Feiret fødselsdagsvorspiel med nye navn

Museumsbygningene på Tøyen heter nå Lids hus, Robert Colletts hus og Waldemar C. Brøggers hus. De nye navnene ble kunngjort under feiringen av UiOs 200-årsjubileum på Tøyen i dag andre september.

VINNER: Professor emerita Marit E. Christiansen har gitt Zoologisk museum navnet Robert Colletts hus.

Foto: Ola Sæther

På Tøyen startet festen allerede kl. 07.00, med frokost og guidet fugletitting i hagen etterfulgt av felles morgengymnastikk.

Så kom et av dagens høydepunkter, kunngjøring av vinnerne av navnekonkurransen.

Naturhistorisk museum ba i juni publikum og ansatte om å sende inn forslag til nye navn på museumsbygningene. Forutsetningen var at bygningene skulle få navn etter vitenskapsmenn eller -kvinner som har betydd mye for utviklingen av naturfagene og museet. Dersom flere fremmet forslag om samme navn, lovet juryen å premiere forslagsstilleren med den beste begrunnelsen.

Et blomstrende samarbeid

Museumsdirektør Arne Bjørlykke fikk æren av å offentliggjøre navnene.

Han fortalte at det nye navnet til Botanisk museum er Lids hus etter ekteparet Dagny Tande Lid og Johannes Lid. Navnekomiteens medlemmer hadde selv stilt forslag om navnet og kåret derfor ingen vinner. I begrunnelse viser komiteen blant annet til at ekteparet utpeker seg som unike formidlere av norsk botanikk til fagmiljø så vel som det brede publikum. Deres mest kjente verk Norsk flora har fra 1944 og frem til i dag vært den viktigste kilde til informasjon om norske planter og deres utbredelse.

Professor emerita ga navn til Zoologisk museum

Professor emerita Marit E. Christiansen gikk av med seieren i konkurransen om zoologisk museums nye navn. Hun foreslo navnet Robert Colletts hus. I sin begrunnelse beskriver Christiansen Robert Collett som en av de store pionerene i norsk zoologi. Han skaffet frem en mengde ny kunnskap om norske virveldyr, og hadde avgjørende betydning for oppbyggingen av Zoologisk museum på Tøyen i Kristiania sammen med Waldemar C. Brøgger.

Selv forsker hun på det stikk motsatte, nemlig marine virvelløse dyr. Til tross for at Christiansen gikk av med pensjon i 1996, er hun fortsatt en aktiv del av forskningsmiljøet på museet.

Zoolog forslo navn til Geologisk museum

Det nye navnet til Geologisk museum er Waldemar C. Brøggers hus. Her var vinneren zoolog og museumspedagog Torfinn Ørmen. I sin begrunnelse beskriver han Brøgger som en allsidig og verdenskjent geolog og som en ”høvding” vitenskapspolitisk og universitetspolitisk.

Etter offentliggjøringen av navnene fortsatte feiringen med en rekke smakebiter fra virksomheten på Tøyen. Festdeltagerne ble invitert med bak kulissene både i hagen og på museene.

RARITETSKAPINETTET: Biolog Charlotte Sletten Bjorå viste fram noen av skattene bak kulissene i Lids hus.

Bak kulissene

Administrasjonskonsulent Elisabeth Aronsen forteller at hensikten er å gi de ansatte et lite innblikk i hva kollegaene holder på med.

Vi blir med biolog Charlotte Sletten Bjorå bak kulissene i Lids hus.

I fjerde etasje finner vi mange av museets gamle rariteter. Hva som oppfattes som rart, endrer seg for øvrig med tiden, og ikke minst med vareflyt og folks reisevaner.

– For noen år siden var vi så ville og gale at vi kastet appelsinskallet, forteller Bjorå, før hun tar oss med videre til museets herbarium.

– Her er det mye lys og luft. Ikke akkurat ideelle forhold for lagring av planter, sukker hun, og legger til at alle som arbeider i de gamle museumsbygningene på Tøyen, vet at konstant temperatur er en utopi. Charlotte Sletten Bjorå håper derfor at planene om et nytt samlingsbygg realiseres før hun går av med pensjon.

Sjeldne planter er overrepresenterte

Vi får vite at en svakhet med herbarier er at de ofte ikke er særlig representative. Folk har en tendens til å samle på sjeldenheter, og planter vi opplever som ekle, for eksempel fordi de stikker, er gjerne underrepresenterte. Da er krysslister en nyttig ting.

Sletten Bjorø forteller at Johannes Lid tok med seg håndskrevne plantelister når han var ute og samlet planter til Norsk Flora. I disse notatbøkene krysset han av alt han fant. Ved å studere gamle krysslister, kan forskerne for eksempel finne ut om planter er blitt mer vanlige eller mer sjeldne, noe som er svært nyttig når planter skal rødlistes eller svartlistes.

At arbeidet med å kartlegge forekomsten av planter fortsetter, er derfor viktig.  Det er få uoppdagede planter i Norge, men mange steder er kunnskapen om deres utbredelse mangelfull.

I områder hvor konservatorer bor eller har hytte, er floraen godt dokumentert, men ellers er det mange hvite flekker på Norgeskartet, ifølge Sletten Bjorø.

Nye muligheter

Det er for øvrig mye som har endret seg siden Johannes Lid utgav sin flora. Ikke minst gir digitalisering og moderne DNA-teknologi ny muligheter.

Charlotte Sletten Bjorå forteller at forskerne ved å studere blomstringstid gjennom de siste hundre og femti år, har funnet ut at norske planter blomstrer stadig tidligere, noe som vitner om at klimaendringene har stor innvirkning på naturen vår.

Og så hender det at digitaliseringen avslører andre morsomme ting. Bjorå har for eksempel konstatert at enkelte biologer stadig reiste på uforholdsmessig lange feltturer med feil person.

Bjorå har også sett på hvilke politikere som sender inn planter. Botanisk museum får mye av materialet til herbariet fra amatørsamlere.

– Ikke overraskende er det senterpartipolitikere som sender inn flest, opplyser hun.

UiOs lengste vorspiel

Etter omvisningene er det tid for lunsj og underholdning i Urtehagen. Deretter skal det serveres kransekake og cava i Forsøksavdelingen, før rektors jubileumstale i Aulaen overføres på storskjerm i et av auditoriene i Robert Colletts hus.

Festen på Tøyen rundes deretter av med felles tur til Blindern i en for anledningen egen innleid trikk.

For arrangementet på Tøyen var kun et vorspiel. Nå er det tid for konsert på Frederikkeplassen, bursdagsfest i Ole-Johan Dahls hus og klassisk klubb i Georg Sverdrups hus, og kanskje også et nachspiel på Chateau Neuf.

Emneord: Naturhistorisk museum, UiOs 200-årsjubileum, Museene Av Grethe Tidemann
Publisert 2. sep. 2011 15:20 - Sist endret 3. sep. 2011 15:53

Alt stemmer veldig bra med ett unntak: vi har nok kun ett auditorium i Robert Colletts hus.

Elisabeth Aronsen - 3. sep. 2011 09:29

Det er flott med Lids hus! Vel har vi Ivar Aasens hage på Blindern, men no kan vi endeleg seie at nynorsken har kome i hus på UiO.

 Attåt at Johannes Lid var ein framifrå fagmann, var han også oppteken av at plantenemningane skulle vere i samsvar med den norske språkkulturen uttrykt på nynorsk. Planteslekta Myosotis har gjerne det omstendelege namnet forglemmegei etter tysk. I "Frá blomelivet" (1928) kom Olaf Hanssen med dette hjartesukket: "I Danmark er forglemmigei nationalblomen og hev eit vænare namn. Dei kallar den "Kjærminde". Bøk og Kjærminde rákar me ofte i dansk poesi. Det norske namn Minneblom má me nytta mykje meir enn me gjer. Det hev eg hug á beda um" (s. 43).

 Hanssen vart bønhøyrd. Johannes Lid tok "minneblom" inn i "Norsk flora". Det borgar for eit blømande liv for ei norsk plantenemning. Saman med dei pregnante teikningane til Dagny Tande Lid går ord og sak opp i ei førebiletleg eining, som jamvel Ivar Aasen ville rose.

Dagfinn Peder Worren - 7. sep. 2011 10:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere