– Vi er i radikalt underskudd på digital kompetanse

Store deler av regjeringen og en rekke ledere fra UH-sektoren var til stede under toppmøtet, i år med temaet «menneske og teknologi», i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien fredag.

Statsminister Erna Solberg innledet det femte toppmøtet for forskning og høyere utdanning med å be om innspill, særlig innen temaet digitalisering.

– Årets møte er spesielt viktig siden vi til høsten skal legge fram revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015-2024, journ.anm). Da vi la fram planen i 2014, ble ikke begrepet «digitalisering» brukt en eneste gang i hele dokumentet. Nå er det vel knapt noen som ikke sier «digitalisering» i annenhver setning når man diskuterer framtiden, påpekte statsministeren.

Blant de fire innleggene som skulle stimulere til diskusjon ved rundbordene, kom to fra UiO-representanter: MatNat-dekan Morten Dæhlen og filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen fikk redegjøre for det de anser som utfordringer ved den raske digitaliseringsutviklingen.

Først fikk Camilla Tepfers, partner ved konsulentselskapet InFuture, tegne opp bakgrunnsbildet: Om 20 år kan én av tre norske jobber overtas av teknologien, og ifølge Tepfers gjelder det hele «kompetansehierarkiet», altså jobber med alle typer krav til utdanning.

Foreslår stor satsing

Dæhlen tok blant annet for seg det store behovet for etter- og videreutdanning i Norge i tiden framover, og hvordan universitetet og høgskoler skal kunne tilby løsninger for dette.

– Selv om vi er en høyt kompetent brukernasjon av teknologi, så er vi i radikalt underskudd på digital kompetanse. Det er velkjent. Det gjelder både it-eksperter og generell kompetanse, og det er derfor vi står her. Når vi snakker om etter- og videreutdanning på det digitale området, så er det jo fordi vi mangler den kompetansen, sa Dæhlen.

Han understreket at en fungerende løsning for etter- og videreutdanning ikke kan gjøres i en håndvending:

– Vi har veldig få miljøer som kan levere et helhetlig opplegg for etter- og videreutdanning. Og så skal disse miljøene også levere bachelor- master- og phd.-utdanning, og utføre forskning på internasjonalt nivå. De har veldig mye å gjøre.

Dæhlen tok til orde for et stort og langsiktig program på minst ti år for å bygge opp gode løsninger.

– Det blir kostbart, men jeg er overbevist om at det kan gi stor avkastning, sa dekanen.

      • Les også: Erna Solberg: Universitetene må tilby mer etterutdanning

Moralske problemstillinger

Professor Serck-Hanssen var opptatt av at digitalisering byr på framskritt for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, men også at disse fagene er viktig for vellykket digitalisering.

– Slik kunnskap gir innsikt i det jeg har kalt muliggjørende kulturer, kulturer som lar teknologisk potensiale innfris på best mulig måte i samfunnet. Digitaliseringens potensiale kan bare innløses dersom de teknologiske nyvinningene kobles til kunnskap om menneskets kultur og samfunnsvesen.

Serck-Hanssen tok blant annet for seg nye etiske og juridiske problemstillinger som oppstår ved rask digitalisering av samfunnet, for eksempel når det er dataprogrammer som skal kjøre bil i stedet for mennesker.

– Gir det mening å se på en bil eller et dataprogram som en moralsk aktør? Hvilke moralske krav skal eller kan vi stille til en selvkjørende bil? Klarer vi ikke å svare på slike spørsmål, vil den samfunnsmessige gevinsten ved omlegging til autonome kjøretøy klart minskes, sa Serck-Hanssen.

      • Les også: – Europa må satsa endå meir på forsking