Verneverdig 60-talls-Blindern

Innhold i Uniforum nr. 9 - 1997


Ros fra Riksantikvaren:

Stolene, skrivebordet, fargen på veggene, den litt slitne sofaen. Alt er autentisk tidlig 60-tall på universitetssekretær Baisha Lius kontor i Niels Treschows hus. Kontoret er ett av flere interiører som er foreslått fredet i en rapport som ble lagt fram i fjor vår – etter et omfattende registreringsarbeid ved universitetet. Nå får universitetet ros for arbeidet i et brev fra Riksantikvaren.

TEKST: GRO LIEN GARBO, FOTO: STÅLE SKOGSTAD

«Vi vil berømme universitetet for å være forutseende nok til å dokumentere sin egen bygningshistorie fra vårt eget århundre. Verdien av dette materialet vil øke etterhvert som tiden går», heter det blant annet i brevet.

Kunsthistoriker Eirik T. Bøe, som har vært tilknyttet Teknisk avdeling siden våren -95 i forbindelse med registreringen, er oppglødd når han kan vise fram interiører som Baisha Lius kontor. Den verneverdige fargen hun betegner som gusjegrønn, ser han som olivengrønn. Hun kunne tenke seg et malingstrøk eller to - selvsagt i pakt med tidsidealet, men bedyrer ellers at hun slett ikke har noe imot å «bebo» et verneverdig kontor. Selv har Baisha vært ansatt på Institutt for østeuropeiske og orientalske studier siden 1969 og representerer dermed en bit 60-tall i seg selv.

Bryter fullstendig
Bøe er atskillig mindre entusiastisk når vi beveger oss til kantinen i samme etasje med nye moderne stoler og bord og gardiner i prangende farger. Om møblene bryter fullstendig med den opprinnelige intensjonen i bygget, er det ikke nødvendig å spørre om.

- Ofte tar fakultetene selv beslutninger om at de trenger møbler, og så kjøper bare noen noe inn, i stedet for at dette koordineres sentralt med tanke på helheten og den opprinnelige ideen bak rommet. I disse bygningene var alt planlagt til minste detalj og tegnet av arkitekter og interiørarkitekter. HF-fakultetet var nesten komplett som på 60-tallet fram til institutt-sammenslåingen for sju år siden. Etter det har det blitt et eneste sammensurium, sier Bøe.

- Disse bygningene var gjennomdesignet i utgangspunktet. Det blir bare ikke det samme å lempe inn møbler fra Hov Dokka, sier han, og nesten spytter firmanavnet ut.

Ombygningene i niende og tiende etasje i Administrasjonsbygningen er også av de temaene Bøe ikke lyst til å snakke om. I stedet stopper han og gleder seg over tavlene i trappeoppgangen i Niels Treschows hus med klokke og navn og kontornummer.

Slik kan det gjøres
Så bærer det til Sophus Lies auditorium, som er pusset opp helt i pakt med sitt opprinnelige utseende. Klappsetene i auditoriet er blant annet trukket i tjukk blå autentisk skai.

- Utrolig slitesterkt, bedyrer Bøe, som også er begeistret for benkene i vestibylen utenfor. Og for askebergene, selv om disse ikke lar seg benytte i et røykfritt 90-tallsuniversitet.

«Brutale Blindern» er Bøes betegnelse på den litt røffe stilen, som preger Vilhelm Bjerknes` hus spesielt. Her er mye bevart som det var. Detaljer som drikkefontener og søppelbøtter ikke uteglemt.

Disse bygningene som hører til Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet ble sluttført i - og var de siste som ble spesialdesignet ved universitetet. Senere har det blitt for dyrt. Det nye Helga Engs hus er slett ikke stygt, synes Bøe, men ikke desto mindre et «konsulentprodukt».

Nytt blikk
En tur gjennom campus med Bøe gjør at man ser detaljer, man tidligere ikke har lagt merke til. For eksempel at teakvinduer preger hele Blindern eller at lyktene utenfor HF, senere serieprodusert som Blindern parklykt, er små kunstverk, og at bokstavene med navnene på bygningene er spesialdesignet og meget vakre i seg selv.

Kollegiet avgjør

Opprinnelig skulle Kollegiet ha behandlet Universitetshistoriske interessante interiører og utstyr som egen sak på kollegiemøte 20. mai, men saken ble utsatt. Styringsgruppen for registreringen, som i fjor kom med en rapport om saken, har fremmet en rekke konkrete frednings- og bevaringsforslag. Universitetsdirektørens forslag til kollegievedtak er langt rundere formulert. Forslaget legger opp til at særlig verdifulle interiører kan vedtas fredet ved kollegievedtak, men understreker at hver sak må behandles separat. Styringsgruppen ønsket seg en fast førsteamanuensisstilling med ansvar for antikvarisk pleie av bygninger og utstyr, besatt av en kunsthistoriker. Stillingen skulle, ifølge dem, være et sentralt ansvar - og ikke spise av Avdeling for kunsthistories undervisningspersonale. Dette forslaget får ikke bifall i Universitetsdirektørens forslag til kollegievedtak.

AUTENTISK KONTOR: Universitetssekretær Baisha Lius kontor i Niels Treschows hus er ekte 60-talls.

RIKTIG: - Sånn kan det gjøres, synes kunsthistoriker Eirik T. Bøe og viser fram de restaurerte setene i Sophus Lies auditorium.

BLINDERN PARKLYKT : Denne lykten ble designet for Blindern, og senere serieprodusert.

VAKRE BOKSTAVER: Selv bokstavene på bygningene er spesialdesignet.


Innhold i Uniforum nr. 9 - 1997

Publisert 29. mai 1997 15:25 - Sist endra 1. sep. 2014 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere