Innhold i Uniforum nr. 9 - 1997
Kollegiets vedtak om et senter for multimedieforskning viser at universitetet her ser framover, skriver førsteamanuensis Arild Bomann i denne kronikken.
Kunnskap etterspørres stadig mer i informasjonssamfunnet. Data- og elektroniske telekommunikasjonssystemer øker nå yteevnen så kraftig at bilder, lyd og tekst kan bearbeides og formidles med en kvalitet som etter hvert måler seg med eller overgår tradisjonelle massemedier, som fjernsyn. Mange tidligere forskjeller mellom medier og bruksformer utviskes, og nye muligheter oppstår. Ny kommunikasjon og multimedieformidling betyr at bilder, lyd og tekst brukes i faglig arbeid og undervisning. Som en hjørnestein i norsk kunnskapsproduksjon vil Universitetet i Oslo trenge å dokumentere forskning og undervisning til bruk i de nye høykvalitets formidlingssystemene.
Et blikk bakover
Tidlige publikasjonsformer i forskningen tok
også tidlig i bruk nye virkemidler og medier for formidling, både i
dokumentasjon, pedagogisk og estetisk utforming. Grafiske teknikker finnes brukt
i tidlige, før-gutenbergske forskningsdokumenter. Også senere
forekommer forsiringer av manuskripter, bruk av ikoniske tegn, visuell
strukturering av tekst og illustrasjoner, til dels av stor skjønnhet og
ofte dypt integrert i forskningsframstillingen. Forskningen har hele tiden
fortsatt å ta i bruk nye medier. På 1800- og tidlig 1900-tall, også
i vårt land, kom blant annet fotografi og film. Sammenliknet med disse
teknikkene ble tradisjonelle grafiske teknikker, kobberstikk, tresnitt, osv. som
i dag særlig brukes i bildekunsten, etter hvert utilstrekkelige for
forskningens og formidlingens krav. For eksempel viste det dokumentariske
fotografiet seg de tidligere illustrasjonene langt overlegne på mange områder.
Manglende tilgang til og bruk av slike nye teknikker og metoder ville på ulike måter ha betydd at forskningsvirksomhet og formidling ville ha stagnert. Det betyr ikke at tradisjonelle formidlingsformer og medier generelt overflødiggjøres av nye kommunikasjonsmidler. Tvert om er det svært viktig at etablerte former og medier kan ha fordeler som gjør overgang til en annen type formidling unødvendig eller til et tilbakeskritt. Det betyr likevel ikke at forskningsmiljøene som helhet kan se bort fra behovet for å utvikle bruken av stadig nye framstillings- og formidlingsformer. Den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør dette særlig aktuelt. Kunnskapsinstitusjoner som ikke følger opp her, vil kunne miste muligheter for at deres forskning og undervisning, deres forskere og studenter og samfunnet omkring kan ta del i kunnskap og i faglige samspill basert på nye arbeids-, framstillings- og formidlingsformer.
Framtidsrettet vedtak
Kollegiets vedtak om et senter for
multimedieforskning viser at universitetet her ser framover. De mediefaglige
enhetene ved UiO har avansert utstyr som gjør at det nye mediesenteret
kan starte uten de store ekstra kostnadene som ellers ville vært nødvendige.
Det gjelder både opptak, bearbeiding, datasystemer og -nettverk/-kraft,
digital og analog formidling via internett, supernett, satellitt, etersystemer,
osv. På disse områder har UiO ligget på høyde med eller
foran mange universiteter i andre land. Det har et bedre utgangspunkt enn mange
andre for å delta i den kommunikasjonsutviklingen som vil berøre
kunnskaps- og formidlende institusjoner framover. Viktig for den videre
utvikling vil være samspill mellom de funksjoner som trengs for at et
senter skal være levende og produktivt, nøkterne, men effektive
spesialrom, og samlokalisering av de mediefaglige enhetene.
Den nye kommunikasjonsutviklingen setter nå sitt preg på de mediefaglige enhetenes arbeidsoppgaver. Disse utvikler seg på bakgrunn av nye behov i UiOs forskning og undervisning og de nye teknologier samtidig som de også produserer stoff som oppfyller kvalitetskrav fra for eksempel NRK. Grunnleggende i dette er et tett samarbeid med fagmiljøene innenfor universitetskulturen.
Formidling med nye medier
For å gi et bilde av hvordan
dette foregår, skal vi her gi en kort oversikt over virksomheten ved en av
disse enhetene: Mediekultur/Tv Forum er knyttet til Utviklingsseksjonen, USIT i
Informatikkbygningen. Den har fagfolk med bakgrunn i kommunikasjon og forskning
innenfor samfunnsvitenskap, og i humaniora. Universitetets fagmiljøer kan
hente bistand i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med prosjekter.
Virksomheten siste år spenner over et bredt spekter.
Noen eksempler: fjernveiledning, -undervisning, digitalt språkarkiv, internett, NRK
Enheten er koblet til internett/telenett, NRK, osv. slik at direkte sendinger til for eksempel skoler, andre universiteter, samkjøringer med elektroniske klasserom, osv. kan gjøres, blant annet i tilknytning til de store utdanningsreformer som nå bygges ut i vårt land. Det er også gjennomført veiledning der en universitetslærer kan veilede hovedfagsstudenter ute i landet via bildetelefon, og teknisk medvirkning og dokumentasjon av virtuell virkelighet-prosjekter og konferanser. Sammen med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier gjennomføres nå et omfattende prosjekt med å gjøre store mengder språkvitenskapelig materiale tilgjengelig på CD-rom. Slik digital lagring og formidling gir muligheter for dramatiske forbedringer i arkivering og tilgjengelighet av forskningsmateriale.
Siste år er det gjort omfattende dokumentasjoner fra Universitetets Faglig-pedagogiske dag, fra Humanioradagene, opptak med forskningsveteraner som Arne Næss, Egil A. Wyller, osv. Det gjøres produksjoner fra laboratorie- og forskningsvirksomhet, også for NRK som ikke har spesialutstyr for dette. I samarbeid med Institutt for statsvitenskap produseres for tiden en serie analyser av lokaldemokrati. Slikt materiale vil kunne brukes i ulike typer formidling, både via telenettverk, eter, satellittsystemer, osv. I samarbeid med De nasjonale forskningsetiske komiteer og NRK er det produsert en dokumentasjonsserie om lekfolk-konferansen om genmodifisert mat, som er kringkastet. Gjennom et samarbeid med andre høgskoler, forsknings- og kulturinstitusjoner har UiO også adgang til å sende undervisning og fagstoff direkte via NRK2 i Kunnskapskanalen. For eksterne forskningsinstitusjoner er det blant annet produsert et kunstprogram for Norges forskningsråd om «Det provoserende bildet».
Forskning, utvikling og praktiske prosjekter
Samspill mellom
forskning, utvikling og praktisk, empirisk materiale er viktig. Mediekultur
oppsto i tverrfaglig kommunikasjonsforskning og undervisning, først ved
Instituttet for sosiologi, etter hvert i samarbeid med fagmiljøer på
ulike fakulteter og områder. I tilknytning til formidling foregår
også for tiden forskning- og utviklingsprosjekter. Et av dem bygger på
data om publikums reaksjoner på cyberkultur og virtuell virkelighet, blant
annet arbeider en student med hovedfagsoppgave i sosiologi på dette. Et
annet prosjekt er et utviklingsprosjekt om den elektroniske hovedvei i lokalmiljøet,
i samarbeid med boligorganisasjoner og Telenor Forskning og Utvikling, om ny
bruk av mediesystemer i boligområder, og om brukernes muligheter for
innflytelse på slike systemer.
Bilde/lyddokumentasjonen av UiOs forskning, undervisning osv. vil være en viktig del av UiOs egen «input» til multimedievirksomheten i laboratorier, og slike elektroniske nettverk i inn- og utland. Uten slik innsats vil multimedielagene bare kunne arbeide med andres materiale, ikke UiOs eget. Eller de ville mangle substansielt stoff. Det ville ikke bare svekke relevansen av virksomheten i det vedtatte senteret. Det ville svekke universitetets muligheter for å ta del i de omfattende kommunikasjonsprosessene som de nye systemene åpner opp for, og som kan få stor betydning for forskere, studenter og for universitetet.
Formidlingsformer i utvikling
Dagens formidlingsformer er
viktige, men de er stadier i en utvikling som går videre. Det er viktig å
være klar over at høykvalitets bilde-, lyd- og tekstmateriale ikke
bare har én anvendelse, for eksempel én type sending eller i én
brukssituasjon. Ett eksempel på dette vil være den varige,
serverbaserte tilgang som brukere eller publikum vil kunne få til
forskningsmateriale og -resultater gjennom det nye elektroniske
universitetsbiblioteket. Allsidig formidling vil også være viktig ut
fra norske myndigheters satsing på en sterkere kunnskapsbasering av det
norske samfunnet i framtiden.
Arild Boman,
førsteamanuensis,
Mediekultur/Tv Forum
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere