Tore Bjørgo: - Heller regulering enn forbod mot høgreekstreme organisasjonar

- Om Den nordiske motstandsrørsla hadde utvikla seg til ein paramilitær organisasjon, burde den ha blitt forbode.Då kan den kriminaliserast. Det sa leiar for Senter for forsking på høgreekstremisme, Tore Bjørgo i ein debatt i regi av UiO og Antirasistisk senter på Arendalsuka. Men han vil helst ha regulering.

BETRE MED REGULERING: Ekstremismeforskar Tore Bjørgo vil heller ha regulering enn forbod mot høyreekstremistiske organisasjonar. I Arendal var også organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) synleg til stades. 

Foto: Martin Toft

​​​​​UNIFORUM PÅ ARENDALSVEKA

Den 9. September er det Riksdagsval i Sverige. Truleg vil Sverigedemokratane få ei endå større gruppe i Riksdagen enn partiet har i dag. Tidlegare blei partiet rekna som ekstremt, men det er lite ekstremt samanlikna med den høgrekstreme organisasjonen Den nordiske motstandsrørelsen (DNM).  Organisasjonen har hovudkvarter i Sverige og det er også der den har hatt størst oppslutnad. For rundt eitt år sidan blei organisasjonen forbode i Finland etter ein person døydde etter å ha blitt slått ned av ein av medlemmane til Den nordiske motstandsrørelsen.  Ein rapport om høgreekstremisme i Noreg blir publisert seinare i år. Debattleiar Hilde Hartmann Holsten lurte derfor på korleis ekstremismeekspert Tore Bjørgo, menneskerettseksperten Anine Kierulf , nestleiar Ervin Kohn i Antirasistisk senter og stipendiat Kai Spurkland ved Polithøgskulen meiner me bør møta den nye høgreekstremismen.  

 

- Utfordrar og tøyer grensene for eit liberalt demokrati

 

Ekstremismeforskar Tore Bjørgo frå Senter for forsking på høgreekstremisme (C-Rex), fortalde at «Den nordiske motstandsrørsla» i stor grad dyrkar fyll, rølp og slagsmål. - Men i fjor slo dei også til med ein marsj gjennom Kristiansands hovedgate. Dei utfordrar og tøyer grensene for det som er tillate innanfor eit liberalt demokrati. Dei vil også skremma folk til å teia.  Hovudsetet deira er  i Sverige og  ideologien deira er  nasjonalsosialismen, konstaterte han.  

Bjørgo viste også til at organisasjonen i I Noreg har rundt 40 medlemmar, medan det i Sverige har vore opptil 500 deltakarar på marsjane deira.  Organisasjonen starta som Den svenske motstandsrørelsen.  - Grunnen til at gruppa har eit noko meir avgrensa potensial i Noreg enn i Sverige handlar om at nazismen var til stades som  i Noreg under Den 2. verdskrigen, understreka Bjørgo. Han trekte også fram at  terskelen for å bruka vald er temmeleg låg. - Sjå på det som hende i Finland, der ein motdemonstrant blei sparka ned. Han døydde. Ein mann blei dømt, men fekk pris frå eigen organisasjon. Organisasjonen har fordømt valdelege aksjonar mot ein bokhandel i Sverige, men  dei har ikkje tatt avstand frå dei. Dei har også  knivkampar med mål om å drepa motstandarar.  Og dei produserer eigne røyrvåpen som ei slags hagle. Derfor er det i Sverige no diskusjon om dette er ein terrororganisasjon, fortalde han. 

Tore Bjørgo peika også på kva som er blitt gjort mot den høgreekstreme rørsla i Noreg. 

- I Noreg har politiet tatt vekk våpen frå Den nordiske motstandsbevegelsen. Jødar, flyktningar, venstreradikale, journalistar og forskarar blir sette på som folkefiendar, slo han fast.  

Bjørgo var skremt over utviklinga i Sverige.  - I to kommunar i Dalarna, er rørsla komen aller lengst. Der blei nokre av dei lvalde inn på fast plass i kommunestyret i desse kommunane. Dei tar videoopptak, og trugar dei som har sagt ting dei ikkje likar. Nokre har trekt seg. Dei seier til dei :«Kor fint hus du har, kor pene barn du har?» Det er Ikkje ulovleg å seia, men i slik samanheng blir dei sett på som trugsmål, understreka han.  

Under Almedalsveckan på Gotland blei dei homofile sine organisajonar trakasserte. - Derfor er det på sin plass at dei ikkje har fått plass på Arendalsuka, meinte han. 

 

- Å tola det du ikkje likar

 

Anine Kierulf, forskar ved Nasjonalt institusjon for menneskerettar er ikkje tilhengjar av forbod. 

   

- Å tola det du ikkje likar, er tanken bak ytringsfridomen.  Den inneber at dei skal få seia så fæle tankar dei vil, og delta i ei fri meiningsutveksling i det frie rom der meiningar blir utfordra, og der me kan høyra meiningar me ikkje likar, og så ta til motmæle. Det er ikkje lov å ærekrenkja, bryta personvernet eller å bruka rasistiske ytringar mot nokon. Me kan ikkje stansa ytringane før dei kjem. Om me stansar dei før dei kjem fram, hindrar me alle andre å høyra desse meiningane. Når dei kryssar over i det ulovlege, først då kan ordensmakta gripa inn.  Å forsvara dei mest upopulære ytringene er viktig for ytringsfridomen.  Det er vanskeleg å vita kva ytringar som er nyttige for å driva framtida vidare før det er blir gjort. Når gjeld Muhammed-teikningane, så kan me tenkja oss at dei var truleg litt krenkjande, men samtidig viste dei også korleis påverknaden frå islamske samfunn var i Vesten, meinte Anine Kierulf.  

- Kunne lytta gjennom veggen

Men Ervin Kohn, som deltok i debatten som nestleiar for Antirasistisk senter, var heilt ueinig med Anine Kierulf. Han vil nekta nazistar å marsja i norske gater.  

- Eg er glad for at eg får høve til å seia litt om det. Me høyrer heile tida at me må tola ytringar me ikkje likar. Dette handlar om ytringar som gjer oss redde. Eg budde i Ungarn til eg var fem år. Av og til kviskra dei vaksne. Dei forklarte det med at det var mogleg at nokon kunne lytta gjennom veggen, fortalde han.  Så forklarte han nærare kvifor han går inn for eit forbod.  

- Me har lov og rett og lever i eit rettssamfunn. Vitskapsmannen Karl Popper skreiv om det opne samfunnet. Me er ikkje nøydde til å tolerere dei som ikkje tolererer vårt samfunn.  Ein paragraf i ein FN-konvensjon har ikkje Noreg ratifisert, og den handlar om at me skal forby rasistiske og nazistiske organisasjonar. I tillegg skal me ta til motmæle, framheva han.  

- Terskelen bør vera høg-

For Kai Spurkland, som er stipendiat ved Politihøgskulen, var ikkje løysinga så enkel.  

-Politiet skal ta seg av dei som gjer brotsverk. Og den andre delen av politiarbeidet er å sjå kva som går føre seg i gata. Politiet gir ikkje løyve til demonstrasjon, men skal varslast i tilfelle det kan bli trafikkork eller at ei gate blir stengd. Her er terskelen høg, og den bør vera høg.  Dei kan få melding om at skal arrangera ein demonstrasjon for «Jævla homo» . «Nei, det går ikkje», kunne nokon seia, som ikkje hadde forstått at det er ein demonstrasjon for homofile.  Politiet skal berre vurdera om det er grunnleggjande vilkår for å kunna seia nei, men det skal Ikkje vera på grunn av meiningar, slo han fast. 

 

- Heller regulering enn forbod

 

- I Finland er den nordiske motstandsrørsla forboden, Vil du gjera det, Bjørgo? spurte debattleiar Hilde Hartmann Holsten. 

- Det er mogleg å gjera det dersom det nærmar seg ein paramilitær organisasjon. Då kan den kriminaliserast. Det er funne våpen i Noreg, men ikkje så alvorlege tilfelle som i Sverige.  Eg trur ikkje forbod er vegen å gå, heller regulering. Me må sørgja for at dei ikkje tøyer grensene for det dei kan gjera. Der håpar eg politiet set foten ned. Norsk politi har vore flinke til å banka på døra til folk som har sett fram trugsmål på nettet. «Kva meinte du med at du ville dra fram hagla?» Då gir dei seg som regel i Noreg. Om dei likevel kjem med ulovleg utsegner og går for langt, ville det vera naudsynt å forby dei, sa Bjørgo. 

Anine Kierulf trekte inn spørsmålet om korleis politiet opptrer i slike situasjonar som når til dømes Den nordiske motstandsrørsla vil marsjere i norske gater. 

- Det er viktig. Eg er einig i at det norske politiets måte å handtera denne utfordringa på, er betre enn det det svenske politiet har gjort. Eit godt døme på det var i Kristiansand, då nazistar marsjerte og blei møtte av motdemonstrantar. Politiet gjorde det  heilt klart at dei har valdsmonopolet i Noreg, konstaterte ho.  

- USA skil seg frå Europa


Anine Kierulf peika på at det er Tyskland som har flest forbod mot slike organisasjonar i Europa,  nettopp fordi dei har dei aller farlegaste. 

- Det skjedde på grunn av krigen. USA skil seg sterkt frå Europa på denne måten. The Civil Liberty’s Committee er blitt omdiskutert. Kvifor skal eg gi ytringsfridom til min fiende, har ein av dei overlevende frå Holocaust skrive, og han er medlem av komiteen, sa ho.  Anine Kierulf kunne også fortelja at ho hadde forsøkt å delta i diskusjonen på nokre av dei mest høgreekstreme nettsidene.

- Nokre gonger har eg gått inn for å svara på desse kommentarane, og då har eg hamna i desse ekkokammera. Me kan gjera utruleg mykje meir i direkte konfrontasjon med desse ytringane når dei demonstrerer i gatene. Skriv leserinnlegg! Og det er viktig at dei som reagerer er dei som ikkje sjølve blir ramma av desse ytringane, var oppfordringa hennar. Også Ervin Kohn hadde vore inne og granska innhaldet på desse sidene. 

- Dette er ikkje berre ekkokammer, men det handlar om nettsider, om virtuelle nett som frihet.net. Oppe på nettsida står det tema som kulturspørsmål og jødespørsmålet. Det er organisasjonar som vil knusa vårt samfunn. USA har ei heilt anna haldning mot antisemittisme. Eit døme er den såkalla «blodanklagen»: «Jødar drep kristne barn og brukar dei i sine blodritual». Denne påstanden er blitt slått ned på i USA, peika han på. 

Kai Spurkland drog fram at det også finst grenser.  

- Du har lov til å vera med  i ein nazistisk organisasjon, men om du har ei tilhengjarskare på nett på 25 personar eller meir og ytrar noko om overmenneske og undermenneske, så er det straffbart. Om organisasjonen blir erklært ulovleg, vil dei tilpassa seg og ikkje bruka svastikaen, men eit symbol med tre bjelker i symbolet i staden for fire.  Dei vil også bruka andre runesymbol enn dei har brukt så langt.  

Tore Bjørgo peika på at dei høgreekstreme også brukar juristar. 

- Det er litt spesielt når noko ulovleg skjer gang på gang utan at det kjem nokon reaksjon.  I Sverige brukar dei folk med juridisk kompetanse som passar på at dei ikkje bryt lova. Politiet i Noreg veit godt kven medlemmane i Den nordiske motstandssrørsla er i Noreg.  I Tyskland var det eii høgreekstrem gruppe som gjekk under radaren til politiet og den blei ikkje avslørt før det blei klart at dei stod bak drap på tyrkiske innvandrarar, 

Ervin Kohn etterlyste handling mot høgreekstremistane. 

- Eg synest det er viktig at me kuttar ut passiviteten og mangelen på handling mot den nordiske motstandsrørsla og gir politet retningslinjer slike at dei ikkje kjem i villreide om kva dei skal gjera.

 - Handheving er problemet

 

Anine Kierulf stilte spørsmål ved om eit forbod var vegen å gå. 

- Korleis skulle det blitt gjort i praksis. Mange valdtekter skjer kvar dag i dette landet, og mange blir ikkje oppklarte. Eg oppfattar at problemet med ytringsfridomen er ikkje mangel på regelverk, men handhevinga. Det er det største problemet, også for politiet. 

 Den nordiske motstandsrørsla  passar på at dei aldri går over streken. Det er ekkelt. Om det blei  innført eit forbod, kunne dummare ekstremistar stilla opp og aksjonera.

Politiet får kritikk uansett

 

Kai Spurkland: - Å bruka politmakt skal brukast med klokskap og varsemd.  Å bli tatt av purken har gitt kred i nokre miljø, blant anna hos Blitz. Om me tolererer dette, vil det gå over av seg sjølv. Då vil nokon seia at me viser veikskap overfor desse kreftene. Om politiet går til aksjon,  vil det også få kritikk. 

Hjelper det å ta til motmæle? Spurte debattleiaren Tore Bjørgo: - Å ta til motmæle styrkjer dei berre. I Kristiansand i 2000 var det ein nynazistisk ungdomsgjeng som stod mot multikulturell antinazistisk gruppe. I Oslo blei dei også meir valdelege då dei møtte motstand frå antirasistar,  Nokre gonger hender det at ei gruppe som lefler med terrorisme, utviklar seg til å bli ein terrororganisasjon. Døme på det er demonstrasjonar i Tyskland, der  ein student blei drepen, og politiet reagerte med vald, og nokre studentar starta terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion. 

Anine Kierulf: - No er det eittårsjubileet for drapet i Charlottesville i USA.  Det er viktig å støtta dei som blir utsette for vald og hat. 

 

Motytring fungerer

 

Tore Bjørgo trekte fram ei viktig hending i kampen mot ekstreme meiningar i Noreg. Han trekte fram reaksjonen innvandrarmotstandaren Arne Myrdal fekk.

— Ytring har lamma hatefull propaganda i Brummundal. Der møtte femtusen personar opp på eit møte med Arne Myrdal der alle vende ryggen til Arne Myrdal. Det var betre enn då 10 000 demonstrantar i Oslo overdøyvde han, var han overtydd om.

Tore Bjørgo fekk også siste ordet i denne debatten. 

- Du kan risikera å få meir ein valdeleg organisjasjon om  den blir forboden.  Andre gonger kan den forsvinna. I neste nummer av tidsskriftet for dei som forskar på høgreekstreme organisasjonar drøftar me kva som skjer med organisasjonar som blir forbodne, sa han.

​​​​​​​Det var godt over 60 tilhøyrarar til stades i møterommet på MS Sunnhordland under debatten. 

Emneord: Menneskerettar, Juss, Akademisk frihet Av Martin Toft
Publisert 16. aug. 2018 12:48 - Sist endra 19. aug. 2018 14:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere