Oldtidsgransker hedret

Innhold i Uniforum nr. 9 - 1997


Nylig ble det holdt et seminar i Athen over temaet «Magi i antikken», i Samson Eitrems navn. Professor emeritus Knut Kleve tilhører den siste generasjonen som opplevde Eitrem som lærer.

AV MARIT SCHULSTOK

Selv om Eitrem dekket de fleste områder innen klassisk filologi, er han mest kjent for sine studier innen antikk religion og magi. Han befattet seg mye med forholdet mellom religion og magi, et tema som også ble tatt opp på seminaret i Athen.

- Eitrem er en internasjonal størrelse. Når jeg forteller utenlandske kolleger at jeg er norsk, begynner de alltid å snakke om ham, sier professor emeritus Knut Kleve ved Klassisk og romansk institutt.

Kleve er ferskt hjemkommet fra seminaret med temaet «Magi i antikken» som ble holdt i Athen, i Eitrems navn. Kleve holdt innledningsforedraget om personen og vitenskapsmannen Samson Eitrem, som han også ble personlig venn med.

- Eitrem var svært gammel, nesten 94 år, da han døde i 1966. Studiene var hans liv og lyst helt til hans siste aften. Da han døde, lå hans bidrag til jungianeren Kerenyis festskrift ferdig på skrivebordet, sier Kleve.

Opplevde ham som lærer
Kleve er den siste gjenlevende som opplevde professor Samson Eitrem som lærer. Eitrem var egentlig pensjonist på den tiden, men han holdt noen kurser i romersk religion og papyrologi. Foruten en til, var Kleve alene i auditoriet med Eitrem.

- Hadde det ikke vært for disse kursene, ville jeg ikke kunnet drive med det jeg gjør i dag, sier Kleve. Dette til tross for at Eitrem var en ganske usystematisk lærer, som gjerne gikk gjennom de papyrusene med studentene sine som han selv i øyeblikket fant interessante.

På sitt kontor studerer for tiden papyrologen Kleve filmruller av papyruser funnet under utgravingen av Herculaneum. Han forteller entusiastisk at han nylig har vært med på å tyde en nyfunnet romersk komedie.

Nordens største samling
Eitrem løftet i sin tid det klassiske studiet i Norge opp på et internasjonalt nivå. Han grunnla den største samlingen av papyruser i Norden her i Oslo. Den teller nå over 2000 skrifter.

- Vi har akkurat funnet, blant samlingen på Universitetsbiblioteket, 200 papyruser som Eitrem i sin tid hadde stukket bort i sigaresker, sier en engasjert Kleve før han igjen bøyer seg over filmrullene. Det er mye å gjøre, flere tusen år etter at papyrusene ble forfattet.

KLASSISK PIONER: Knut Kleve ved Klassisk og romansk institutt (bildet) berømmer Knut Eitrem for å ha hevet nivået på det klassiske faget i Norge. (Foto: Ståle Skogstad)


Innhold i Uniforum nr. 9 - 1997

Publisert 29. mai 1997 15:25 - Sist endra 1. sep. 2014 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere