Diskuterte hvordan universiteter skal redde verden

Både utdanningsfinansiering og behovet for alternativer til stadig økonomisk vekst ble temaer i diskusjonen om hvordan universiteter kan bidra til FNs bærekraftsmål for 2030.

UNIVERSITY INC.: Svein Stølen har doktorgrad i kjemi fra UiO, men fikk tirsdag mulighet til å supplere med diplom fra fiktive University Inc. Stølen diskuterte bærekraftsmål med SAIH-leder Beathe Øgård (t.v.), Tor Halvorsen fra UiB og forskningsministerens statssekretær Rebekka Borsch.

Foto: Ola Sæther

Da Forskerforbundet, Samfunnsviterne og SAIH onsdag inviterte til frokostmøte med den bredt anlagte overskriften «Kan universiteter redde verden?», var det FNs bærekraftsmål for 2030 som strukturerte diskusjonen.

Erik Øverland i Samfunnsviterne ledet diskusjonen. Øverland har selv tenkt mot nettopp år 2030: I 2000 ga han ut boka «Norge 2030: Fem scenarier om offentlig sektors framtid».

– Disse målene skal realiseres innen 2030, men det er altså bare tolv år fram dit. Det er ikke veldig lang tid. Derfor er «hva gjør man nå?» et helt avgjørende spørsmål, innledet ordstyreren.

Kvalitetsutdanning under press

SAIH ved leder Beathe Øgård frontet kampanjen «University Inc.», som advarer mot et økende internasjonalt tilbud av utdanning som koster mye, men ofte holder lav kvalitet.

Øgård pekte på useriøse, kommersielle «University Inc.»-aktører som trusler mot bærekraftsmål nummer 4, om utdanning, og mente verden står langt fra å nå delmålet som formuleres slik: «Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, herunder universitetsutdanning, til en overkommelig pris.»

– Flere unge enn noen gang banker nå på døren til høyere utdanning globalt: I 2015 startet 213 millioner unge voksne sin høyere utdanning, en økning på 29 prosent siden 2000. Men økningen i antall nye studenter kan man dessverre ikke se i finansieringen av utdanning, sa Øgård, som tok til orde for sterkere fokus på nettopp høyere utdanning i utviklingspolitikken.

– Det har vært et tydelig fokus på grunnutdanning og spesielt jenters utdanning, mens man har veldig få tiltak når det kommer til høyere utdanning. Vi ønsker en mer helhetlig forståelse som ser at grunnskolen og høyere utdanning er gjensidig avhengig av hverandre: Skal man sikre god kvalitet i grunnskolen, er man nødt til å sikre gode lærere, sa SAIH-lederen.

– Trenger en helt annen retning

Tor Halvorsen, førsteamanuensis ved UiBs Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og en av initiativtakerne til Bærekraftskonferansen i Bergen i februar, fortalte at konferansen ble arrangert delvis fordi universiteter som aktører var lite koblet på diskusjonen om bærekraftsmålene, og hadde fått liten plass i rammeverket Agenda 2030.

– Vi følte at det var viktig å få Norge på banen, gjennom et samarbeid mellom de norske universitetene. Bare gjennom et slikt samarbeid kunne vi håpe å få bidratt som universiteter, sa Halvorsen, som ikke nølte med å skissere alvoret som ligger bak dannelsen av bærekraftsmålene:

– Hvis vi ikke får til en grunnleggende endring, er vi på en eller annen måte tapt. Menneskeheten er tapt, Jorda kan kanskje overleve. Det betyr at vi trenger en helt annen retning på vår kunnskapsproduksjon.

Halvorsen ser det som nødvendig med en dreining vekk fra den drivende tanken om kontinuerlig økonomisk vekst.

– Nesten alle offentlige dokumenter handler om økonomisk vekst, innovasjon og hvordan kunnskap bidrar til en fremtid forstått som økonomisk vekst. Alternativer til dette er i stor grad utviklet av akademiske miljøer rundt om i verden. Prosessen er i gang, men i retorikken rundt bærekraftsmålene i Norge er det nesten umulig å få i gang den debatten. Det må vi få til, sa Halvorsen, som under diskusjonen også tok selvkritikk på vegne av sitt eget felt, samfunnsvitenskapen.

– Det blir sagt at naturvitenskapen har bidratt til Parisavtalen og bærekraftsmålene på en bedre måte enn samfunnsfag og humanistiske fag. Vi har ikke klart å komme opp med et eneste samlet, godt argument for hvorfor vi for eksempel må endre utviklingsmodell. Disse fagene henger etter i sin evne til å skape dialog rundt felles problemstillinger som er relevante for bærekraftsmålene, sa Halvorsen.

Universiteter som samfunnsaktør

UiO-rektor Svein Stølen tok selv opp universiteters mulighet til å ha en betydning for også andre bærekraftsmål enn spesifikt utdanning, og trakk blant annet fram UiOs tverrfaglige satsing på energi som viktig for mål nummer 7: Ren energi for alle.

Stølen var videre opptatt av at innsats for å nå bærekraftsmål, for eksempel de klimarelaterte, også betyr lokale tiltak:

– Vi gjør for eksempel innkjøp for 2,6 milliarder i året, og 60 prosent av klimaavtrykket vårt kommer fra innkjøp. Her bruker vi bærekraft som en klar rammebetingelse i kontrakter, sa Stølen.

Når blikket skulle løftes til det globale plan, trakk rektoren fram prosjektet ved Institutt for Informatikk om helseinformasjonssystemer for utviklingsland, samt UiOs engasjement i et afrikansk universitetsnettverk for å bidra til å utvikle forskningsintensiviteten ved afrikanske universiteter, som eksempel på viktige prosjekter.

I løpet av diskusjonen, som tidvis også ble en diskusjon om fremtidens generelle utfordringer, tok Stølen også opp viktigheten av tverrfaglighet mellom humaniora og teknologifag for å kunne forstå de teknologiske og digitale fremskrittene som foregår.

UiO-rektoren fikk svar fra statssekretær Borsch om at denne tanken i alle fall ivaretas i en kommende ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning:

– Jeg kan ikke røpe hva som kommer i langtidsplanen, men jeg kan si at budskapet er forstått. Den menneskelige dimensjonen må mye sterkere inn i de disruptive utviklingstendensene vi ser globalt, sa Borsch.

HOLDE PÅ FRIHET: – Vi skal holde steinhardt på vår akademiske frihet, lovte UiO-rektor Svein Stølen da han skulle tegne opp fremtiden for universitetene. Foto: Ola Sæther

 

Emneord: Utdanning, Utviklingshjelp, bærekraft Av Nils Martin Silvola
Publisert 22. mars 2018 14:32 - Sist endret 22. mars 2018 14:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere