Åpent brev om examen philosophicum

Innhold i Uniforum nr. 10 1997


Man må spørre seg om hva som egentlig har foregått i ex.phil.-saken, skriver professor emeritus Alastair Hannay.

Med rett sies det at et vedtak er et vedtak. Dersom man ikke liker vedtak, er det lite man skal ha sagt dersom vedtaket er gjort etter gjeldende regler. Enkelte ganger skjer det allikevel, i det hellige vedtakets navn, ting som ikke så godt tåler lyset og derfor ikke skal bare gås forbi i taushet. Et slående eksempel er Fakultetsstyrets tilsettingsvedtak av 28.05.97.

Det er flere aspekter ved denne saken som må belyses. La oss først ha de formelle sider klart for oss. Filosofisk institutt utlyste i fjor vår tretten stillinger - fem førsteamanuensisstillinger og åtte førstelektorstillinger - ved Avdeling for examen philosophicum. Utlysningens stillingsomtale var vedtatt i Fakultetsstyret ved Det historisk-filosofiske fakultet tidligere samme vår. I februar i år forelå en enstemmig innstilling fra en komité med fem medlemmer som videre ble enstemmig vedtatt i mars både av Fagrådet ved Avdeling for examen philosophicum og av Instituttrådet ved Filosofisk institutt.

Denne innstillingen skulle opprinnelig behandles i Fakultetsstyret i april, men ble av forskjellige grunner utsatt til slutten av mai. I møtet i mai ble det fattet et vedtak som gir grunn til bekymring. I strid med Fakultetstyrets eget vedtaksforslag om å vedta innstillingen i sin helhet (som er det eneste naturlige gitt de vedtakene på alle øvrige nivåer) så vedtar man i stedet å tilsette fem av de utlyste førstelektorstillingene og å utlyse de resterende tre med ny betenkning.

Hvordan kan Fakultetsstyret sette til side en enstemmig sakkyndig innstilling og enstemmige vedtak i fag- og instituttråd når de for ti av de innstilte tilsetter nettopp i henhold til disse? I og med at Fakultetsstyret tilsatte ti av de tretten utlyste stillingene, er det all grunn til å tro at Fakultetsstyret ikke er uenige i stillingsomtalen (som de selv har som sagt vært med på å vedta) eller kommisjonens fortolkning av stillingsomtalen. Da ville det ha vært naturlig å sende hele innstillingen tilbake.

Man må spørre seg om hva som egentlig har foregått i denne saken. Det var ikke mangel på kompetente søkere som lå til grunn for vedtaket. Alle de innstilte søkerne, inkludert de tre som ikke ble tilsatt, har fått tilkjent både førstelektor- og førsteamanuensiskompetanse. En ikke ubetydelig side av saken synes å være den virksomhet som har pågått mens den har vært under behandling. En søker som ikke har fått kompetanse har prosedert sin sak i pressen (hvor det blir referert, også feilaktig, til en innstilling som er unndratt offentlighet). Han har også henvendt seg direkte til representanter i Fakultetsstyret. Det er klart at mange søkere var misfornøyde med innstillingen. Slik er det hver gang man utlyser en stilling. Man forstår til og med at en skuffet søker driver en viss lobbyvirksomhet for å skape en opinion mot innstillingen. Men når en innstilling er blitt godtatt på alle øvrige nivåer er det høyst betenkelig at en slik virksomhet kan tenkes å påvirke en saksbehandling. I dette tilfellet har en slik lobbyvirksomhet ført blant annet til at leder for Rådet for examen philosophicum i brev til Det akademiske kollegium kritiserer en innstilling han selv innrømmer ikke å ha lest. Det var på grunn av dette brevet at Kollegiet anmodet Det historisk-filosofiske fakultet om å utsette behandlingen av innstillingen.

Søkere til stillinger ved Universitetet og ikke minst de sakkyndige som er bedt til å vurdere dem fortjener en større respekt. Begge parter skulle kunne forvente en mindre forvirrende eller forvirret behandling fra Fakultetsstyret. Ikke minst ved sin invitasjon til lobbyister er signaleffekten av dette vedtaket meget bekymringsverdig.

Alastair Hannay
professor emeritus


Innhold i Uniforum nr. 10 1997

Publisert 12. juni 1997 20:17 - Sist endra 1. sep. 2014 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere