Lønnstrinn 61 til professorer

Innhold i Uniforum nr. 9 - 1997


Kollegiet går inn for at alle UiOs professorer skal få lønnstrinn 61 eller mer. Målet er å få til dette innen år 2000. Kollegiet ønsker også å lyse ut alle vitenskapelige stillinger i lønnsspenn.

Av Marianne Tønnessen

I dag har to tredeler av professorene ved Universitetet i Oslo lønnstrinn 55. I «Retningslinjer for praktisering av lønnssystemet ved UiO» går Kollegiet inn for å heve basislønnen for professorer til lønnstrinn 61, eller 386 000 kroner i året. Det anbefales også å lyse ut professorstillinger i et spenn fra lønnstrinn 55 til 61. Førsteamanuensisstillinger skal også lyses ut i et spenn på opp til seks lønnstrinn. Til nå er det stort sett bare teknisk-administrative stillinger som er blitt lyst ut i lønnsspenn.

- At vi lyser ut i spenn, betyr ikke nødvendigvis at søkeren skal få det øverste lønnstrinnet i spennet, men at muligheten er der, sier personaldirektør Grethe Fjeld Heltne.

Kollegiet ønsker også at alle som har vært ansatt i samme stilling de siste ti årene uten å ha fått lokal lønnsøkning, skal få sin innsats vurdert og eventuelt få lønnsopprykk.

- Dette gjør vi for at også de gode og trofaste medarbeiderne som ikke fremhever seg selv, skal bli vurdert, sier Fjeld Heltne.

Mer trynefaktor?

Nå skal retningslinjene drøftes med universitetets fagforeninger. Forskerforbundet er stort sett enige i retningslinjene:

- Men vi skulle gjerne hatt mer penger til lokale forhandlinger. Der kan vi gi folk den lønnen de er verdt, og det er det eneste rettferdige, sier fellestillitsvalgt Astri Ottesen i Forskerforbundet ved UiO.

Tjenestemannslaget ved UiO (NTL) derimot, er ikke glade for de lokale forhandlingene:

- På mange områder vil slike forhandlinger forsterke trynefaktoren, slik at de som sitter nærmest ledelsen, blir vinnerne. Dette oppfattes som urettferdig, og kan skape vondt blod i systemet. Rapporteringssystemet fungerer dessuten slik at det bare er suksessene og ikke fiaskoene som blir rapportert. Dermed kan man vedta lønnsøkning på feil grunnlag. Jo mer som fordeles sentralt, dess bedre, mener Øystein Ekevik, leder i lønnsutvalget i NTL. Han er også skeptisk til at alle stillingene skal lyses ut i spenn:

- Det blir urettferdig når nyansatte får høyere lønn enn dem som har arbeidet her jevnt og trutt i mange år, sier han. Likevel ser han at det kan være nødvendig å bruke slike midler for å få gode søkere for eksempel til jobber innen IT.

Både Forskerforbundet og NTL har en vente-og-se-holdning til at alle som har arbeidet ti år uten lokalt lønnsopprykk, skal bli vurdert. De er i utgangspunktet positive til ideen, men er redde for at potten til lokale forhandlinger dermed kan bli spist opp slik at det ikke er midler til andre som fortjener høyere lønn.


Innhold i Uniforum nr. 9 - 1997

Publisert 29. mai 1997 15:25 - Sist endra 1. sep. 2014 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere