Pressebiter<b><font face="Concorde BE Regular" size="4"></font></b>

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 06 1998

Rett til kritisk innsyn

Men heller ikkje vi vil kunne erklære oss skuldfrie den dagen vi eventuelt skal gjøre opp status for korleis vi lever opp til til krava om openheit og offentligheit i forvaltninga, enda om vi har gode rutinar som sikrar pressa og andre media god tilgang til den informasjonen dei har krav på, og er avhengige av for å kunne gjøre det som er jobben deires. Frå tid til anna skjer det sjølvsagt eit og anna også hos oss som vi helst såg unngjekk det kritiske søkelyset til offentligheita. Vi må likevel finne oss i at offentligheita har rett til kritisk innsyn. Og snarare enn å vere redde for openheit skal vi vere glade for at vi ikkje har høve til å utvikle ein kultur for å halde ubehagelig informasjon løynd.

Rektor Tove Bull ved Universitetet i Tromsø, Tromsøflaket 6/98

Kritiske journalister

- Den beste måten å møte den nye mediesituasjonen på er at vi i større grad engasjerer oss og går ut og stiller oss for hogg. Dette er langt bedre enn å vente på vemmelige mediaoppslag for deretter å prøve å forsvare seg. Som rektor ved universitetet var det aldri noe problem å samarbeide med erfarne, kritiske journalister som hadde god kunnskap om universitetet, og jeg ble korrekt gjengitt.

Tidligere rektor ved Universitetet i Bergen Ole Didrik Lærum, På Høyden 6/98

Misunner ikke politikerne

- Politikerne skal prioritere. Det er deres jobb. Så får vi gjøre vår. Nemlig å legge fram så riktige og objektive analyser av den virkeligheten vi kjenner som mulig. Vi kan for eksempel ikke si at universitetet er i krise eller at vi opplever nød. Det vil være å overdrive. Og at politikerne har mange vanskelige avveininger å gjøre, er det ingen tvil om. Mange gode formål står i kø, og utdanning er ett av dem. Samtidig må jo de fleste være enig i at det er en skam at eldre ikke får enerom på sykehjemmene om de ønsker det. Jeg misunner ikke politikerne.

Rektor Emil Spjøtvol ved NTNU, Universitetsavisa 6/98

Samarbeid sør-sør

- Altfor lenge har vi vært opptatt av nord-sør tenkningen i bistandsarbeidet. Nå er det på høy tid at vi også tenker sør-sør. Vi må ikke være blinde for at samarbeid mellom land i den tredje verden kan bringe utviklingen et hakk framover. Heldigvis er det krefter både i landene selv og i den vestlige verden - som innser dette.

Rektor Roger Abrahamsen ved Norges landbrukshøgskole, NLH.Nytt 1/98

Meteorologer kommer fra kysten

Hvorfor nordmenn skulle komme til å spille en så sentral rolle i utviklingen av internasjonal meteorologi, tror Eliassen iallfall delvis kan forklares med vårt nære forhold til været, vår lange kyst og ikke minst vår tilknytning til havet. - Sånn sett er det rimelig at vi er mer opptatt av været enn andre. Jeg har forresten merket meg at mange meteorologer kommer fra et sted langs kysten, først og fremst fra Vestlandet.

Pensjonert professor i meteorologi ved UiO, Arnt Eliassen, Forskning 2/98

 

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 06 1998
Publisert 30. apr. 1998 17:51 - Sist endra 1. sep. 2014 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere