Lingvist med drømmer og med tro på fakultetet

Nyvalgt HF-dekan:

Inne i en trang tarm av et kontor på Lingvistisk institutt sitter nyvalgt dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF), professor Even Hovdhaugen. For tiden jobber han på spreng for å avslutte sin del av det nordiske prosjektet – Språkvitenskapens historie.

Av: Gro Lien Garbo

Når Even Hovdhaugen om to måneder overtar som HF-dekan etter Bjarne Hodne, blir det mindre tid til fordypning i språklige emner. Men en lekkerbisken har han spart for å ha noe å kose seg med i ledige stunder. I fjor sommer besøkte språkforskeren Pileni - en øy utenfor Salomonøyene - så liten at den knapt finnes på noe kart. Når han får tid, skal Hovdhaugen få språket til øyas innbyggere ned på papiret. Han utelukker ikke at det også kan bli nye besøk til det tropiske paradiset.

– Hva ønsker Hovdhaugen å få til som dekan?

– Jeg vil få fakultetet til å fungere godt. Den nye omleggingen i fakultetsstyret er spennende, selv om jeg personlig skulle ønsket at styret var enda mindre.

Min rolle blir å binde fakultetet sammen. Dessuten skal jeg være talsperson for humaniora utad.

– Det var studentense stemmer som gjorde at du ble valgt. Du hadde ikke stor støtte blant de ansatte?

– Studentene og de administrativt ansatte ga meg et flertall av sine stemmer, mens et flertall av de vitenskapelig ansatte ønsket seg professor Nils Roll-Hansen.

– Hvorfor ville de heller ha ham enn deg?

– Min motpart var nok for en sterkere grad av lokal delegering, mens jeg ble sett på som mer sentraliserende. Det er vel også en riktig vurdering. Jeg mener at fakultetet skal ha en funksjon.

– Så instituttene har blitt for sterke?

– Nei, det mener jeg ikke. Desentraliseringen de siste årene har vært positiv. Instituttene har funnet sin form. Nå er det på tide at fakultetet definerer sin rolle.

– Hva er typiske fakultetsoppgaver?

– Fakultetet må ha både en samordnende og en kontrollerende rolle. Jeg mener for eksempel at det er fakultetet som skal bestemme hvilke stipendiater fakultetet samlet skal ha. Dessuten er det fakultetets oppgave å fange opp initiativ når det gjelder saker som går på tvers av instituttgrensene.

– Hva er ditt syn på programforskning via Forskningsrådet og EU?

– Jeg er opptatt av kvalitet og imot programmer for programmenes skyld. Samtidig vet vi et en del programmer kan føre til god forskning. Ofte er det viktig å komme med ideer før programmene blir fastlagt. EU-forskningen har jeg ikke så stor innsikt i ennå, men så vidt jeg vet er det ikke mye av den som dreier seg om humanistiske fag.

Hovdhaugen mener at humanister burde kunne brukes mye bredere på arbeidsmarkedet enn hva de har blitt til nå.

– Jeg vil gå inn for at vi markedsfører og synliggjør våre kandidater sterkere. Også når det gjelder formidling, må vi bli flinkere til å ta i bruk video og fjernsyn. Avisspaltene er vi humanister flinke til å benytte oss av.

– Hva er så interessant med humanister og humanistiske fag?

– Humaniora er mye mer interessant i samfunnet i dag enn hva det var for femti år siden. Da besto arbeid for de fleste av å svette og å bruke muskler. I dag dreier de fleste jobber seg om å sitte og flytte på språksymboler. Kommunikasjon og tekst er blitt hverdag for folk som tidligere brukte nevene. Dermed er dagens humanister spesialister på noe alle arbeider med. I tillegg har de humanistiske forskerne den styrken at de er gode problemløsere og flinke til å oppdage nye ting. Forskningen har lært dem å se ting i perspektiv. Man ansetter for eksempel ikke en engelsk filolog i næringslivet fordi han eller hun er perfekt i engelsk. Man ansetter vedkommende fordi man vet at hun eller han, ved siden av å kunne engelsk, er god til å analysere problemer, sier Hovdhaugen.

Selv ble han knapt valgt til dekan ved det herværende fakultet på grunn av sin interesse for et lite kjent språk på noen øyer utenfor Salomonøyene. Snarere var det vel evnene til å tenke nytt og til å være problemløsende som gjorde at Hovdhaugen fikk flertallet av stemmene ...

SYDHAVSØYA SOM DRØM: Professor Even Hovdhaugen kommer til å konsentre seg fullt om dekanjobben, men av og til vil han lengte til sydhavsøya Pileni utenfor Salomonøyene, der han har et språkprosjekt på gang. (Foto: PRIVAT, Fotomontasje: Ståle Skogstad)


Uniforum Nr. 8 1997

Publisert 15. mai 1997 20:36 - Sist endra 1. sep. 2014 13:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere