En varm potet?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997

Opprykkskomiteenes kompetanse:

En førsteamanuensis som søker opprykk til professor, risikerer å bli bedømt av en komité som ikke har faglig kompetanse på forskningsområdet, skriver førsteamanuensis Eyvind Aas.

Ordningen med nasjonalkomiteer for å bedømme opprykk til professor utfra kompetanse ble innført i 1993. Begrunnelsen for ordningen var at søkerne skulle få en mest mulig lik bedømmelse. Komiteene skulle sammensettes slik: "Den nasjonale komité består av minst 3 personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkernes fagområde." Samtidig ble fagområdene definert så omfattende at det ble klart for (nesten) alle at tre personer umulig kunne ha professorkompetanse i forhold til alle mulige søkere innenfor fagområdet. Derfor heter det videre i samme paragraf: "Styret ved den institusjon som har ansvaret for bedømmingen, eller vedkommende avdeling etter fullmakt fra styret, kan oppnevne én eller flere spesialsakkyndige. Bedømmelseskomiteen kan også selv be om at det oppnevnes spesialsakkyndige ..."

Reglementet sier altså at det kan oppnevnes spesialsakkyndige, men ikke at det skal, og det mest uheldige er at paragrafen ikke tallfester hvor mange reelt kvalifiserte personer en søker skal bedømmes av. Riktignok forutsetter KUF-departementet at utnevnelse av komiteer skal foretas av den ansvarlige institusjon i samråd med de respektive nasjonale fagmiljøer, men det har vist seg at denne forutsetningen kan brytes, og det løser jo heller ikke problemet med å tallfeste de sakkyndige.

En førsteamanuensis som vurderer å søke opprykk, er derfor rimelig nok i tvil om hvor mange kvalifiserte professorer han eller hun vil bli bedømt av. I det minste, spør kanskje amanuensen, må jeg vel kunne kreve at minst én person i komiteen har samme faglige kompetanse som de hovedfagsstudentene jeg uteksaminerer? Nei, har man svart undertegnede fra Universitetet i Bergen, det kan ikke en søker kreve. Men selv om ingen i komiteen har samme reelle faglige kompetanse som søkerens hovedfagsstudenter, vil komiteen likevel få professorkompetanse ut fra reglementet dersom professorenes kompetanse ligger innenfor søkerens fagområde.

En klok amanuensis gir seg her, mens en mindre begavet fortsetter å mase: Men komiteen skal jo vurdere om vitenskapelig dybde og originalitet ligger på professornivå i mine arbeider. Hvordan kan en komité der ingen av medlemmene noensinne har fulgt en forelesning på mitt forskningsområde, langt mindre bedrevet forskning, klare det? Og tålmodig forklarer Universitetet i Bergen: Komiteen får sin kompetanse ut fra reglementet!

Institutt for geofysikk har med lite hell forsøkt å finne ut om denne reglementsfortolkningen deles av de overordnede organer. Departementet svarte på en slik henvendelse at dette var en sak for universitetsrådet og institusjonene. Universitetsrådet derimot hevdet at fortolkninger av de enkelte paragrafer måtte foretas av departementet. Institutt for geofysikk ba derfor i april i år Det nasjonale fakultetsmøte for realfag om svar på følgende: "Har en person som søker om opprykk til professor i meteorologi, fysisk oseanografi, hydrologi eller den faste jords fysikk krav på å bli bedømt av 3, 2, 1 eller ingen personer med professorkompetanse i henholdsvis meteorologi, fysisk oseanografi, hydrologi eller den faste jords fysikk?"

Svaret lød: "Det nasjonale fakultetsmøte for realfag opprettholder de betegnelser på fagområdene som er vedtatt." Ble du noe klokere?

Eyvind Aas

Førsteamanuensis, Institutt for geofysikk


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997
Publisert 16. okt. 1997 16:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere