Småsaker

Arkeologisk materiale til Grønland

TILBAKELEVERT: UiO har levert tilbake dette arkeologiske materialet til Grønlands Nationalmuseum og Arkiv. (Foto: Tom Svensson, Etnografisk museum) Universitetet i Oslo overleverte i førre månad Grønlands Nationalmuseum og Arkiv 900 reiskapar i tre, bein og kvaltenner. Tinga som fortel om dagleglivet til inuittane på 1600- og 1700-talet, blei samla av den norske etnografen Søren Richter i tiåret før Den andre verdskrigen.

- Richter var den første her i landet som tok magistergrad i etnografi, og arbeidet hans byggjer på dei funna han gjorde på Grønland, seier assisterande universitetsdirektør Inger Stray Lien som deltok under overrekkinga saman med dekan Aanund Hylland ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet.

- Materialet har vore oppbevart i magasinet på Etnografisk museum. Det blei overlevert etter at museet på Grønland hadde bede om det. Årsaka var at dei ville bruka det i aktiv forsking, fortel Inger Stray Lien. Ho understrekar at ein spesialavtale gir norske forskarar høve til å bruka desse reiskapane når dei måtte ha behov for det.

Hans Jacob Nilsen-utstilling

Den 8. november 1997 er det 100 år siden teatermannen Hans Jacob Nilsen ble født. Universitetsbiblioteket i Oslo holder derfor en utstilling som varer fra 23. oktober til 15. desember. Adressen er Drammensvn. 42. Åpningstider: man.-fre. 8.30-19.45, lør. 8.30-13.45. Søndag stengt. Fri adgang.

IT inn i skulen

DATA: Skuleelevar må få opplæring i data, meiner forskar Ola Erstad i Telenor. (Foto: Kirsten Faustino)

- Skulen må endrast slik at den kan tilpassa seg dagens datasamfunn. Det er difor naudsynt å reorientera danninga som ei fylgje av den nye informasjonsteknologien. Det sa forskar Ola Erstad i Telenor på seminaret om bruk av undervisningsteknologi og multimedier ved Det utdanningsvitskaplege fakultetet tidlegare denne månaden. Han meinte at det norske utdanningssystemet ikkje tilfredsstiller dei behova som barna i dag har når det gjeld å tileigna seg datakunnskap og henta opp informasjon ved hjelp av Internett. Årsaka til dette er at mange av dei som arbeider i skulen er kritiske til bruk av ny teknologi og til nye måtar å undervisa på, hevda Erstad.

Med lov skal miljøet betrast

-Offentleglova og forureiningslovene er dei viktigaste lovene for organisasjonar og privatpersonar som kjempar mot forureining. Det sa dr.juris Marit Halvorsen ved Institutt for privatrett ved UiO på seminaret "Helse- og miljøproblemer i storbyer" i førre veke. Ho viste til at ved hjelp av desse lovene har publikum og presse rett til å be alle saksbehandlarar i det offentlege om å visa dei dokument om kva bedrift eller kva institusjon som har fått pålegg om å fjerna miljøfarleg avfall, kva bedrift som har fått bot for brot på forureiningslova og kva statleg etat eller privat firma som ikkje har tatt dei pålagde miljøomsyna ved ei større utbygging. Halvorsen slo også fast at Oslo kommune med kommunehelselova i handa kunne gi pålegg om avgrensingar i privatbiltrafikken akkurat som styresmaktene i Paris gjorde i byrjinga av denne månaden.

Rekorddeltakelse på årets Blindernkonferanse

rets Blindernkonferanse hadde 350 deltakere, en betydelig økning i forhold til tidligere år. Det kan skyldes at konferansen for første gang ble samordnet med "Bedriftsdagene" til Oslo kommune. Bedriftsdagene foregikk i sentrum 1. oktober, mens Blindernkonferansen tok til dagen etter i Informatikkbygningen.

Konferansen hadde mange parallelle forelesninger. Temaene den første dagen var for eksempel: "Bedriftssamarbeid for økt konkurranseevne" og "Bedriftsutvikling; innovasjon og nyskaping". Den andre dagen kunne man blant annet velge mellom "Kompetanseutvikling, læring og utdanning i informasjons- og konkurransesamfunnet", Utvikling av nye legemidler" og "Mikroteknologi".

Blindernkonferansens formål er å knytte kontakter mellom universitetet, Forskningsparken og næringslivet.

Tullinløkka-prosjekt stilles ut

Fra 16. oktober og ut november blir det mulig ikke bare å se på malerkunst på Nasjonalgalleriet, men også vinnerutkastet til det planlagte museumstilbygget på Tullinløkka.

I februar i fjor gikk arkitektene Telje, Torp og Aasen til topps i arkitektkonkurransen om et nytt museumsbygg mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Begge steder er kapasiteten sprengt, og et felles tilbygg er sårt tiltrengt.

Vinnerprosjektet kalt "Duett 2" har en modernistisk utforming og skal gi en direkte forbindelse over Tullinløkka mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum.

Prosjektet er ikke vedtatt gjennomført av politikerne, langt mindre er det avsatt penger til

tilbygget. Utstillerne håper likevel Tullinløkkas dager som parkeringsplass nå går mot slutten, men i mellomtiden får man altså nøye seg med en modell utstilt på Nasjonalgalleriet.

Nøtter

1. Hvem er dette?

2. Hvor mange prosent av de vitenskapelig tilsatte ved UiO er kvinner?

3. Hvem er Kollegiets eksterne representanter?

4. Hvem var Niels Treschow?

5. Hva er en kvestor?

Svar

1. Nils Christie, professor i kriminologi

2. 29 prosent

3. Tove Veierød og Borger A. Lenth

4. Filosof og politiker. Levde fra 1751 til 1833, og var fra 1813 professor ved det nyopprettede universitetet i Christiania

5. Økonom og regnskapsfører for et universitet