Artikkelen om Kristian Birkeland sto først på trykk i Apollon, med tittelen «Bejubler nordlysforskeren og nitrogenfangeren», så kom en versjon i Aftenposten historie med tittelen «Banebrytende, men latterliggjort».
Sigbjørn Stabursvik forteller at han og Lise Myhre hadde lyst til å skrive om nordlyset, men at det ikke var så lett å finne en inngang før de fant på å lese om Kristian Birkeland på wikipedia og ble nysgjerrige på hans historie. Etter litt leting fant de artikkelen om Birkeland i Aftenposten.
Professorens mørke sider
– En artikkel som bare handler om nordlys, kunne blitt kjedelig, men Birkeland gjorde det interessant å skrive om nordlys. Da jeg prøvde å finne ut mer om ham, virket det som om alle hoppet litt bukk over de mørke sidene av livet hans, forteller Stabursvik.
Det gjorde Birkeland til ekstra godt Nemi-stoff. Redaktøren sier at temaartiklene i bladet skal være etterrettelige, opplysende, spennende og de skal kunne leses av hvem som helst, uavhengig av alder eller utdanning.
– Sammenligner du bladversjonen med nettutgaven er de ikke helt like, jeg stokket litt om og kuttet ned. Men det var ikke stort behov for å luke vekk akademiske spesialformuleringer, forsikrer Stabursvik.
– Råvarene var gode, og da blir måltidet bra nesten uansett, roser tegneserieredaktøren.
Kommer også på svensk
Nemi-nummeret med Apollon-saken kommer i butikkene i dag, med et opplag på 200.000.
– Vi synes dette er veldig gøy, stråler Apollon-journalist Yngve Yogt, som også kan fortelle at svenske Nemi har bedt om å få oversette artikkelen og trykke den i Sverige.
Her kan du lese artikkelen slik den står på trykk i Nemi.
150-årsjubileum
Professor Kristian Birkeland(1867–1917) la grunnlaget for mye av dagens forskning innen rom- og solfysikk. Han var den første som skjønte at nordlyset hadde en sammenheng med de elektromagnetiske stormene fra solen. Han var også mannen bak den eventyrlige oppfinnelsen som gjorde det mulig å lage kunstgjødsel ved å høste nitrogen fra lufta, skriver Apollon.
Selv om Birkeland gjorde banebrytende oppdagelser, holdt han likevel på å gå i glemmeboken. Uheldigvis var ikke de spektakulære nordlysteoriene hans mulige å bevise. Internasjonale vitenskapsmenn av ypperste klasse protesterte heftig mot teoriene hans. Førti år etter hans død ble han knapt nevnt i lærebøkene på Universitetet i Oslo (UiO). Først da det var mulig å gjøre målinger fra satellitter, ble nordlysteorien hans bekreftet. De siste tjue årene har han figurert på de norske 200-kronersedlene, selv om mange knapt har enset hvem den avbildete mannen på sedlene er.
I år har UiO markert 150-årsjubileet for oppfinneres død.
Logg inn for å kommentere