Treårige doktorgrader «klattes på» pliktoppgaver

Nesten halvparten av nye doktorgradskandidater har treårig kontrakt. Men mange får ikke tre konsentrerte år, fordi de får pliktoppgaver i tillegg. – Det verste av to verdener, sier Taran Thune i NIFU. 

Skeptisk: – Ekstraoppgavene gir ikke rom for langsiktig planlegging og kompetanseoppbygging, sier Taran Thune i NIFU.

Foto: Ola Sæther

Antallet treårige doktorgrader uten pliktarbeid vokser. Men ifølge NIFUs ferske rapport «Doktorgradskandidater i Norge» får 4 av 10 pliktlignende arbeid, selv om det ikke står i stillingsbeskrivelsen. Oppgavene er ofte undervisning og annet studentrelaterte arbeid. 

Da Taran Thune presenterte rapporten, sa hun at disse stipendiatene får det verste av to verdener.

– Treårig løp er fint, for da kan man konsentrere seg. Fireårig løp er også fint, for da får man lengre tid og bredere kompetanse, men treårig løp med sånn klatting på, synes jeg er en lite hensiktsmessig praksis, sier Thune til Uniforum.

Doktorgradskandidater i Norge

Utgiver: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU

Forfattere: Ingvild Reymert, Kjersti Nesje og Taran Thune

Uført for Forskerforbundet

3800 av 8000 doktrogradskandidater svarte (48 %)

Utvalget er representativt

– Mer av alt, på kortere tid

NIFU har undersøkt alle landets doktorgradskandidater på oppdrag fra Forskerforbundet. Blant stipendiatene som ble ansatt før 2009, er det bare 14 prosent som har en treårig kontrakt. Blant dem som er ansatt de siste to årene, har hele 44 prosent en slik kontrakt.

– Det vi ser i denne undersøkelsen, er at flere i dag tilbys treårig kontrakt enn tidligere. Disse har i utgangspunktet ikke pliktarbeid. Det er i og for seg en grei situasjon, men likevel er det mange som også gjør pliktoppgaver, utdyper Thune.

Det blir flere treårige kontrakter, men Thune påpeker også at forventningene til stipendiatene øker. De skal publisere underveis i graden, være aktive entreprenører og fylle laboratoriene med arbeidskraft som hjelper til at forskermiljøene kan bli eksellente.

– De skal gjøre mer av alt, på kortere tid, konkluderer Thune.

– Det er hele tiden noe som haster

Legeforeningens representant for leger i vitenskapelige stillinger, Bendik Brinchmann, støtter Thune. Han ser denne blandingsformen som et uheldig resultat av at undervisningsbehovet ved institusjonene ikke er godt nok dekket.

Thune mener at denne organiseringen er rasjonell sett fra lærestedet, fordi de trenger arbeidskraften til å løse oppgaver og stipendiatene er tilgjengelige når behovet oppstår. Men hun frykter at kandidatene mister kontroll og mulighet til å planlegge løpet sitt.

– Jeg tenker at det er den dårligste løsningen, eller den løsningen stipendiatene kommer dårligst ut av. I stedet for at man tar ansvar for et fireårig løp der kandidaten kan planlegge, så antar jeg at det blir slik at «nå har vi en situasjon vi må løse, kan du gjøre det?». Og så føler kandidatene at de må det, og da har de egentlig ingen påvirkningskraft over eget arbeid, sier Thune.

Frode Georgsen, avdelingsdirektør Norges forskningsråd, forsvarer de treårige gradene.

– Det er viktig å holde gjennomføringstiden nede, og det er ikke viktig å holde på lengst mulig før disputasen, sa Georgsen.

– Dette er veldig viktige innspill til hva vi skal gå i gang med fra 1. august, sier Åse Gornitzka, påtroppende viserektor for forskning ved UiO, til Uniforum. Her sammen med Sofie Høgestøl. Foto: Ola Sæther

 

Vanligst på nye universiteter

Disse ekstraoppgavene er mest utbredt blant samfunnsviterne. 48 prosent av stipendiatene i samfunnsfag som ikke har pliktarbeid i kontrakten, gjør likevel pliktarbeid.  

Ifølge rapporten er fireårig kontrakt det vanligste på de gamle universitetene, mens 6 av 10 stipendiater på de nyere universitetene har treårige kontrakter. Bildet er ikke entydig. Det humanistiske fakultet ved UiO er blant dem som tilbyr treårige kontrakter, og så ett år ekstra for dem som blir ferdige på normert tid.

Pliktarbeid er ofte undervisning og sensur, og både de som har det i kontrakten og de som ikke har det, opplever det som bra for karrieren, selv om det tar mer tid enn planlagt.

NIFU har ikke kartlagt hvordan stipendiatene kompenseres for dette, men en del av respondentene har kommentert at de får ekstra tid lagt til perioden.

Oftere utenlandske

Det er flere menn enn kvinner som har pliktoppgaver som ikke står i kontrakten. Stipendiater med utenlandsk statsborgerskap skiller seg fra de norske ved at de oftere er ansatt i treårige stillinger, selv i fag der fireårige stillinger er vanligst, og de rapporterer noe oftere å ha pliktarbeid når det ikke står i arbeidskontrakten.

Sofie Høgestøl, stipendiat ved Det juridiske fakultet på UiO, sa på seminaret at blant hennes kollegaer var det et tydelig og diskutert skille mellom de norske og de internasjonale stipendiatene. De norske fikk fireårige kontrakter fordi de kan undervise på norsk om norsk rett, mens de internasjonale ikke behersker norsk, og dermed får de ikke den muligheten.

Emneord: PhD, Arbeidsliv, Stipendiat, Doktorgrader, karriere Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 13. juni 2017 14:44 - Sist endra 13. juni 2017 14:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere