Forskning og økonomisk potens

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997

Skal man kutte tre prosent, er det dårlig ledelse å sende hele regningen nedover i rekkene, mener professorene Ingolf Kanestrøm og Bent Natvig.

Vi viser til Kanestrøms innlegg i Uniforum av 18. september og svaret fra rektor og prorektor i samme blad av 2. oktober. Det synes vanskelig å få i gang en fruktbar diskusjon. Vi vil derfor prøve å konkretisere noe mer den situasjonen fagmiljøene vil stå overfor dersom Kollegiets vedtak skulle bli effektuert. Selvfølgelig håper vi at Kollegiet snur i tide.

Sammen har vi gjennom kollegiedokumenter og diskusjoner i Kollegierådet en rimelig god oversikt over de øremerkede bevilgninger som Kollegiet har foretatt de siste sju årene. Våre innlegg er derfor skrevet med vitende og ikke mot bedre vitende som antydet i rektoratets svar. Vi er klar over at de sentrale avsetningene omfatter ulike tiltak; nødvendige infrastrukturtiltak som administrative datasystemer, viktige forsknings/undervisningstiltak som det har vært enighet om, men også tiltak som kan betegnes mer som "kjekt å ha".

Rektoratet skriver at en av oss (I.K.) har kritisert bruk av midler til satsningsområder, men at de har vært foreslått av fakulteter og grunnenheter. Det er riktig at MN-fakultetet har kritisert omfanget av dette, noe vi ikke har vært alene om. Men la oss bemerke at når slike forslag fremsettes, så er de fremtidige bevilgninger ukjente. Det er ikke opplagt at tidligere forslag ville ha blitt prioritert foran eksisterende aktivitet når de reelle budsjettene foreligger. Dessuten blir omkostningene ved nye tiltak mindre for forslagsstilleren når man får "fellesskapet" til å betale omkostningene.

Rektoratet hevder at dersom UiO skal henge med i kampen om midler og forsvare sin posisjon som Norges fremste universitet, kan det ikke opptre som et løst organisert fellesskap, men må ha et økonomisk potent styre. Vi kan ha sympati for et slikt synspunkt, men det forutsetter at også fakultetene/grunnenhetene som utfører forskningen og undervisningen, har en tilsvarende, og helst større, økonomisk potens som gir en rimelig handlingsfrihet. Det er denne friheten som etter vår mening nå fjernes. Er det uomtvistelig nødvendig med nedskjæringer, må disse skje på en balansert måte i hele systemet. Det er etter vår mening dårlig ledelse å sende hele regningen nedover i rekkene.

Rektoratet innrømmer nemlig i sitt tilsvar "behov for en beskjeden økning av sitt økonomiske armslag". Våre tolkninger av denne "beskjedne økningen" er 48.8 mill. kroner, som er forslag til økning av bevilgninger til nye tiltak i 1998 sammenliknet med 1997. Dette tallet er hentet fra "Foreløpige rammer for budsjettfordelingen 1998" utarbeidet av Universitetsdirektøren 18. august i år for Kollegiet. Etter våre beregninger ligger denne "beskjedne økningen" svært nær innsparingen ved et flatt kutt på 3 prosent. Det er opp til Kollegiet å overbevise oss om at de nye tiltak som foreslås for 1998 rettferdiggjør de harde kutt instituttene vil oppleve. Spesielt må en rettferdiggjøre at 14 mill. kroner foreslås brukt til leiekontrakter, utstyr og inventar ved etableringen av Multimediesenteret i Forskningsparken II. For årene 1999 og 2000 er det til sammen foreslått avsatt 36 mill. kroner til leiekontrakt for dette senteret.

Vedrørende sentrale avsetninger blir det hevdet at noen funksjoner er så viktige at de må prioriteres. Men prioriteringsprosessen blir vag når motposten er en diffus prosentreduksjon av grunnenhetenes bevilgninger (prosenter har intet ansikt). La oss eksemplifisere noen konsekvenser. En rask reduksjon i tildelingen vil ramme helt blindt. Stillinger som tilfeldigvis står eller blir ledige kan ikke fylles med nye personer selv for svært viktige fagområder. Et av våre større institutter har nå gjennomgått sin stillingsportefølje med hensyn til 3 prosent kutt. Alle stillinger som nå er ledige, og de som blir ledige ved naturlig avgang eller ved at tilsettingsperioden til professor II-er og stipendiater går ut, må forbli ubesatt de nærmeste årene, også stipendiatstillingene. Vi har god grunn til å anta at flere institutter står overfor samme situasjon. Hvordan skal man da ha mulighet til å kunne opptre faglig strategisk?

Som kjent er lønnsnivået for professorer lavt i forhold til næringslivet. For jus og delvis klinisk medisin er dette løst ved ekstraordinære tiltak. Hittil har naturfagene klart seg rimelig bra selv om professorer har hatt en betydelig reduksjon i lønn ved overgang fra næringsliv til universitetet. Vi vet ikke hvordan de nye rammevilkårene med reduserte forskergrupper og færre stipendiater vil slå ut. Dessuten vil knappe driftsbevilgninger trolig gjøre universitetet mindre attraktivt. Vil vi få gode søkere utenfra i en slik situasjon?

Gjennom ulike strategiske programmer har fakultetene fått tilført nye midlertidige ressurser. Hensikten har vært å stimulere til økt faglig aktivitet på viktige områder. En forutsetning har vært at miljøene over tid må følge opp med egne midler. Med den foreslåtte reduksjonen i bevilgningene fratas miljøene muligheten til å følge opp slike satsinger. Det vil trolig minske sjansen til å skaffe flere eksterne midler. Vi vil tro at universitetsledelsen vil erkjenne at dette er problematisk. Rektoratet må naturligvis ha sin oppfatning, men for oss er det klart at forskningen og undervisningen i stor grad blir tapere.

Tidligere har fakultetene fått reduserte rammer under henvisning til effektivisering. Kollegiet har nå fattet vedtak vedrørende Effektiviseringsprosjektets omfang. Hensikten har vært at en eventuell gevinst (og vi understreker eventuell) skal tilbakeføres til forskning og undervisning. Slik vi oppfatter resultatene av prosessen, er muligheten for effektivisering ulikt fordelt på fakultetene, og at muligheten trolig er størst i sentraladministrasjonen. Skal en eventuell gevinst gå inn i spareopplegget, og i tilfellet hvordan, eller skal den holdes utenfor? Kollegiet har et drøyt år igjen av sin periode. Det er ikke mer enn tiden og veien til å rydde opp.

Ingolf Kanestrøm

Professor, Institutt for geofysikk

Bent Natvig

Professor, Matematisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1997
Publisert 16. okt. 1997 16:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere