjembyen Kristiansand. Hun dro til Oslo for å studere statsvitenskap for å ha litt formell utdannelse å falle tilbake på, men en bilulykke førte til at hun måtte reise hjem igjen.

- Jeg var på sykehuset et halvt år, jeg hadde en ide om å reise til Oslo igjen etter det, men fikk ikke en gang på meg sokkene selv. Søsteren min meldte med på U-landsstudier ved Universitetet i Agder i Kristiansand, for at jeg skulle ha noe annet enn opptrening å sysle med. Det ble et vendepunkt, og siden det har jeg vært opptatt av utviklingsspørsmål.

Bull kom seg på beina, og «plutselig var hun i Costa Rica» som hun sier det, og «det bare ballet på seg med Latin-Amerika». Doktorgraden hennes handler om privatisering av offentlige tjenester i Mellom-Amerika.

- Jeg kjefter på studentene mine som drar til Latin-Amerika uten å kunne spansk, men må innrømme at spansken min også var ganske skrøpelig første gang jeg dro, sier hun litt beskjemmet.

Dårlig nytt fra Latin-Amerika, men lengter likevel

Når hun snakker om Latin-Amerika lyser hun opp. Hun føler seg av og til  mer hjemme i Latin-Amerika enn i Norge og drømmer om å snart kunne reise ut.
- Jeg har ikke bodd i utlandet siden 2006 da jeg var i Chile, jeg savner det skikkelig, sier hun med trykk på skikkelig.

Men nyhetene fra regionen er dessverre ikke så oppløftende. Det er for eksempel svært usikkert hvordan det går med Colombia etter å ha signert fredsavtalen. I Brasil er autoritære og populistiske krefter på fremmarsj. Venezuela er inne i en krise så dyp at det er vanskeligere og vanskeligere å forstå hvor veien ut skal gå. I Nicaragua har flere hundre demonstranter blitt drept i protester mot Sandinist-regimet

- Da NorLARNet ble etablert, var Latin-Amerika inne i en positiv bølge. Det var økonomisk vekst, fattigdommen gikk ned og det florerte med politiske prosjekter som ønsket en positiv endring. Nå er det ikke bare høyrebølge på gang, men nye populister og økende forakt for demokratiet.  

- En stor trend i regionen er at gamle partisystemer og styresett er i ferd med å smuldre opp. Vi vet ikke hva som kommer i stedet, legger Bull til.

Forskere har samfunnsansvar

Hun vil takke kollegene på SUM fordi de er så positive til at hun vektlegger formidling. Hun kjenner til forskere som er redde for å bli uglesett av ledelse og kollegaer dersom de uttaler seg i media.

- Jeg skjønner ikke helt den aversjonen noen forskere har mot å snakke med media. Er det kanskje fordi jeg har sittet på den andre siden og vet hvordan det er å være journalist? En gang da jeg var sommervikar i ei avis ringte jeg en forsker som  som var ekspert på hooligans for å få bakgrunn til en featureartikkel. Han var så utrolig arrogant, og  jeg tenkte at det var da helt unødvendig.

Andre forskere er redde for å bli misforstått og for forenkling av budskapet.
- Forskere kan ofte bli for opptatt av bittesmå problemstillinger. Vi kan ikke løpe etter den dagsaktuelle agendaen, men samtidig må vi ta innover oss hvilke saker offentligheten synes er viktig og dele den kunnskapen vi har, sier Bull og legger til;
- Vi får støtte av staten til å fordype oss i ting vi interesserer for oss. Det er et samfunnsansvar å bidra.